Sosialkapitalisten
Ulrix01.jpg

Et litt levd liv og innsikt i samfunnets skyggeside, påvirker Håkon Ulriksen som bedriftseier. Han leier ut eiendom til alle, men profitt er ikke drivkraften.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


- Mitt eget liv var en lang fest fra jeg var 15 til 34 år. To av mine beste venner har drukket seg i hjel. Flere av mine tidligere venner og omgangskrets har vært og er narkomane.

Foran oss på DNBs kontor på Sortland i Vesterålen sitter en godt voksen mann og forteller om et usedvanlig liv. Fra ei mor som lærte ham arbeidsmoral til tøffe sjøfolk som sendte ham opp i masta på høye skuter mens de lo av ham. Han hentet tørrfisk og saltfisk fra alle fjorder i nord, før han haiket fra Honningsvåg til Gøteborg og ble vinduspusser. Deretter ble det mer fraktebåt og så slaktererfaring i Tromsø. Skolegang? Kun 9.klasse.

Tøft Nordsjø-liv

- Da jeg var 25 år, fikk jeg jobb i Nordsjøen. Det var både galt og rett. Hjemme i tre uker og én måned på. Du fikk tid til å «tørke opp» fra alkoholen mens du var på land. På jobb fikk jeg mitt første hjerteinfarkt, etter en knalltøff fritur. Jeg var 31 år og 120 kilo. Jeg ble fløyet til sykehus, og da tenkte jeg «dette går ikke». Nå er det enten eller. Og jeg klarte det uten hjelp fra noe eller noen.

Håkon Ulriksen er en kjent person i Vesterålen. Som Høyre-politiker, eiendomsforvalter og bedriftseier av liftutleie-firmaet Ulrix. Hans egen private historie legger han ikke skjul på, men han flagger den heller ikke offentlig i tide og utide. Likevel preger det ham hver eneste dag, både privat og på jobb. 

HARDT LIV: Han er snart 60 år og har sett livets skyggesider. Det har gitt noen hjerteinfarkt, en ødelagt finger og en annen som er borte. Sistnevnte har han bare følgende kommentar til «husk å betale gjelda di».

HARDT LIV: Han er snart 60 år og har sett livets skyggesider. Det har gitt noen hjerteinfarkt, en ødelagt finger og en annen som er borte. Sistnevnte har han bare følgende kommentar til «husk å betale gjelda di».

Sjekker sjokolade for alkohol

- Etter noen år var jeg på et møte for Høyre i Bodø. Jeg tok én lettøl til lunsj, og da sprakk jeg. Så lite skulle det til. Så holdt jeg på i ei uke, før jeg klarte å stoppe. Siden har jeg ikke rørt noe som ligner alkohol engang. For når jeg står på Polet og tar på en flaske, kan jeg forestille meg smaken. Jeg sjekker all sjokolade, at den ikke har alkoholsmak. Så lite skal det til. Min rus nå, er å holde meg aktiv.

For er det noe Håkon Ulriksen kan, så er det å jobbe. Å komme opp med nye ideer. Og å bry seg om andre. Han har mange utfordrende leietakere. Folk han vet nøyaktig hvordan har det.

- Jeg er noen ganger et større sosialkontor enn NAV. Jeg ser folks problemer, og kan ofte forutse hvordan det blir i kommunen fremover. Selv om jeg kan forstå situasjonen til mange og forsøker å hjelpe så langt jeg kan, så setter jeg også grenser. Jeg har plukket opp sprøyter etter leietakere, og sier «neste gang kommer jeg med stokk, og du får ligge ute». Jeg får respekt, blir trodd på og da ordner det seg.

FIRMA: En idé avløses av en ny. Det holder ikke å bare leie ut eiendom. UlriX-selskapene holder også på med lifter og oppbevaring.

FIRMA: En idé avløses av en ny. Det holder ikke å bare leie ut eiendom. UlriX-selskapene holder også på med lifter og oppbevaring.

Solside og skyggeside

Håkon Ulriksen leier ut til DNB, han leier ut til store firmaer og folk som lever på livets solside. De på skyggesiden føler han derimot et ekstra ansvar for. Noen personer kaller ham for en sosial-kapitalist. Han har penger, men det er ikke det som driver ham. 

- Å ha med folk å gjøre er både pluss og minus når en driver med utleie. Jeg liker jo folk, og en treffer flotte mennesker. Selvsagt er det ressurskrevende. Jeg har en bygård som gir 1,5 mill i inntekt - som jeg leier ut til en bedrift - og de ringer meg knapt. Jeg må ha 20 leiligheter for å få det samme, og de ringer mer enn én gang i døgnet, for å si det slik. Mange ganger ser enkelte leiligheter ikke ut. Det har vært steder som bare har hatt en gangsti, resten  har vært søppel. Mange har rasert leiligheten totalt.

Hos UlriX tar alle i et tak der det behøves, både sjefen selv og samboeren er ikke redd for få skit under neglene.

Hos UlriX tar alle i et tak der det behøves, både sjefen selv og samboeren er ikke redd for få skit under neglene.

Alle må ha et sted å bo

Det er mange utleiere som ikke vil ha krevende leietakere. Ulriksen ser forbi det å bare tjene penger. 

- De som er såkalt nederst på rangstigen må jo bo et sted. Så jeg tenker ikke bare profitt. Jeg er billig, og har også brukt masse penger på å sette istand eiendommer. Skulle jeg bare tenkt gevinst, hadde jeg vært mye råere.

Håkon Ulriksen har presentert en løsning for NAV og kommunen, men har så langt ikke fått gehør.

- Fremfor at NAV skal erstatte og erstatte, kan vi heller satse på «runde rom». Med rustfritt stål på bad og kjøkken, dører som tåler å bli sparket på og rom uten hjørner - sik at en ikke kan tisse i et hjørne. Ingen lytter. Jeg har sagt at snart har vi den første uteliggeren på Sortland. Ingen tror meg.

Ulrix07.jpg

Lett å få tak i stoff

For han ser det som få andre ser, og han ser det først. Tunge misbrukere flytter nordover. Unge mennesker som er rene, men som får tilbud om heroin. 

- Jeg har sett unge, flotte folk som havner utpå og ender i psykiatrien. Stoff er så mye lettere å få tak i, enn saksbehandlerne vet. Mange går ikke på NAV, for de har ikke gjeld. Helt til de får uvenner og havner i tøffe tak. Ingen våger å ta tak i dette, men disse sitter i leilighetene mine. Neddopet. For meg er disse personene syke, veldig syke. Men jeg kan snart ikke hjelpe mer.

En av de to telefonene ringer. Det er ferietid, så han passer både liftutleie-bedriften og eiendomsdelen av UlriX  «Dino-105, ta med en av dere. Nøkkelen ligger i…..De er så enkle å bruke at selv mor klarer det. Når du setter nøkkelen i skapet bak, skal nøkkelen stå på 1. Kjør ned labbene, skal du i kurven slår du på 2. Plages dere, bare ring. Hvor lenge? 1 dag, greit.» 

Holder seg aktiv

Håkon Ulriksen har bygd seg sakte, men sikkert opp til å bli en stor bedriftseier og påvirker i Vesterålen. Da han flyttet tilbake til Bø i Vesterålen i 1991, jobbet han på fiskebruket som maskinist på fryseriet. For å holde alkohol-tankene unna, var aktivitet eneste løsning. Han kjøpte en gammel kafé, som han pusset opp.. 

- Det er min rus, å være aktiv, å komme med nye ideer. Jeg står opp klokken 5, og holder meg i ånde hele dagen. Jeg fikk kafeen billig, og satte den i stand med materialer jeg fant på opphørssalg og andre steder. Etter det bygde jeg meg opp litt etter litt. I dag har jeg 130 leiligheter og 18.000 m2 jeg leier ut på Sortland og i Bø.

Han har også et liftfirma, som ble startet da han innså at han trengte det så ofte at han like godt kunne starte et firma. I det store lokalet er også den siste ideen iverksatt: Utleie av små lagercontainere. Flere borettslag og privatpersoner har allerede leid dem. 

Ulrix03.jpg

Blir gal av internett

Han har hatt ulike bankforbindelser, men er nå fornøyd med DNB - selv om den gamle rådgiveren nylig gikk av med pensjon. 

- Nettløsninger blir jeg gal av! Jeg må se kontakten min i blåøyet, og kunne ringe vedkommende når som helst på døgnet. Trenger jeg lån til en eiendom, er det nåde dem om det ymtes om egenkapital. Jeg selger ikke inntekt for å få det. DNB kjenner meg godt, og presenterte meg i god tid for min nye kontakt Espen Lundbakk Andreassen. Hadde jeg ikke likt ham, hadde jeg forlatt DNB. Men Espen stiller opp, også når han er forkjølet, sier Ulriksen og knegger godlynt.

Han er snart 60 år, men har ingen planer om å roe veldig mye ned. Selv etter to hjerteinfarkt, en ødelagt finger og en annen som er borte. Sistnevnte har han følgende kommentar til «husk å betale gjelda di». 

Ulrix06.jpg

Buchardt, ring meg!

Etter en tøff start på livet og noen omstarter, har han nå mye som gir glede. En samboer som tar i et tak som ham selv, og nå også skal være aktiv i firmaet. I garasjen står det en Chrysler fra 1948 som skal mekkes på. Harleyen skal få kjørt seg, og i høst blir det mc-ferie i California. Der vil nok nye forretningstanker klekkes ut.

- Det holder meg nykter å være i ånde. En av mine siste ideer er Smart-hotell i Vesterålen. Så dersom Arthur Buchardt eller andre hotell-konger leser dette, ta kontakt!


Ulrix09.jpg

HÅKON ULRIKSEN

Bor: Bø i Vesterålen

Alder: 59,99

Utdanning: 9.klasse, autodidakt

Tittel: Daglig leder for UlriX Eiendom AS, UlriX Invest AS. UlriX Liftutleie AS og UlriX Personal AS.

På nett: ulrix.info


Ulrix08.jpg
Alf Ove Hansen
Den omreisende tesalongen

En spermhval fikk Elisbeth Fauske til Vesterålen, men det var lidenskap for te og kaker som fikk Oslo-kvinnen til å bli i nord.

Da gründeren ville finansiere bedriften ble hun bedt om å finne seg en mann, slik at hun kunne betjene et lån.

Min Nord-Norge-lidenskap begynte da jeg var 16 år. Jeg var så opphengt i hvaler, at jeg nesten hadde en diagnose.

På en hvalsafari fikk jeg se spermhvalen, og da sa jeg til meg selv «En gang skal jeg bo ett år i Nord-Norge».
— Elisabeth Fauske

For drøyt sju år siden gikk drømmen i oppfyllelse for Oslo-kvinnen. Med få eiendeler var hun på plass. Uten sertifikat. Noe som kan være vanskelig når bussene sjelden går, og en planlegger en omreisende tesalong i campingvogn.

