Pudderparadis

Snøkitingens Hawaii er i Varanger.

Snøkitingens Hawaii er i Varanger.

Trodde du snøkiting var en dyr ekstremsport bare for adrenalinsøkende ungdommer? Da kan du tro om igjen!


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Den Norske Turistforening (DNT)


- På Youtube er det 3-åringer som kiter, sier Anna Solvoll Rognmo (37). 

- Jeg blir nesten litt provosert av det, sier Siren Storli (35) og ler godt.

Frøydis Sjøvold suser avgårde langs Barentshavet og Kjølnes fyr ved Berlevåg.

Frøydis Sjøvold suser avgårde langs Barentshavet og Kjølnes fyr ved Berlevåg.

Læremesteren og eleven har en god tone. På Storkløftfjellet 358 moh midt mellom Berlevåg og Båtsfjord er det 50 nyanser av hvitt så langt øyet ser.

- Jeg startet for 1,5 måned siden, og kommer meg nå litt frem og tilbake. Å se og høre hva de erfarne kiterne sier på campen lærer jeg mest av. Det viktigste er å følge med på vinden. Selv om det er vindstille akkurat nå, kan det endre seg på kort tid. Vi er på fjellet, sier Siren.

- Kiting er en totalopplevelse. Deg selv, kiten, vinden, underlaget. Følelsen av å spille på lag med naturen. Å ha respekt for naturkreftene og la dem sette premissene, men samtidig temme dem og gli gjennom landskapet med bare linesus i ørene. Muligheten for å komme så langt på så kort tid. Full konsentrasjon, ren naturopplevelse, ikke tid til å tenke på hverdagens bekymringer. Frihet og mestringsfølelse, zen, adrenalin og endrofiner. Kiten er både et fantastisk miljøvennlig turredskap og et leketøy du skal ha respekt for, sier Anna.

Anna og Siren tar på seg sele og trapes, randoneeski og labber noen meter fra fylkesvei 889 og ut på snøen der det er nybegynnervind.  

- Det er gøy å mestre et annet element, men litt skummelt. Følelsen når jeg får det til, er fantastisk. Hver eneste gang! Anna, er jeg klar?

Siren får en liten dytt med beskjed om å få kiten opp klokken 12. Hun glir noen meter, kiten faller ned, og det er bare å starte forfra igjen. 

Det er starten på april, men snøen vil ligge her til langt uti juni. Det er en av grunnene til at Anna Solvoll Rognmo og samboeren Øyvind Stangnes elsker å bo i Vadsø og Varanger. De står bak Varanger kiteclub. Det er de som årlig arrangerer campen vi nå besøker, samt langdistanseløpet VAKE.  

Vær og føreforhold sjekkes ved frokost.

Dagens destinasjon diskuteres.

Frøydis Sjøvold laster inn bilen etter frokosten i Kongsfjord.

Frøydis Sjøvold laster inn bilen etter frokosten i Kongsfjord.

Øyvind Stangnes sjekker vindforholdene.

Jorill sjekker at linene ikke har surret seg og at kiten er klar til å fly.

Jorill sjekker at linene ikke har surret seg og at kiten er klar til å fly.

Norgesmester Frøydis Sjøvold fra Trøndelag koser seg på Storkløftfjellet 358 m.o.h.

Norgesmester Frøydis Sjøvold fra Trøndelag koser seg på Storkløftfjellet 358 m.o.h.

Storkløftfjellet ligger mellom Berlevåg og Båtsfjord på østsiden av Finnmark.

- Jeg startet med hanggliding, og er glad for den kunnskapen. Så fikk jeg øynene opp for snøkiting i 2001, som en av de første i Norge. For meg er Varanger verdens beste sted å snøkite, og stadig flere utlendinger kommer hit til snøkitingens Hawaii, sier Øyvind. 

Sola gløder og gir fregnefjes. Hyttefolket og politiet suser forbi på snøskutrene og ser nysgjerrig på lilla, røde og blå kiter som fargelegger himmelen.

- Når du er blitt flink nok, kan du få god fart. Det er like mye luft i en stor kite som i et småfly. Løftekraften er den samme, og hver line har 200 kilos styrke, sier Øyvind, før han forlater oss for å kurse en fersking.

Ei som ikke trenger noe mer kursing, er den nybakte norgesmesteren Frøydis Sjøvold. 47-åringen gjør seg klar sammen med tre andre godt voksne damer. Å rigge en kite når du kan det, tar ikke mer enn drøye 10 minutter. 