Lappen ble tatt.

- Jeg var ikke et naturtalent, for å si det slik. Etter 15.000 kroner sluttet jeg å telle….


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


Midtlivskrise som 27 åring

Selv om 43-åringen kommer fra en kaffedrikkende familie, liker hun selv bare lukta. Te hadde alltid vært interessant og godt, men ikke som en levevei. Det var kunst som var planen, men etter en «midtlivskrise» i tjueårene innså hun at viljen til å bli kunstner var større enn talentet. Så hvorfor ikke starte tesalong? Men først måtte hun ha mer kunnskap, og Elisabeth er ikke typen som gjør ting halvveis.

- Jeg dro på tetur til Sri Lanka. Den engelske importøren og reiselederen var først skeptisk til at jeg skulle være i landet ut over turens to uker, men gikk med på det, forteller hun.

Plantasje-jobb

De neste månedene bodde hun hos en teplantasje-eier, jobbet på to plantasjer og et te-meglingsfirma. Så satte dyr husleie og annet en stopper for tesalong-planene i Oslo. I stedet var hun to år i England, på et tehus. Deretter en 8-16-jobb på Freia. På privaten bakte hun, og hadde afternoon tea med kaker, scones og sandwicher for venner. Så bestemte hun seg for å slutte å sanke voksenpoeng. Nå skulle Nord-Norge oppleves. Tedrømmen var i en eske, men en dag drakk hun te med en galleri-eier i Bø i Vesterålen, som sier «Hadde det ikke vært artig om du kunne arrangert et teselskap under Regine-dagan?». 

Bettys08.jpg

Krokett og kake

Det kunne absolutt være artig. På kort varsel kom det frem tynne porselenskopper, ikke papp eller annet, slik at du smaker teen, ikke koppen. Tekanner, te og vannkoker kom på plass. Kakeoppskrifter fra England ble hentet frem. Bø-låven ble pyntet med vimpler, bord fikk blondeduker og i hagen var det krokett.

Afternoon tea var kommet til Vesterålen.

- Nordlendingene fikk ikke sine elskede kremkaker. Jeg er nemlig ikke så glad i slike. Kaffe- og valnøttkake og sitronkake ble likevel en suksess, for de liker jo kaker uansett. Jeg kjørte ekstatisk hjem. Både å servere te og servere kaker ga meg et stort kick.

Betty’s tesalong var født. Hun ble etter hvert også med i en-kvinne-nettverket «Kvinnene fra havet». De gjør hverandre synlige, arrangerer marked sammen og selger hverandres produkter - som er alt fra Alveland-såper til kunst fra Siv Johansen. 

Campingvogn ble også kjøpt inn og fikk 50-tallslook, i stil med eierens smak. Elvis og flamingoer skal ta vekk noe av temytene.

- Jeg ville få vekk stemplet om te, damer, ulltepper, alternativ tankegang og slanke-te. Hva er greia? Drikk te fordi det er godt. Og ikke trekk teen i fislunkent vann.



Jeg har drevet rovdrift på meg selv, og en må på et eller annet tidspunkt hoppe ut i det med begge beina. Her i huset som jeg nylig har kjøpt, blir det et skikkelig produksjonslokale i førsteetasjen fra i høst, sier Elisabeth og tar oss med på en omvisning.

Her er det skifterom, eget toalett, melmøll-feller, bakemaskiner, flere kjøleskap og verdens fineste utsikt mot Vesterålens spisse fjell. For det er mange krav som stilles til matlaging. Krav stiller også banker når en som enestående skal ha lån. Elisabeth har gått hoderystende ut av møter. Derfor var overraskelsen stor da hun fikk ja hos DNB.

«En sånn streng bank»

Betty’s ble kombinert med ulike deltidsjobber, som så mange andre gründere gjør i startfasen.

- Jeg trodde DNB var en sånn streng bank, men Ove Johan Terning var en fantastisk kundebehandler, og jeg fikk lån.


Det var andre som sa til meg at jeg burde få meg en mann, slik at jeg kunne betjene et lån.
Men jeg kan jo det alene!

Bettys10.jpg
Bettys11n.jpg

Selger te og «Kakegaffel»

Flaks er ikke invovlert i suksessen. Målrettethet er stikkordet. I sommer har hun hatt kafé seks dager i uka på Galleri Uvær på Hadseløya i Vesterålen. Her er det også kafé resten av året på søndager. Ellers drar hun rundt i Nord-Norge både med og uten campingvogn, med kaker og te på markeder, messer og festivaler. Hun tenker også alternativt, for å ha flere bein å stå på. 

- I fjor ga jeg også ut boka «Kakegaffel» i 1500 eksemplarer, som har solgt godt. Lokale bokhandlere selger den, samt at jeg selv sender den ut. Her er oppskrifter på favoritter som Elvis-kaka, rose-kake og Matcha-kake, basert på den japanske, grønne pulverteen. Jeg har også ulike produkter som tekopper og handlenett.

Så har hun også selvsagt masse ulike tesorter til salgs. First Flush Darjeeling, som vi er så heldige å få smake, blir for kostbart å selge. Markedet i nord er ikke helt modent for denne eksklusive te-varianten ennå. Hun selger derimot bra av både Keemun og Smørblid. All te importeres fra Tyskland. 

- Jeg har også gode kontakter i Kina og Japan, og ønsket er å selge mer ren te fra utvalgte teplantasjer og tebønder, men da må jeg importere virkelig mye og markedet mitt må være mye større. Vi får se… 

Bettys07.jpg

Grønne te-drikkere

Målet er uansett fremdeles å overbevise kaffefolk at te er mer enn Lipton, og øke kunnskapen. Mange sier for eksempel at de ikke liker grønn te. 

- Da mistenker jeg at de har trekt den på mer enn 80 grader og i alle fall latt den trekke for lenge. Riktig trekketid er viktig med tanke på hvor mye aroma og smak som trekkes ut av teen. Trekkes en te for lenge kan den smake bittert.

En grønn te skal trekkes mellom 1-3 minutter, mens en sort te kan trekkes mellom 2-6 minutter avhengig av type.

Kunnskapen deler hun gratis. Å prissette egne kaker er derimot vanskelig. Når prisene økes litt hvert år, får hun av og til høre at «husk, du er ikke i Oslo nå»

-  Kundene ser jo ikke all jobben bak, men de må huske at de betaler jo for mer enn en kopp te og et stykke kake. Det er opplevelsen og stemningen jeg skaper, te-kunnskapen som formidles og at alle kakene er bakt fra grunnen med skikkelige råvarer, som ekte vanilje og meierismør. Målet er ikke bare å tjene penger på kaker og te, men å skape en god stemning og historier bak hver kake. Jeg har en lidenskap og en tanke bak absolutt alt jeg gjør.

Bettys09.jpg

Blir Tea master

Nå har Elisabeth Fauske levd Nord-Norge drømmen i sju år. Savnet etter Oslo er der, og hun har aldri vært så Oslo-patriot som nå - selv om hun elsker Vesterålen. Og spesielt de lave levekostnadene. De kan hovedstaden aldri hamle opp med. 2020 er året da hun går inn med alt hun har. 

- Enten må jeg gi alt, eller gi opp. Jeg skal fullføre «Tea Master»-utdanningen i England. Jeg blir en sommelier innen te. Den skal jeg bruke på mange ulike måter over hele landet. Jeg sier ikke mer nå. Så skal jBetty’s omreisende tesalong ut til flere. Kanskje blir det også en nettbutikk hvor for teen.

- Og hva er den helt store drømmen?

- En barnslig drøm er Betty’s tesalong som franchise over hele landet!

Bettys05.jpg

FAKTA

BETTY’S TESALONG

Hvem: Elisabeth Fauske 43 år fra Oslo, bor på Melbu

Hva: Omreisende tesalong, både i campingvogn og som pop-up

Hvor: Nord-Norge, men kan reise over hele landet

Kafé: Søndager på Galleri Uvær i Vesterålen, utvidet i sommersesongen.

Facebook: bettystesalong






Alf Ove Hansen
Det er ikke den ting jeg ikke kan fikse med Leatherman og ambulansevest
Loppa06.jpg

Å jobbe på ambulansebåt i et av landets mest utsatte havområder, er ikke for pyser.

De blir noen ganger skremt på havet langt unna lege og sykehus, men mener likevel de har drømmejobben.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Ambulanseforum


Øksfjord/Hammerfest/Nuvsvåg 

- Ligger du godt? Du var lett som en fjær, men litt lang! Skal se om jeg ikke får dyna rundt beina på deg likevel.
Latteren sitter løst om bord på M.V. Asheim. Kim Gøran Pedersen gjør prosedyrene som kreves når en mistenker et hjerteinfarkt.

Ambulansefagarbeideren var på bil i Alta de fem første årene, de fem siste har han satt sjøbein. Snart sitter også sjøspråket; lugar, ikke soverom, dørk, ikke gulv.  

Loppa05.jpg

Pasienter i tre kommuner

Nå skal pasient Rune Bye tas vare på de neste to timene, før kolleger i Hammerfest overtar. 

- Jeg har vært om bord her før, som barn ble det noen brukne bein. I dag følte jeg et trykk over brystet, og tenkte at det var best å få det sjekket, sier Rune.

I tillegg til jobben på en fiskefôrfabrikk, er 38-åringen også brannmann og akutthjelper. Han vet at slike symptomer skal en ikke ta lett på. Nå er han glad for neste transportetappe.

- Legebåten er en så viktig ressurs, og har berget så utrolig mange liv opp igjennom årene. De som jobber om bord er rutinerte, og kompetansen uvurderlig.

Båten betjener kommunene Loppa, øya Hasvik og fylkets største by Alta. Båten er stasjonert i Øksfjord, Loppas største tettsted med 500 innbyggere. Kim Gøran kjenner mange, om ikke de fleste av pasientene. Da han flyttet hjem til Øksfjord, var han også forberedt på å møte nære familiemedlemmer i en jobbsituasjon. Før vi dro fra land, fortalte han om en brå start. 

Lege Ville Lande Borring konfererer med Hammerfest angående en pasient.

Lege Ville Lande Borring konfererer med Hammerfest angående en pasient.

Leatherman og gode ideer

- En nær slektning ble syk bare et par uker etterpå. Det var tøft. Det tok noen minutter før jeg fikk summet meg, men så var det på en måte greit. Da var det å følge godt innøvde rutiner.

Prosedyrer må en ellers ofte se litt bort fra når bølgene går hvite. Kim Gøran får bruk for alt han kan, og ikke minst evnen til å improvisere. De har fraktet pasienter på stoler, traktorskufler og startet biler uten nøkkel. En liten titt rundt i båten avslører at den er utstyrt med alt standard ambulanseutstyr og litt mer, som skredsøker, søkestikker, fjellduker og klargjorte sekker for søk og redning i terreng. 

- Vi har noe utstyr som du ikke finner i biler, men det er mengden som setter alle nykommere litt ut. Vi assisterer ofte leger med å sy, kateterisering og ja, vi er en sykestue på havet. Vi har plass til to bårer og 44 passasjerer. På det meste har jeg hatt seks pasienter.

Men med Leatherman og ambulansevesten, er det ikke den ting jeg ikke kan fikse

sier Kim Gøran med et lunt smil.

Er ikke fartøysjef

Båten legger fra kai og setter kursen mot Hammerfest. I dag går de indre led tur/retur på grunn av vestlig stiv kuling. Normal rute er 40 nautiske mil, i dag blir det sju mer. Turen vil ta rundt to timer. Legebåten tok sist år nesten 300 oppdrag, gikk totalt én runde rundt jordkloden og hadde ikke ett eneste avvik.  Det er skipper Martin Jensen som er fartøysjef. Han bestemmer når været er godt nok til å legge i vei, og hvilken rute som skal velges. På bil var det Kim Gøran som hadde den tittelen. 

Kim Gøran er den eneste av tre om bord som er ansatt av Finnmarkssykehuset. Han har det medisinske ansvaret om bord, men har ingen formell maritim kompetanse. 

- Vi har et tett og fint samarbeid på båten, og er et godt team. Sjøfolkene har også trening med det medisinske. Jeg har selvsagt ansvaret for pasienten, men jeg kjenner ikke farvannet, og kan heller ikke vite om denne kaia er mulig å legge til eller andre x-faktorer som tar tid å finne ut av. Dersom slik kunnskap forsvinner i en anbudsprosess, er det ikke bra.

De ansatte jobber nordsjøturnus. Kim Gøran Pedersen snakker med kona (her på topptur) på mobilen i ny og ne, og bor også hjemme når de ikke er på oppdrag. Matros Hans Ulrik Bårdsen har familien hjemme i Alta, halvannen time unna.

De ansatte jobber nordsjøturnus. Kim Gøran Pedersen snakker med kona (her på topptur) på mobilen i ny og ne, og bor også hjemme når de ikke er på oppdrag. Matros Hans Ulrik Bårdsen har familien hjemme i Alta, halvannen time unna.

Kan være skremmende

Han har lært seg å bli trygg på havet og å stole på skipper og matros, men det har krevd tilvenning. 

- Det kan være skremmende. Den som sier noe annet, snakker vel ikke helt sant. Du er så langt unna både lege og sykehus. Én ting er været, men du blir også på en måte presset til å gjøre tiltak du kunne ha ventet med andre steder. For meg er det uansett drømmejobben, selv om en til tider må være litt cowboy!

Kim Gøran overvåker Rune. På broen har skipper Martin overblikket, kursen som går nært land gjør at pasienten får det litt mer behagelig på turen. 32-åringen er vokst opp på havet, med en bestefar som også styrte ambulanseskuta. Selv har han tidligere seilt som styrmann på store oljetankere rundt om i verden.

- Havområdet jeg nå går på med ambulansebåten, er en av - om ikke den mest - værharde strekningen i hele Norge. Navigeringsmessig er det ikke vanskelig, men når du kommer ut fra Øksfjord, kommer Storhavet rett inn. Du har ingen holmer å gjemme deg bak, og Grønland er neste stopp.

Martin kjenner, som de andre skipperne til Loppa legeskyss, farvannet ut og inn. Det betyr også at han vet hvordan havstykkene skal krysses på rett måte i båtens marsjfart på 25 knop. Du må kjenne sjø og viker, kunne tolke skyer og vindretning for i det hele tatt å vite om en skal legge fra kai, andre ganger for å komme raskest mulig frem. Det kan stå om minutter og kvarter for pasienten. 

Loppa10.jpg

Fall på 15 meter

- Yr bruker vi ikke mye. Her må vi se ut vinduet.

Til Hasvik bruker vi for eksempel 40 minutter i grei fart. På det meste har det tatt 1,5 time. Vi har avbrutt noen turer på vei dit, da bølgene ble for store.

Bølger vet både Martin, Kim Gøran og matros Hans Ulrik alt om. En av de verste turene opplevde de sammen, heldigvis uten pasient.

 
Vi bare så en gigantisk bølge bygge seg opp rett foran oss og bare visste at den kommer vi ikke unna. Fallet ned var på 15 meter.
 

Da var jeg faktisk litt redd, men da var det var ekstra trygt å vite at båten faktisk er bygget for 6G, forteller Martin.

Hvem kan vi ringe?

Nå er det anbudstid, og i det nye anbudet er kravet at båten skal tåle 1G. Martin vet at han ikke sier ja til å jobbe på hvilken som helst båttype.

- For meg er det viktig at jeg er trygg på båten, som tross alt skal takle svært utfordrende værforhold. Jeg har sett hvor tøft det kan være, og vil ikke jobbe på ambulansebåt for enhver pris.

Både han og matrosen har i snart to år hatt livet på vent. De vet ikke om de får fortsette, og føler at de er i limbo. Duoen tenker at det ikke er hvem som helst som kan ha jobbene de har. 

- Du må interessere deg for helsevesenet, for her hjelper du til med mye og får en unik kompetanse som det tar år å bygge opp. Det er ikke hvilken som helst maritim person som kan gå inn her. Vi bruker for eksempel vår lokalkunnskap i kritiske hendelser. Hvis en person i en bygd uten vei trenger hjelp, hvem kan vi ringe i nærheten som kan hjelpe oss og hvordan løser vi logistikken? Det har vi gjort mange ganger.

Vi er midtveis til Hammerfest, og over det verste havstykket for denne gangen. I sykestua brukes humor for å lette på alvoret. Matros Hans Ulrik sjekker at alt er som det skal i maskinrommet. To motorer på 1000 hk hver krever stell. Som erfaren fisker har han kontroll på det meste. 48-åringen har selv vært bruker av legebåten da han bodde i Nuvsvåg, og det har alltid vært en trygghet.

Loppa11.jpg

Nå som jeg jobber på den andre siden, må jeg faktisk skryte av meg selv og folkene om bord. Vi gjør en formidabel jobb.

- Har du selv fått bruk for førstehjelpskunnskapene?

- Ja, jeg har blant annet utført HLR på min egen mor. Dessverre sto ikke livet hennes til å redde.

Loppa08.jpg

Ikke dekning i nødnett

Kim Gøran tror mange, og også lokalbefolkningen, ikke helt forstår hva mannskapet på tre på legebåten faktisk gjør. 

- Vi berges på grunn av mye mer enn det medisinske. Samspillet mellom oss tre på båten gjør at liv reddes.

- Vi har jo taushetsplikt, så det er jo ikke mulig å fortelle alt om arbeidsdagen, sier han. 

En vårdag skulle de ut til ei veiløs bygd. Legebåten er 18,5 meter, flytebrygga 2 meter. Det var isete på baugen og flytebrygga, vinden ulte. Kim Gøran hoppet på land. Det blåste så mye at båten ikke kunne komme inn igjen, og de ble nødt til å skjære fortøyningen. Pasienten hadde brystsmerter, og måtte til sykehus. Det var ikke dekning i nødnett. Pårørende ble sendt ut i terrenget for å hjelpe til med å etablere kommunikasjon. 

- Vi måtte ha helikopter for å få både oss og pasienten ut. Sea Kings reaksjon da vi oppga posisjon:

«Vanskelig tilgjengelighet. Vi må ha et område på 30x40 meter uten hindringer.»

«Her er det 18x18 meter», var svaret jeg ga dem forteller Kim Gøran.

Løsningen ble å rydde området for garn, rigge seg til og håpe på det beste. Pårørende var bærehjelp, og etter god innsats kom de seg alle fra øya. 

Loppa09.jpg

2 skadde, 1 hjertestarter

Også i båten handler det om å tenke raskt og bruke ressursene en har. Kim Gøran fikk en gang inn to personer med høyspentskade, men hadde bare en hjertestarter. 

-  Jeg koblet opp pads på begge, etablerte I.V., startet væskebehandling og tenkte «hvem trenger hjertestarteren mest»? Så fulgte jeg med på begge, og improviserte med tilgjengelig utstyr. Det var ingen tid til å hente lege. Da kjenner du at du lever! 

Vel fremme i Hammerfest, kommer ambulanse for videre transport til sykehuset. Alle i Vest-Finnmark sokner hit. Også pasienter fra fylkets største by Alta hentes i legebåten, når veien over fjellet er stengt og ingen fly kan ta av. Matros Hans Ulrik hjelper til med å få båra av. Mannskapet tar så sin pålagte pause på én time, og varmedisken på Mega besøkes. Kim Gøran bunkrer også opp på apoteket. På vei hjemover får båten telefon fra AMK. En pasient på Nuvsvåg trenger legetilsyn. Da må vi først hente legen i Øksfjord, så tar det rundt 20 minutter dit, forklarer skipper Martin. 

Nordsjø-turnus 

I Nuvsvåg bor det rundt 60 personer, noen eldre og noen som satser på turisme. Pasienten er kommet ned til kaia i hjemmesykepleierens bil, og tas ombord i båten. Kim Gøran og lege Ville Lande Borring jobber sammen. 

- Vi tar et EKG!

- Er du tung i pusten? Vondt i brystet? Hoste? spør Ville pasienten.

Det blir bestemt at pasienten skal til videre utredning i Hammerfest, men først må legen settes av i Øksfjord. Søringen har bare vært en drøy måned i nord, men trives med utfordrende oppgaver. Han valgte seg bevisst til Loppa, mye på grunn av legebåten.

Loppa07.jpg

- Jeg er imponert over båten. Den er godt utstyrt, som en ambulanse, skiftestue og et lite legekontor i ett. Dessuten merker du raskt at mannskapet ombord sitter på helt uvurderlig kunnskap om lokale farvann, geografi og lokalbefolkning.

Mens legen kan gå i land, må M.V. Asheim på ny ta turen til Hammerfest. En arbeidsdag som startet klokken 09.00 vil ikke være avsluttet før midnatt. Lange dager er ikke uvanlig, men alle ulike og Kim Gøran er svært fornøyd med Nordsjøturnusen han har. 

Loppa02.jpg

- Etter denne turen, blir det obligatorisk 6 timers hviletid. Vi varsler AMK, slik at de nå markerer oss for røde oppdrag. Nå får fly og helikopter være backup!

Hvordan gikk det med pasient Rune? Etter å ha blitt undersøkt på Hammerfest sykehus fant legene ut at hjertet har det fint, men at årene er problemet. Nå er han hjemme med barn og kone, går på medisiner og venter på videre behandling på sykehuset i Tromsø. 


LOPPA LEGESKYSSBÅTER AS

Hvor: Stasjonert i Øksfjord i Loppa kommune i Vest-Finnmark.

Område: Betjener kommunene Loppa, Hasvik og Alta.