- Jeg har kitet endel på Hardangervidda, men her er det enda råere og villere. Bare se på fjellene rundt deg, det er jo utrolig vakkert. Du kan også ferdes over lange avstander i hele Øst-Finnmark. Nå som det også er puddersnø, er det rene badeforholdene på fjellet. Jeg kan leke og hoppe og bare kose meg.

Frøydis har snøkitet i 7 år, og har merket seg at mange mener det er en kostbar aktivitet. 

- En brukt kite kan du få for 4000 kroner, og så kan du selvsagt også få noen som koster fem ganger så mye. Du bruker randoneeski eller snowboard, og så trenger du en sele eller trapes og hjelm. Det du ikke trenger, er å bruke penger på heiskort. Og du kan kite der det passer deg, når det passer deg. Friheten er stor. 

kite013.jpg

TO TYPER DRAGER: Foil og tube-kite. Foilkitene har åpne celler foran. Når disse blir fylt med vind, får dragen en buet form og kan fly. Disse dragene kan kun brukes på snø. Tubekitene må fylles med luft ved hjelp av en pumpe. Denne dragen/kiten brukes både på snø og vann. Størrelsen på kiten varierer med vindstyrken.

Klesmessig er det heller ingen stor utgift, trolig har du alt du trenger fra før dersom du går på ski. 

- Jeg har på meg det samme som når jeg går på topptur, altså ullundertøy, skalljakke og en dunjakke i sekken. Jeg har gjerne litt mer varme sokker på føttene. Det er det eneste, sier Frøydis før hun starter sin største kite på 18m2. 

Hun er flere timeter unna oss før det har gått 1 minutt. Like etter henne gjør Jorill Døvle og Saga Svavarsdottir seg klare. De trodde snøkiting var en ekstremsport for adrenalinmennesker. 

- Det er bare så ekstremt som du gjør det til selv. For meg var det fint å starte med å lære seg å hoppe uten fart, deretter kan du selv styre farten. Kurset jeg hadde, var teori en kveld og så kiting i to dager. Bare der lærer du mye. Så er det bare å prøve seg frem, å takle vinden - enten den er svak eller sterk, sier Saga. 

Du trenger heller ikke være i vanvittig god fysisk form, men det hjelper å ha litt styrke i armer og lår.

- For å få kiten opp, må du nappe litt i den. Da reiser den seg selv. Jeg mestrer dette mer og mer, og vet nå til og med hvor himmelretningene er. Skal en vite noe om vind, må en kunne det, sier Jorill og suser ifra oss.

Anna har overlatt Siren til en annen kiter, slik at instruktøren selv kan få kjenne på snøen. Rundt oss er det mange skutere, bilene langs veien stopper for å ta bilder. For de fleste er det fremdeles spesielt å se snøkitere i Norge. 
- Målet vårt er få flere av de som elsker farten på skutrene til å bli nysgjerrig på kiting, og se at dette er et godt alternativ til fart og spenning!

Etter en times tid samles alle for lunsj, og det passet godt. For det ble nemlig uvær i kiteverden: Vindstille! 

Det er en konstant jakt etter passe god vind.

Det er en konstant jakt etter passe god vind.

AE7I3624.jpg

SNØKITE-FAKTA

HVA: En kiter blir dratt etter en drage (kite). På snø er det vanlig å ha ski eller snøbrett på beina.

HVOR: Sporten oppsto på slutten av 1990-tallet på Hawaii og i Frankrike. Norge er et av de største landene i verden innen snøkiting.

TO TYPER DRAGER: Foil og tube-kite. Foilkitene har åpne celler foran. Når disse blir fylt med vind, får dragen en buet form og kan fly. Disse dragene kan kun brukes på snø. Tubekitene må fylles med luft ved hjelp av en pumpe. Denne dragen/kiten brukes både på snø og vann. Størrelsen på kiten varierer med vindstyrken.

KITEVETT: Det er plass for både kitere, skigåere, skuterfolk, isfiskere, dyr og planter i naturen. Ikke kom noen av dem for nær. Vinden er lunefull, og selv erfarne blir overrasket. Den du møter kan også bli skremt av en kite som kommer for nær, selv om du har full kontroll. 

KURS: Varanger Kiteclub ved Øyvind Stangnes driver kitekurs i Varanger og har også årlige kurs i Alta. Det er helgekurs med teorikveld fredag og praksis lørdag og søndag. Det er også mulig å få privatundervisning. 

DNT: I løpet av vinteren arrangerer DNT Haukeliseter kitekurs hver helg og i ukedager. De tilbyr kurs til de fleste nivåer.

NETT: varangerkiteclub.wordpress.com

Alf Ove Hansen