Ansatte: 5 maritimt ansatte. Finnmarkssykehuset har 3 ansatte på båten: 1 ambulansearbeider og 2 sykepleiere

Turnus: 14 dager på og 28 dager fri.

Oppdrag: 298 oppdrag i 2018.







Mats Martinsen er eier av Loppa legeskyssbåter, og også ansatt som skipper på ambulansebåten. Han er glad de vant anbudet, og kunne signere kontrakten i juli 2019 etter mye frem og tilbake.

Mats Martinsen er eier av Loppa legeskyssbåter, og også ansatt som skipper på ambulansebåten. Han er glad de vant anbudet, og kunne signere kontrakten i juli 2019 etter mye frem og tilbake.

Båttransport er milevis unna et hyllevareprodukt som en ambulansebil. Tanken ser ut til å være: «Båt, det er vel noe alle kan».
— Mats Martinsen
Alf Ove Hansen
Allergiflyktning i nord

«Svalbard er ditt beste håp», sa legene.

For å unnslippe pollenallergi og astma, har hun både bodd alene på ei øy og vært fisker. Det endelige svaret for Camilla Larsen Strand ble Finnmark og noen nålestikk.

«Flytt til Svalbard, eller et sted med lite vegetasjon», sa legene. Den nye adressen ble Alta, Finnmarks største by med 20.000 innbyggere.

«Flytt til Svalbard, eller et sted med lite vegetasjon», sa legene. Den nye adressen ble Alta, Finnmarks største by med 20.000 innbyggere.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for AstmaAllergi


- Jeg både syklet og spilte fotball med store briller med innlagte tetningslister. Timotei-allergien skulle ikke hindre meg, sier Camilla Larsen Strand og ler godt.

Pollen, kyssesyke og astma 

Dette er egentlig hele essensen i den tøffe dama sin livshistorie. For mange av dere som leser nå, har helt klart egne erfaringer som er utfordrende og slitsomme. Camillas historie tror vi likevel er helt der oppe når det gjelder å beskytte seg mot det en er allergisk mot. 

La oss ta det fra begynnelsen.

- Jeg er født i Marnardal på Sørlandet, og hadde en vanlig start på livet med foreldre og en bror. Da jeg var fem, fikk jeg plutselig mye utslett og jeg begynte å reagere på pollen. Det var en plage om sommeren. Jeg husker at nesen rant, og  øynene mine var så sammenklistret at de måtte fuktes for å åpnes. På de verste dagene dro vi på sjøen. 

Camilla var alltid i bevegelse, fotballtrening, sykling og lek med venner. Med de tette sportsbrillene, antihistamin-tabletter, øyendråper og nesespray holdt hun allergien i sjakk og slapp å være isolert. 

Da hun var 16, gikk hun ett år på landbruksskole, var i fjøset og brukte maske. Alltid løsningsorientert. Tok så fagbrev som omsorgsarbeider, og ble lærling. Så fikk hun kyssesyken.

- Jeg ble generelt veldig dårlig. Klarte ikke å hente posten eller gå i trapper. Jeg som alltid hadde klart alt, var helt utslitt av små ting. Jeg presset meg og tok mye kortison. Neste sommer fikk jeg astma. Den kombinasjonen gjorde at jeg var helt utslått om sommeren. 

flyktning06.jpg

Startet hyposensibilisering

Det ble derfor satt i gang med hyposensibilisering med timotei, da hun reagerte mest mot dette. 

- I starten var jeg hos allergispesialisten en gang i uka en stund, deretter en gang i måneden. Du skal trappe opp til du får maksdosen, som du skal ta i 3 til 5 år. Jeg sto i dette løpet i halvannet år.

For da dosen økte, ble Camilla så dårlig at legene ikke våget å gi henne mer. Kroppen ble medtatt, og hun begynte å utvikle mer allergi.

- Kroppen reagerte på alt av irritanter, fra parfymer og vaskemidler til eksos. Jeg var da i jobb i hjemmesykepleien og på et sykehjem, hvor de forsøkte å tilrettelegge. Det var lite som hjalp, bare lukten av nybonede gulv gjorde meg dårlig. 

Hun ble lenge sykemeldt, og kroppen gikk i stå. Hun hadde forsøkt alt som ble forelagt henne, men nå reagerte hun også på hassel, or og bjørk. Da begynte det virkelig å bli et problem. 

Alta har vært en fin livbøye for Camilla Larsen Strand. Klimaet er tørt, og våren kommer sent. Dette bildet er tatt i mai, og dagen etter var det hvitt på bakken.

Alta har vært en fin livbøye for Camilla Larsen Strand. Klimaet er tørt, og våren kommer sent. Dette bildet er tatt i mai, og dagen etter var det hvitt på bakken.

Alene i sjøbua

Året etter ble hun syk allerede i februar, da temperaturen på Sørlandet var over 10 grader. Store deler av året var hun sykmeldt. Somrene ble også stadig vanskeligere, med mange besøk på legevakten. I perioder var hun så kraftløs, at hun ikke kunne stå på beina. Kortisonet måtte hun ta en pause fra, da hun hadde fått store doser. Drastiske valg måtte tas. 

- Før hadde jeg løst våren fint med å dra litt på fjellet i april/mai. Jeg visste også at jeg fungerte på sjøen. Så om sommeren valgte jeg å bo i en sjøbu på 12m² på en øy. Jeg hadde båt, så det var greit for meg. Jeg måtte holde meg unna alt jeg reagerte på, og det ble umulig for meg å være på land. 

Det var kummerlige forhold, før familien etter hvert bygde en hytte på øya. Hun fikk noe besøk, og var av og til i land med maske med pollenfilter.

- Joda, det var ensomt også til tider. Jeg var jo det eneste menneske på øya. Litt stusselig, men likevel var det verdt det. Jeg var fri og i form.

flyktning03.jpg

Ble fisker

Men selv på havet er det farer. Var det vind fra land og ut på øya, ble hun syk. Mens hun var på øya, fikk hun god tid til å tenke. Hvordan skulle hun ha livet sitt? Å bare fungere knapt halve året var vanskelig å akseptere for en tidligere sprek kvinne, og som nå bare var 24 år. 

- Jeg så på alle fiskebåtene som kom forbi, og tenkte at det må jo være en smart jobb for meg! Jeg søkte permisjon fra jobben i helsevesenet, og var fisker i over ett år. Fra å ha vært så redusert, var jeg igjen den gode gamle meg med masse energi.

Båtjobben gjør ikke forskjell på mann og kvinne, ingen kunne heller se på henne at hun var syk. De som ikke trodde en spinkel kvinne hadde krefter, skulle jammen få se. For det var fremdeles krutt igjen i kroppen. Camilla elsket det harde arbeidet, og ble igjen i superform. Torsk ble fanget med garn i Nordsjøen, Shetland og Skottland og fangsten ble levert i Hanstholm i Danmark. Livet var endelig til å leve igjen. 

- Så startet vi med flyndrefiske i Danmark. Garnet lå bak i båten, det kom krabber i som ble knust og lå i tre døgn før det samme garnet ble satt på nytt. Forråtnelsesprosessen avga gasser som gjorde meg kjempesyk. De var umulig å være ombord, så jeg måtte mønstre av.

flyktning05.jpg

Svalbard neste?

Det ble noen tunge tankeprosesser på Sørlandet. Der var hun tett på fukt og tåke som ikke var bra for astmaen. En lang vår og sommer var heller ikke bra for allergiene. Hun hadde sjekket med spesialister både lokalt og nasjonalt. Rådet var unisont:  

«Du bør bo på Svalbard eller andre steder med lite vegetasjon!»

En tanke begynte å forme seg hos Camilla. For tidligere hadde hun to ganger vært i Alta på våren, i april og mai. Da var hun kjempesyk hjemme, men i supergod form og i Finnmark kunne hun da nyte fjell og skiturer. Hun visste at det livet hun hadde hatt, ikke kunne fortsette. Svalbard hadde hun ikke noe imot, men kunne hun få en fremtid der? Ikke mange blir der livet ut. 

- Jeg kom frem til at Alta ville være en god løsning. Det ville ikke bli problemfritt der heller, men sesongen er kortere og jeg kunne se for meg en fremtid der. Da alt var pakket og jeg satt på flyet, kom tårene. Nå endres livet mitt.

Det tørre klimaet med fravær av regn og tåke, gjorde at hun var kjempegod fra astmaen. Mindre slim og hoste gjorde at hun var i bedre form. Den mye kortere pollensesongen hjalp også. Hun møtte sin kommende ektemann Daniel, som også elsket naturen og å være aktiv.

Allergifri graviditet

De korte pollensomrene ble tilbrakt på fjellet rundt en times kjøring fra Alta. På det høyeste punktet på Sennalandet i en grønn hytte med utedo, hadde Camilla sin «sommerferie».

- Daniel kom på besøk på rulleski! Ellers brukte jeg tiden på å lese, strikke og fiske i det flotte landskapet. Og kjede meg…..Så ble jeg gravid. Begge gangene var jeg skikkelig god om sommeren, og tenkte at nå er det kanskje over? Er det noe i ammingen og hormonene som hjelper? Jeg fikk aldri svar på det, og dessverre kom allergien kraftig tilbake.

Familien dro fortsatt til Sørlandet på ferie på hytta.

- Jeg holdt meg kun på øya, så et ble ingen besøk i Dyreparken med mann og barn.

Var det bare slik det måtte bli? For den siste gangen hun hadde kontakt med allergispesialist, fikk hun beskjed om at de ikke hadde noe å tilby. Men det sto også i brevet at dersom Xolair kommer til Norge, skulle hun få prøve det. Det var jo kommet for lenge siden, og nå som hun var ferdig med graviditeter var det på tide å gi det en sjanse. 

Fikk tilbud om Xolair

Xolair inneholder et antistoff mot immunglobulinet IgE. Det kommer i sprøyteform, og vurderes for pasienter som har utilstrekkelig respons på antihistaminer. Pasienten får en hvis mengde IgE-tilpasset stoff ut fra en blodprøve som er tatt, og som ser hvor mye du reagerer.

- I vår startet jeg med sprøytene for fjerde året på rad, og de tas hver 14. dag på legesentret. Allergien og astmaen ble bedre enn den noen gang har vært. De siste årene har jeg kunnet besøke Sørlandet om sommeren å kjenne lukten av høy og gress, uten å bli kjempesyk. Det var utrolig. 

Livet har virkelig endret seg for familien på fire og hunden Gaisa. Både inne og ute vitner det om en familie som står på ski, turner, trener og sykler. Nå kan de alle gjøre det sammen også om sommeren.

- Nå pleier vi å være i Alta til etter sankthans, så drar vi på hytta på Sørlandet. Jeg har fått vært med ungene i Dyreparken og andre aktiviteter. Før var Daniel den som var med ungene på alt, så det er klart det har vært stritt, sier Camilla. 

Kjapp endring

Hun måtte gå en lang vei, med mange prøver, sykmeldinger og tester. Hyposensibilisering ble vurdert igjen nå som hun var voksen, men hun blir så dårlig av det. Xolair har hun ikke hatt noen bivirkninger av, og det er ikke satt en begrensning per nå i hvor mange år hun kan få den. 

- Xolair koster flere tusen per sprøyte, så mitt inntrykk er at det ikke er noe som lett deles ut. Selv tar jeg rundt 10 sprøyter per sesong, og etter det første året har jeg fått dekket dette. Virkningen er utrolig, og jeg kan ikke forstå at det er mulig å bli så god. Det tok ikke mer enn noen uker før jeg merket endringene. 

I tillegg til sprøytene, tar hun også vanlige allergimedisiner og astmamedisin. Vanligvis begynner hun en måned før våren kommer. Alle dager er ikke like gode, men hun har et helt nytt liv. Hun vet at hennes vei ikke er mulig for alle. Hverken med å flytte, eller å få rett medisin. Likevel. 

- Jeg vil si til andre at de må gjøre alt de kan for å unngå det de reagerer på. Selv har jeg tatt noen livsvalg, og aldri angret på flyttingen. Jeg fikk et bedre liv nordpå, også før jeg begynte med Xolair! 

flyktning01.jpg

CAMILLA STRAND LARSEN

Bor: Alta

Sivil status: Gift, barna Amalie, Solveig, Daniel og hunden Gaisa. 

Yrke: Barnevernspedagog


FAKTA XOLAIR:  

HVA: Omalizubamin representerer et behandlingsprinsipp ved alvorlig allergisk astma, såkalt anti-IgE-behandling. Xolair® (omalizubamin) kan benyttes som tilleggsbehandling for å forbedre astmakontrollen med alvorlig og vedvarende allergisk astma, og som til tross for daglig inhalasjon av høydose kortison og langtidsvirkende beta2-agonist til inhalasjon ikke oppnår god nok sykdomskontroll. Forskrivning av Xolair® skal foretas av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av alvorlig allergisk astma.

IEG: Mennesker med allergi har utviklet en overfølsomme mot, f.eks pollen, husstøvmidd eller pelsdyr. Denne overfølsomheten medfører at kroppen produserer for mye ”motgift” i form av molekylet IgE (immunglobulin E) mot disse såkalte allergenene. For mye IgE kan føre til alvorlige reaksjoner da IgE er med på å utløse allergiske astmasymptomer som pustevansker, surkling i brystet og hoste. Xolair (omalizumab) blokkerer IgE i blodet, og kan dermed forhindre allergiske astmaanfall. 

SLIK VIRKER DEN:

* Substanser som en person utvikler allergi mot (allergener) pustes inn. En av kroppens reaksjoner ved allergi er å produsere unormalt mye IgE, antistoffet som fanger opp allergener og forårsaker allergiske reaksjoner. IgE følger med blodomløpet og bindes til spesielle inflammatoriske celler (for eksempel mastceller) i nese, luftveier, hud og tarm. Ved allergi er immunforsvaret dermed satt i alarmberedskap.Ved neste eksponering for samme allergen forsøker IgE å forsvare kroppen ved å utløse en rask og aggressiv respons på noe som egentlig er en ufarlig substans. Når IgE har bundet en kritisk mengde allergener på overflaten av mastceller frigir cellen inflammatoriske substanser som histamin ut i blodomløpet. De inflammatoriske substansene lager en inflammasjon i luftrøret som resulterer i typiske astmasymptomer. I ekstreme tilfeller kan slike astmaanfall være dødelige. 

*Etter injeksjon vil Xolair binde IgE i blodet og forhindre at dette bindes til mastcellene. Når IgE ikke lenger bindes til mastcellene utløser allergenene ikke lenger reaksjonen som frigir de inflammatoriske substansene fra mastcellene.

Over tid brytes IgE og Xolair som er bundet sammen ned i kroppen. Kroppen fortsetter å produsere IgE, og kontinuerlig bruk  er derfor nødvendig for å opprettholde effekten. Legemidlet gis hver annen eller fjerde uke, avhengig av pasientens vekt og IgE nivå i blodet. 


Alf Ove Hansen
Filleristing på fergeruta Loppa-Hasvik

Tekniske feil, dårlig vær, reduserte avganger og kanselleringer fører til tøffe dager for fergemannskapet. De skjelles ut direkte på jobb, via telefon og sms.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Maritim Logg / Sjømannsforbundet


- Har du vafler?

Klokken er 9 og Bente Monica Leirbakken har allerede vært på jobb noen timer. «MF Bergsfjord» har tatt imot brød fra Alta, vært i Tverrfjorden for å levere postbilen og hentet to skoleelver som skulle til Øksfjord. Hasvik neste. 

- Det er et lykketreff om en kommer over. Sist var jeg her i god tid før ferga skulle gå, og stilte meg ikke i kø. En halvtime før oppsatt avgang stikker den! Det var bare å returnere til Alta, sier maskinentreprenøren Svein Thomassen, og tar imot vaflene.

Bente Monica nikker forståelsesfullt, og sier hun er glad hun hadde fri da.

- Vi gikk en reserverute, og den går 19.30 og ikke 20, forklarer hun bak kassen. 

- Det koster oss dyrt. Jeg forstår meg ikke på fergene nå for tiden. Den forrige ferga gikk både i sorg og glede, svarer Thomassen. 

Vaffelstart: Maskinentreprenøren Svein Thomassen og Bente Monica Leirbakken har gått på skole sammen i Alta. Han er frustrert over dårlig fergeinfo, som koster ham dyrt.

Fire dager venting

Ferga han snakker om ble erstattet med to gassferger. Etter det har det blåst hardt på kaier, på Facebook, i lokalaviser og rundt bordene i salongen. De nye fergene har vært plaget av tekniske feil to år etter levering. Når én ferge er ute av drift, tar det 4 dager før reserveferge er på plass. Færre avganger er svaret. Dette merker de ansatte godt, og skjelles ut både verbalt, på telefon og via sms.


Med godt over 40 års sjøerfaring fører skipper Yngve Guttormsen ferga trygt frem. I samme farvann han som 16-åring rodde fiske.

Vi betjener rutene så godt vi kan, men selv om fergene i seg selv tåler sjøgang så er motoren svakere. Når været tilsier det, blir det innstilte avganger. Vi tar ingen sjanser. Jeg skjønner de reisendes frustrasjon, men selv om været er brukbart i én havn kan det være dårlig andre steder på ruta.

Får kjeften først

Det er mye teknikk involvert, og da kan feil oppstå. Dersom den ene ferga er ute av drift, betjener den andre ferga de tre sambandene i ruta. Det gjøres i 4 døgn, før en reserveferge er på plass. Den kommer fra Sandnessjøen i Nordland, og bruker ca 1,5 dag på å seile nordover. 

- Kontrakten Boreal har med Finnmark Fylkeskommune sier at det ikke skal settes inn reserveferge med én gang. Dermed skapes det konfliktsituasjoner. For vi må overholde hviletiden, og det fører til færre avganger i den perioden, sier Yngve.

Han er en sindig kar, og sier folk trives på jobb. Sinnet passasjerene har, vet han handler om selskapet. Men det er mannskapet som er i førstelinja.

- Passasjerer kjefter på oss personlig. Det synes jeg ikke noe om. Faktisk har jeg blitt forferdet over hva folk får seg til å si.

- Er det på sms eller direkte til deg?

- Det er direkte på telefon. 

«Det er bare slik det er»

Bente Monica får også høre sitt, og urettferdighet ser hun ikke blidt på. Med 37 års LO-erfaring på skuldrene, fra hotell, restaurant, renhold lar hun seg ikke pille på nesen. Enten det gjelder seg selv eller andre. Solidaritetstanken betyr mye. Etter en lang innsats i Fellesforbundet og klubben hun bygde opp på Scandic i Alta, gjør hun seg nå bemerket på sjøen. For hun godtar ikke at «det er bare slik det er» og «det er en del av jobben»

- En gang sendte en voksen mann en sms til skipsmobilen. Etter sigende var ferga var en søppelbåt, og vi som jobbet der var ikke noe bedre. Jeg tok ham fatt da han kom bord, og sa at jeg skulle ha meg frabedt slike meldinger. Hadde han noe som skulle tas opp, var Boreal rette stedet. 

- Hvordan reagerte han?

- Han ble faktisk litt flau. En gang satt en fra kommunen i salongen og å klagde på skipperen. Det fikk han beskjed om å slutte med. Gud bedre meg hva folk får seg til å si.

Ok.. Noe filleristing er jo nødvendig.


Vurderte å si opp

Ute begynner de to timene med desember-dagslys, og havet er nesten flatt.

- Om 20 minutter er vi midtfjords. Der er det alltid urolig. I dag er det sørlig vind, så det vil ikke bli høye bølger. Er han på nord, er saken en annen. Det er åpent farvann og vi ser rett på Lopphavet, så det kan være rimelig tøft. Det er derfor et krav at det skal være en lukket ferge på denne ruta.

En desemberdag klokken 15.00 og et vogntog med fisk fra et av Hasviks to fiskebedrifter er på plass, og noen få personbiler. En ny tur på 1 time 20 minutter skal tilbakelegges.

Vi går til messa og tar en kopp kaffe. Matrosen Kim André Alsén setter seg også ned. 23-åringen er den første som får høre det. En gang var begge fergene ute av drift, uten reserveferge på plass. Sist sommer måtte politiet gripe inn blant hissige køståere. 

- Jeg forsøker å være hyggelig, men det hender jeg må heve stemmen. All kjeftingen går jo innpå meg. Jeg er fra Hasvik selv, og kjenner vel 90 prosent av de som tar ferga. Det er ikke lett. 

- Vurderte du å slutte?

- Ja. Etter sist sommer tenkte jeg faktisk på om jobben var verdt det.

Matros Kim André Alsén er fra Hasvik og kjenner nesten alle som kommer ombord. Det gjør det noen ganger litt hardt å ta imot kjeft.

Turnus-type?

I Hasvik slipper Thomassens lastebiler av. De skal gjøre betongarbeid for kommunen, og noen blir der i tre dager. I Hasvik ligger ferga i ro i tre timer, hviletid for mannskapet. Bente Monica vasker også toaletter, salongen og messa, før lunsjen serveres.

Å være i Sjømannsforbundet har stort sett vært en positiv opplevelse for Bente Monica, som selv er tillitsvalgt. - Alle er synlige, blir sett og får være med på kurs.

- Vi fem ansatte skal egentlig dele på messeoppgavene, men vi setter stor pris på at Bente Monica lager mat og tar seg av alt av innkjøp, sier skipper Yngve Guttormsen. Styrmann Henrik Rapp og matros Kim André Alsén (til venstre) er hjertens enig.

Pastalunsjen glir ned også hos den svenske chiefen Lars Gidlöf og styrmann Henrik Rapp fra Alta. Det er 14 dager på, 14 dager av, 14 dager på og én måned fri. 

- Hva kalles en slik turnus?

- Jeg tror ikke den har et navn, det måtte i så fall være «kjempeturnus», sier Bente og ler godt. 

De andre er enige, det gir tid til å hente seg inn igjen etter lange dager. De er stort sett oppe klokken 5 og legger til kai for siste gang 21.40. Etter noen runder Amerikaner og litt tv-titting, blir det stort sett tidlig kveld for alle. 

Den usynlige mannen

59 trappetrinn ned fra messa, jobber en som passasjerene verken ser eller hører. Chiefen Lars er veldig fornøyd med sitt ikke-forhold til både de og sosiale medier. 53-åringen har erfaring fra havet, som maskinist fra 1990. Dette er svenskens andre tur med ferga, men han kjenner Rolls-Royce-motoren godt. Faktisk var han med på å bygge den.

- Jeg har ikke Facebook, og forholder meg lite til kjeft fra de reisende. Alle har innkjøringsproblemer. Fra min side så vet jeg at vi har en god regularitets-prosent, men jeg forstår jo at passasjerene blir sure når de ikke kommer frem til ønsket tid. Så jeg tror ikke jeg skal få meg en t-skjorte som sier «I’ve build this ship» og gå i land. Da blir jeg vel mördade!

Mer oppfølging

Svensken ler godt, og stemningen er lett på ferga. Bente Monica Leirbakken angrer ikke på at hun forlot land-livet. Hun ville ha nye utfordringer, og det får hun. Foruten bare to timers reisetid hjem, betyr arbeidsmiljøet mye. 

- Vi er en kjempetrivelig gjeng som jobber sammen. Jeg ville ikke byttet dem bort for noe i verden!

 

Bente Monica Leirbakkens ønske fremover er at Boreal følger de ansatte enda bedre opp

- Det ville vært fint om de ikke bare var på banen når skaden var skjedd. Det hadde vært bra med månedlige møter, der de kunne hørt hvordan vi har det.

 

Messa er rengjort og restematen satt vekk. Med strikketøyet i hendene slapper Bente Monica Leirbakken av etter lunsj. Hun er på jobb fra kl. 06.00 til de legger til kai kl. 21.20.

Bente Monica Leirbakken

Alder: 54.

Bosted: Alta.

Sivil status: Mor til fire

Yrke: Restaurantør hos Boreal på fergesambandet Loppa-Hasvik i Finnmark

Bakgrunn: Handel&kontor, førskolelærer, hotell og restaurantbransjen. Bygde opp Fellesforbundet-klubben på Scandic Alta. Tar nå Faglig grunnkurs 2. 

Verv: Tillitsvalgt Norsk Sjømannsforbund i Finnmark, varamedlem LO Alta. 

LO: Medlem i 37 år.


_E7I9245.jpg

Rute 500 LOPPA-HASVIK

Boreal drifter fergeruta 500 Loppa-Hasvik på oppdrag for Finnmark Fylkeskommune.

Strekningen blir betjent av to ferjer i kombinasjon med strekningene 510 Øksfjord ‐ Tverrfjord og 520 Øksfjord ‐ Bergsfjord ‐ Sør‐Tverrfjord.

HASVIK OG LOPPA

Hasvik ligger sørvest for Hammerfest, og omfatter vestdelen av Sørøya, den nordlige delen av Stjernøya og ca. 90 småøyer. Har drøyt 1000 innbyggere. Fangst og foredling av fisk er hovedvirksomhet. Loppa grenser til Troms fylke og Kvænangen kommune i sør, Alta i øst og Hasvik i nord. Nesten 1000 innbyggere, halvparten bor i Øksfjord, resten i små samfunn rundt Lopphavet som Nuvsvåg, Bergsfjord og Sandland. Har Hurtigruteanløp.

Alf Ove Hansen
Én strekning - tusen inntrykk

160 km i arktisk landskap med heksekunst og Game of Thrones-aktig magi.

Velkommen til Norges østligste nasjonale turistvei i Varanger.

Når veien er målet

- Milliondassen!

Det er navnet på folkemunne. 

Knut Niska ler godt, og gjør seg klar til å kjøre fra sitt faste stoppested ved Varangerfjorden.

Varanger01.jpg

Toalettene han snakker om, er bygd i et gammelt restaurert steinhus som var ammunisjonslager under andre verdenskrig. Rasteplassen er starten på Norges østligste nasjonale turistvei.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Schibsted Media Group

(Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og iTromsø.)



Navnet Gornitak eller Gorgŋetak på samisk betyr oppstigning. 

Finnmark er fylt med historie, samisk og kvensk kultur. Naturen er unik, med både unik tundra, taiga og arktisk kyst. Turen som starter i Varangerbotn og ender i Hamningberg, er intet unntak. 

- Jeg tror denne veistrekningen blir det nye Nordkapp, i alle fall for motorsyklister, er avskjedshilsen fra Niska før han drar de 60 kilometrene hjem til Vadsø.

Gornitak.

Gornitak.

Se fugler i Nesseby

Bobilene har i alle fall oppdaget Varanger. Én av attraksjonene i øst er fuglelivet. Ved Nesseby kirke er det etablert et naturreservat, som er hjem for 22 ulike fuglearter. Skiltet ved kirken sier klart og tydelig ingen camping, men det bryr ikke tre franske bobiler seg om. De har tatt kvelden, mens sola fremdeles lyser. 

Nesseby kirke fra 1858 med altertavle fra 1720 unngikk flammene under nedbrenningen av Finnmark, men fremstår idag i en sørgelig forfatning.

Det er flere steder å overnatte. På Varangertunet i Vestre Jakobselv tar de imot både fugletittere, gjester som skal gå i Varanger nasjonalpark, fiske eller bare trenger et sted å sove før neste etappe. 

- Ingen spør om Nasjonal turistveg i seg selv, men vi ser at flere kommer ens ærend for å se Steilneset Minnested i Vardø, sier eier Siren-Merete Jankila.

Varanger05.jpg

Landskapet i Varanger er variert, men mest unikt er kanskje at det også består av tundra, taiga og arktisk kyst.


AE7I4887n.jpg
AE7I4573n.jpg

Vadsø byr på nytt og gammelt. Fugleskjulet er tegnet av lokale Biotope arkitekter og blir jevnlig utsatt for kostbart hærværk av lokale innbyggere. Er du heldig får du øye på Stelleranda.


Varanger12.jpg
AE7I5067.jpg

Selv om det er sommer, kan temperaturen være helt nede i 4 slik som her da Anneli Sækkinen luftet hunden i stiv kuling. Vardø ligger i arktisk klimasone, så pakk varme og vindtette klær uansett årstid.

Kirke og stat avsa 300 dødsdommer

I Finnmark var trolldomsprosessene spesielt intense. 135 ble dømt og 91 drept. De fleste brent levende. Minnehallen om de trolldomsdømte er laget av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor. Den er laget av en seilduk som er spent opp på en fiskehjell. Installasjonen består av Flammehuset, med kunstverket The Damned, The Possessed and the beloved av den verdenskjente fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois (1911-2010).

Når du kommer inn, vil du se en lang og svart korridor. På hver side står hver enkelt historie til de trolldomdømte på svarte lerret. I 91 små vindu henger evige lys til deres minne. Heksene du hørte om på skolen, blir nå virkelige. Veldig virkelige. Du skal være iskald om du ikke berøres.

Varanger09.jpg

“Heksemonumentet.” Steilneset Minnested består også av en installasjon.

Både minnehallen og denne er åpen hele døgnet, hele året og er gratis.

Varanger11.jpg
Varanger10.jpg
Varanger08.jpg

Embedsmenn ved Vardøhus festning håndhevet loven med stor angst for hva trollfolk i pakt med Djevelen kunne utrette. I dag tjenestegjør en kommandant og 4 soldater i festningen som ble etablert i 1307.

Sving innom Skallelv

Ikke ha det travelt med å komme frem til det berømte kunstverket. På veien passerer du små bygder som er vel verdt en liten avstikker. Prøv fiskelykken i Vestre Jakobselv, nyt strandlivet, se krigsminner eller fuglefjell i Ekkerøy, spis på restaurant Havhesten eller overnatt i en hytte. Besøk den fargesterke kirken i Skallelv, og nyt utsikten fra en benk. Besøk Partisanmuseet i Kiberg, og se på storhavet fra fuglekikkerskjulet. 

Kiberg.

Kiberg.

Molde-paret Per Kåre og Randi Rørhus har vært innom alle disse små bygdene med campingvogna. De har satt av tre uker til turen, og vi møter dem midtveis i Vardø.

- Turen i Finnmark har så langt vært veldig bra, men vi holdt på å gi opp noen ganger på grunn av dårlige veier. Strekningen mellom Vadsø og Vardø var derimot helt fantastisk, og verdt det. Nå gleder vi oss til å ta båten fra Vardø havn til Hornøya og fuglelivet! 

Varanger13.jpg

Fuglelivet i Varanger tiltrekker mange turister fra hele verden. Molde-paret Per Kåre og Randi Rørhus tok den 10 minutter korte båtturen fra Vardø til Hornøya.

Det er åpenbart en vikingskiphvaldinosaurdrage

Foruten dyreliv, kan du i Vardø se gatekunst, en åttekantet festning, besøke Nord-Norges eldste kro, overnatte på et fyr og oppleve Drakkar-Leviathan; en dragehvaldinosaur-skulptur i tre.

Majestetisk vokting over Bussesundet.

Drakkar-Leviathan er laget av den russiske kunstgruppen Taibola.

Jerntronen i Hamningberg

Etter Vardø er det bare å gjøre seg klar for den siste etappen. 36 kilometer med en stemning av Game of Thrones-troner, Supermanns Kryptonitt-planet og Ringenes herre-navn. Du passerer Blodskytodden, Smelror, Barvikmyran, Indre Syltevika. Spisse, flatbrødtynne fjell står meterhøyt til værs. Taggete, imponerende og en smule fryktinngytende. En rev kikker frem, to ørner svever over oss. Sjøsprøyten står over klippene. Det er utenomjordisk, trolsk og vakkert. Det beste med det hele er at du har veien nesten helt for deg selv. 

Enn så lenge.

Varanger02.jpg

Veien fra Vardø til Hamningberg er siste etappe, og kanskje også den mest dramatiske.

AE7I6165-HDRn.jpg

PS: Det er to sommeråpne toaletter også i enden av veien, men standarden er et stykke unna Gornitak.


VARANGER

REISEFAKTA

Reise: Norwegian og SAS flyr til Kirkenes, Widerøe blant annet til Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø. Du kan selvsagt kjøre fra hvor som helst, eller ta Hurtigruten fra Bergen til for eksempel Vardø eller Kirkenes.

Veien: Strekningen er på 160 kilometer, og går innom kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord. 

Åpent: Steilneset Minnested er åpent hele året, toalettene i Gornitak er derimot vinterstengt. Strekningen fra Vardø til Hamningberg er også vinterstengt fra snøen kommer til ca midten av mai. Sjekk på vegvesen.no

Spise: Mange kafeer langs veien er åpent bare i sommerferien. I Vardø, Vadsø og Varangerbotn er de fleste spisestedene åpent hele året. 

Mer info: Overnatting, andre attraksjoner og praktiske tips på visitnordnorge.no, visitvaranger.no, varanger.net, vardohavn.no ekkeroy.net og wildlifevaranger.no 

NASJONALE TURISTVEGER 

NÅR: 18 strekninger ble i 2005 utvalgt til å utvikles som Nasjonale turistveger. 

FINNMARK: Varanger og Havøysund er valgt ut lengst nord. 

SAMARBEID: Arbeidet involverer 10 fylkeskommuner, 64 kommuner, offentlige organ, næringsliv, bygdelag og ildsjeler.

ANSVAR: Vegdirektøren er eier av attraksjonen og merkevaren Nasjonale turistveger. Fylkeskommunene og Statens vegvesen i regionene er vegeiere med ansvar for drift og vedlikehold. 

FERDIGSTILT: I 2023 skal alle planlagte tiltak langs strekningene være fullført, og attraksjonen Nasjonale turistveger skal være komplett. (Kilde: nasjonaleturistveger.no

AE7I5940n2.jpg
Alf Ove Hansen
Krise er hverdagen i Kjøllefjord
kjøllefjord05n.jpg

De har trolig Norges lengste vei til sykehus, dersom ikke vær og stengte fjell hindrer utrykning. Ambulansepersonellet i Kjøllefjord vet hvor de bor. 


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Ambulanseforum


«Den to uker gamle babyen hadde pusteproblemer, trolig en hjertefeil, sa legen.

Vi ga ham oksygen, og skulle få ham til sykehus. Det var vinter, uvær og veien over fjellet stengt.

Sea King var allerede ute på oppdrag. Så vi overvåket pasienten, mens vi tok kontakt med legehelikoptret i Tromsø.

De kunne komme, men hadde aldri vært i Kjøllefjord. De tanket i Hammerfest, og vurderte å snu, men sleit seg videre og var i lufta i to timer. Da de kom inn fjorden her, hadde de 50 knop motvind. De klarte å lande.

Det var utrolig godt å få lastet babyen om bord og se dem på vei ut fjorden…

Det gikk bra denne gangen også.»

_E7I6697n.jpg
 

Dan Børge Weie (42) har etter 23 år ambulansen i Kjøllefjord mange slike historier. Han vet alt om hvordan det er å se livet starte og slutte - og alt midt i mellom. Det gjør også kollegaene hans, som har vært med nesten like lenge. Gjengen på stasjonen kjenner hverandre godt, og noen ganger er de også ekstra lenge sammen på jobb. 

 
Håll nu torsken..

Håll nu torsken..

- Lakselv i nabokommunen Porsanger, hadde hatt mye kjøring og var tatt ut av drift.

Vi overtok en kjøring som ligger fire timer fra oss, som så skulle leveres på Skaidi. Der møtes vi av en ambulanse fra Hammerfest, som tar pasienten videre til sykehus der.

Mens vi står på Skaidi og tror at vi endelig skal hjem, får vi et akuttoppdrag.

Vi var borte i 19 timer, det lengste oppdraget vi har hatt, forteller Skjalg Holand (49) og Ørjan Olsen (41). 

KOLONNE:  Når siste kolonne er gått og været er uforsvarlig, hender det de må overnatte i ambulansen. Den første kolonnekjøringen er rett utenfor Kjøllefjord sentrum. (F.v) Dan Børge Weie, Ørjan Olsen, Skjalg Holand, Ronny Harjo og Andreas Ingilæ og Karine Larssen på båren.

KOLONNE: Når siste kolonne er gått og været er uforsvarlig, hender det de må overnatte i ambulansen. Den første kolonnekjøringen er rett utenfor Kjøllefjord sentrum. (F.v) Dan Børge Weie, Ørjan Olsen, Skjalg Holand, Ronny Harjo og Andreas Ingilæ og Karine Larssen på båren.

Når en har 340 kilometer til nærmeste sykehus i Kirkenes og må over 3 fjelloverganger, lærer en seg å improvisere. For eksempel kjører en 580 kilometer via Finland dersom det ene fjellet er stengt.

De har også fått opplæring i skredsøk, og må hele tiden improvisere når det er uavklarte situasjoner. Da det var hjertestans på en pasient i et hyttefelt, måtte de hente inn en skuter med rescue-slede fra Røde Kors.

På Laksefjordvidda virker hverken det nye nødnettet eller telefon…

Vi lever for så vidt i en krisesituasjon hele tiden. Den mye omtalte ambulanseflykrisen var for oss som en vanlig hverdag, egentlig bedre, da vi fikk god hjelp fra Bell-helikoptrene. Snittoppdraget vårt er på drøye 3,5 time.
— Dan Børge Weie, Enhetsleder

Det medfører at ambulansefolkene i Kjøllefjord får andre erfaringer enn mange andre. Sørfra har det jobbet folk i Finnmark som blir overrasket over avstandene. Bare innad i kommunen tar det 4 timer fra A til B. Noen får også nye erfaringer når det gjelder medikamenter, da de både får se virkningen og når den går ut av kroppen. 

- Det har vi god tid til her. Det er nok den største forskjellen på oss og andre. Vi har ansvaret for pasienten over mye lengre tid, sier Dan Børge.

Han har egentlig ferie, men er innom stasjonen der Ørjan Olsen og vikar Andreas Ingilæ (22) akkurat har gått på vakt. Skjalg Holand har gått av, og har bare hatt to små oppdrag. Nå er det rolig, og de sitter og nyter omgivelsene. For det gode kameratskapet er ikke bare på jobb, de har også slått seg sammen og sørget for at arbeidsplassen ble et ekstra bra sted å være. 

AVANSERT DUKKE:  Næringslivet setter pris på ambulansen. Ansatte og bedrifter i Lebesby spleiste på en dukke som er mer avansert enn den vanlige Annedukka. Andreas Ingilæ som jobber med dukka, vet for eksempel ikke hva som feiler den på forhånd. Det er det Ørjan Olsen som styrer.

AVANSERT DUKKE: Næringslivet setter pris på ambulansen. Ansatte og bedrifter i Lebesby spleiste på en dukke som er mer avansert enn den vanlige Annedukka. Andreas Ingilæ som jobber med dukka, vet for eksempel ikke hva som feiler den på forhånd. Det er det Ørjan Olsen som styrer.

- Det tok tre klinikksjefer før vi sist år kom i gang med nye lokaler. Dessverre var det ikke satt av nok penger til å renovere slik vi ville ha det, men vi bestemte oss for å se positivt på det og ta resten på dugnad, forteller Weie

- Jeg tegnet alt, og det viktigste var å få en garderobe med en gang vi kommer inn, med kort vei til garasjen. Mange har klærne innerst i bygget, slik at du må gjennom rene soner. Hos oss skulle logistikken være perfekt, og det har den blitt, smiler Ørjan Olsen. 

De fikk også på plass et fagrom, som sikrer fysisk og faglig trening. Endelig kan de også steike vafler under en skikkelig vifte, og ikke i en garasje med døra åpen. Juvelen i kronen er likevel garasjen.  

- Nå har vi en skikkelig garasje, med utstyrsrom og vaskerom. Helt bakerst har vi også et lager, der vi har påført artikkelnumret på alt, slik at det er lett å bestille nytt for alle. Det er ikke bare én persons ansvar, forteller Ørjan Olsen. 

kjøllefjord09.jpg
kjøllefjord11n.jpg

Innsatsen for samholdet og arbeidsmiljøet ga dem HMS-prisen til Finnmarkssykehuset i 2017. Den besto av heder og ære samt et kunstverk, som venter på veggplass. For ting tar tid. De er ute på oppdrag i snitt en gang per dag, og om vinteren vet de aldri når returen er. Overnattinger mellom to fjelloverganger i ambulansen er ikke uvanlig. Litt ekstra puls får de av fødsler, for på skolen lærer de jo mest om alt som kan gå galt. Så høy hjertefrekvens som Dan og Ørjan hadde i Lakselv, er det derimot lenge siden de har hatt. 

- Ørjan og jeg kjørte til Lakselv. Der overtar de vår pasient, og får ham videre til Hammerfest.

Så ser vi at den andre ambulansen i byen drar ut med blålys. Dermed har de ingen biler igjen, og de spør oss om å være beredskap. «OK, sier vi - men er det vakthavende lege her?» «Nei, han dro med ambulansen, men det er lege på Sea King.»

Like etter hører vi at helikopteret tar av...

Så sitter vi der uten lege og helikopter, på et sted vi ikke kjenner en eneste adresse eller har jobbet med sykepleieren før.

Heldigvis kom det ingen oppdrag på de 8 timene, forteller duoen med et skjevt smil.

Mange av oppdragene er derimot ikke like dramatiske. Det er eldre med små plager som skal kjøres til flyplassen, det er mindre oppdrag som løses ved hjelp av luftambulansen eller på stedet.

Når en av de nye innbyggerne som bare kan arabisk ble hjertesyk, kommer man langt med tegnspråk. 

- Vi berget livet der også, vi forsto på symptomene hva det var. Alle skulle hjelpe til, for det var de vant til fra Syria. Så vi kom vel nesten ikke borti pasienten, sier Ørjan og Dan med et smil. 

Likevel. Når en bor innerst i en fjord øst i Finnmark, kan en aldri slappe helt av. I vinter fikk Dan Børge en dramatisk telefon fra politiet.

Hurtigruta har problemer i fjorden. Det ene ankeret er røket og motoren starter ikke. 

- Det var orkan, alle veiene ut stengt og om bord var det potensielt 220 pasienter. Vi måtte ha en plan på hvor vi skulle frakte dem. Vi fikk på plass skutere, og Røde Kors sørget for telt og aggregat.

Det gikk bra, og vi fikk virkelig kjenne på hvor vi bor!

kjøllefjord10.jpg
Alf Ove Hansen
Noen må du synge salmesanger for, andre må du fortelle grisevitser til!
TMS04.jpg

Suksessrike Bjørn Ove Thomassen (35) håper andre som strever med tall eller å bøye verb, ikke lar seg stoppe. For andre ferdigheter kan også ta deg langt. 


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


- På barneskolen var jeg den tregeste i klassen i lesing, skriving og regning. Jeg skjønte det selv, og beskyttet meg med å bli litt hardhudet. Ingen kom helt innpå meg. Skal jeg gjøre noe, må jeg forstå hvorfor. Det gjorde jeg ikke. 

Tenkte på traktorer

Vi er hos Trailer & maskinservice i Alta. På kontoret i Kleggveien tenker Bjørn Ove Thomassen 25 år tilbake i tid. Da han sto i skolegården, opptatt av å se på lastebiler, hjullastere og traktorer som kjørte forbi mens andre spilte fotball. Da han ble gammel nok, jobbet han i alle feriene hos en entreprenør. Stablet materialer, sveiset, ryddet og var på lageret. Drømmen var jobb, ikke mer skole.

Jeg hold på å kveles på skolen

- Jeg holdt på å kveles på skolen, men jeg hadde aldri fravær. Det var ikke politisk korrekt å ikke gå på videregående, så da ungdomsskolen var over fortsatte jeg der. Jeg slet spesielt med matematikk, og til og med foreldrene mine mente at dette ikke kom til å gå.

Det tente ham ekstra, og da en annen lærer på skolen lurte på om han ønsket ekstra hjelp var svaret klart.

DRØMMEJOBB: Når andre spilte fotball i friminuttene, fantaserte Bjørn Ove Thomassen om store biler og maskiner

DRØMMEJOBB: Når andre spilte fotball i friminuttene, fantaserte Bjørn Ove Thomassen om store biler og maskiner

Skarp som et ljåblad

- Han spurte på en normal måte og det var ikke noe som ble tredd ned over hodet på meg. Jeg sa ja, og mange kvelder ble brukt sammen med ham. Han ga meg praktiske oppgaver, som å regne ut volum i en tank. Etter en lang stund skjønte jeg omsider hva hypotenusen var, og slet meg til en ståkarakter. 

Jeg føler jeg har blitt spottet og sett ned på

I sveising og motorlære var det derimot toppkarakter. Fraværet var fremdeles på null. I andre fag sto det verre til. 

- Jeg var et naut, men jeg ga ikke opp. At du ikke kan bøye verb eller er god i matte betyr ikke stryk i forretningslivet. Noen som er skarp som et ljåblad kan ta regnskapet ditt.

KNUSEVERK: Dagens jobb var å demontere og montere en ny mantel på en konknuser, her sammen med Øystein Thomassen hos Finnmark sand AS.

KNUSEVERK: Dagens jobb var å demontere og montere en ny mantel på en konknuser, her sammen med Øystein Thomassen hos Finnmark sand AS.

Har blitt sett ned på

Tre fagbrev kom på plass i voksen alder som privatist; som yrkessjåfør, anleggsmaskinreperatør og reparatør for tunge kjøretøy. Men fremdeles stikker andres holdning til folk uten høyere utdanning dypt.

- Jeg føler jeg har blitt spottet og sett ned på. Også i dag er det mange, særlig gutter, som ikke gjør det bra på skolen. De kan ha mange andre talenter, så det er viktig for meg å få frem at vi ikke skal kalle noen for dumme.

Det nytter ikke å komme med hesjestreng i øret og hanekamsveis til konservative oppdragsgivere

Å få selvtillit kan komme fra mange steder. For Bjørn Ove var det onkelen som ble redningen. 

- Han startet egen bedrift tidlig, og var ikke redd noe. Hans motto var å peise på. 

Det Bjørn Ove mangler av fine grader og titler, tar han igjen i arbeidsvilje, gode ideer og ikke minst gatesmarthet.

STÅ I DET: Bjørn Ove Thomassen synes han har svelget mange kameler. Av det har han lært at når det tårner seg opp som verst, er det ingen som støtter og hjelper deg. – Du må stå i det, ta tyrene ved hornene og eie problemet. Kan du ikke endre det, drit i det og gå videre.

STÅ I DET: Bjørn Ove Thomassen synes han har svelget mange kameler. Av det har han lært at når det tårner seg opp som verst, er det ingen som støtter og hjelper deg. – Du må stå i det, ta tyrene ved hornene og eie problemet. Kan du ikke endre det, drit i det og gå videre.

Dans, salmesang eller grov vits

- Den gamle mattelæreren min var også danselærer. De to trinnene i swing han lærte meg, har jeg hatt mye nytte av som voksen. «Kom, så tar vi en sving», kan jeg si og da er samtalen i gang.

For når du skal drive med delesalg og reparasjon av store maskiner i hele Finnmark, må du kjenne uskrevne regler og tilpasse situasjonen. Det nytter ikke å komme med hesjestreng i øret og hanekamsveis til konservative oppdragsgivere.

- Noen må du synge salmesanger for, andre må du fortelle grisevitser til! sier Bjørn Ove og ler godt. 

Det som i alle fall må til for å skape en suksess, er en god idé. Han hadde venner og bekjente som kunder i starten. Det gikk i kjøp, salg og reparasjoner av bil og MC. Først i farens garasje, så i leid bygg og til slutt i eget bygg. I 2005 startet han å selge deler til veterantraktorer, som han hadde kjøpt fra hele Nordkalotten. 

- «Dette kan jeg og dette skal jeg tjene penger på», tenkte jeg. Alle lo av meg, men det fliret er borte nå, sier Bjørn Ove.  

MOTTO: Vær med folk som er bedre enn deg selv, se hvordan de løser problemene og lytt til dem. Forsøk så å bli bedre enn dem.

MOTTO: Vær med folk som er bedre enn deg selv, se hvordan de løser problemene og lytt til dem. Forsøk så å bli bedre enn dem.

Løser alt hele døgnet

For ideen ble utviklet. Den store entreprenørbransjen i fylket hadde nemlig mange behov. Nå skulle han tilby reparasjon av alle typer tunge kjøretøy og kraner hele døgnet hele året. Samt et olje- og filterlager, og en del-butikk som skulle ha alt entreprenørene manglet.  

Det er nesten som når en bestiller en leiemorder

- Det har gått for fullt. Vi har ambulerende mekanikere i hele Finnmark. Jeg sender meg selv ut på de store oppdragene, fra Ålesund til Kirkenes. Vi løser problemene uten å skape nye. Det er nesten som når en bestiller en leiemorder. Du betaler gjerne litt ekstra for å bli kvitt problemet for godt, sier han og ler. 

Han ansetter folk som er flinkere enn seg selv, og vises selv igjen i arbeidstøy ute hos kunder. Enten det er på LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest eller hos mindre kunder. 

ARBEIDSJERN: Thomassen mener det er tre måter å tjene penger på. Hardt arbeid, flaks og kriminalitet. Selv har han gått for førstnevnte

ARBEIDSJERN: Thomassen mener det er tre måter å tjene penger på. Hardt arbeid, flaks og kriminalitet. Selv har han gått for førstnevnte

DN og det å være i skiten

- Som sjef nytter ikke å sitte i en hotellresepsjon og lese Dagens Næringsliv. Du må selv være i skiten, jobbe overtid, gå foran med et godt eksempel og ploge veien. Det funker i alle fall for meg.

Bjørn Ove Thomassen mener at du ikke trenger en IQ på 180 for å starte en bedrift. Har du en god ide og vil ofre alt, så gå for det - eller som han så direkte sier «just fucking do it». Han vil gi et signal til andre uten utdannelse som føler seg tråkket på. Dere kan få det til. Det kan likevel bli krevende. 

- Elsker du det du gjør, trenger du ikke yoga, meditasjon eller ferie. Roter du derimot vekk lykken i det du gjør, mister du gleden. Jeg var nødt til å ta et tak etter ti år med hardkjør. Jeg var blitt besatt av jobben, klarte ikke å være tilstede og var i mange år en zombie. 

DN: - Som sjef nytter ikke å sitte i en hotellresepsjon og lese Dagens Næringsliv. Du må selv være i skiten, jobbe overtid og gå foran med et godt eksempel, mener Thomassen.

DN: - Som sjef nytter ikke å sitte i en hotellresepsjon og lese Dagens Næringsliv. Du må selv være i skiten, jobbe overtid og gå foran med et godt eksempel, mener Thomassen.

Gammel-Erik og korset

Da et tilbud om oppkjøp kom sist år fra Team Verksted (eid av Nettbuss og NSB), sa han etter hvert ja til et salg. Nå er han daglig leder i bedriften han bygde opp med to tomme hender og etter hvert et lån fra DNB. Selv om det siste satt langt inne.

- Jeg er like redd gjeld som Gammel-Erik er redd korset. Fra vi var små, sa far at vi ikke skulle sløse penger på godter og bare sitte igjen med emballasje. Alt vi skulle kjøpe, burde ha en verdi. Jeg tok likevel lån da vi skulle bygge eget bygg, og jeg har alltid hatt et enestående forhold til DNB i Alta.

Det er ovenfra og ned-holdningen som må bort

Han er glad han kjempet mot alt og alle som ikke trodde på ham. Da Bjørn Ove nylig holdt foredrag om dette temaet på Næringslivsdagen i Alta, der DNB var medarrangør, fikk han mange tilbakemeldinger.

- Flere sa det ga motivasjon til å gå videre, enten på skolen eller til å satse på ideene sine. Mange har også takket meg for at dette endelig ble satt ord på i det offentlige rom. 

Han angret bare på én ting han ikke fikk godt nok frem for ledere og gründere i byens næringsliv.

- Vi trenger selvsagt de med høyere utdannelse også. Jeg ser opp til dem, lytter og får hjelp fra andre som kan mer enn meg. Det er ovenfra og ned-holdningen som må bort. Det sies at kunnskap er makt, men den trenger ikke nødvendigvis komme fra skolegang. Alle har noe å gi.

BANJO: Nå som selskapet er solgt og Thomassen «bare» er daglig leder, har han fått seg en ny hobby.

BANJO: Nå som selskapet er solgt og Thomassen «bare» er daglig leder, har han fått seg en ny hobby.

Kan kjøpe Ferrari

I dag reiser han fremdeles land og strand for å hjelpe, og til nå har det ikke vært en maskin som ikke har kommet ut på veien igjen. Selv har han bare eid én bil i hele sitt liv, men nå er den gamle Audi 80-en parkert for godt. Firmabilen får ham fra A til Å.

- Det er så mange flotte biler her i Alta, at jeg ikke begriper hvordan folk har råd til det. Noen har det vel heller ikke, men vil bare imponere. Det er nok for meg å vite at jeg kan kjøpe meg bilen jeg ønsker, om så en Ferrari - men jeg trenger den ikke. Sløser du blir du fattig til slutt, og jeg vet hvor hardt jeg har jobbet for de pengene.

PS: Litt unner han seg likevel. På kontoret står en banjo sirlig plassert. 

- Banjolyden er det fineste jeg vet. Med mer fritid, er planen å forbedre spillingen!

MISTER FIX-IT: Hjullastere, krokbil, lastebiler, scootere – så lenge det har motor, kan det fikses på verkstedet i Alta eller ute hos kundene.

MISTER FIX-IT: Hjullastere, krokbil, lastebiler, scootere – så lenge det har motor, kan det fikses på verkstedet i Alta eller ute hos kundene.

Alf Ove Hansen
Gaselle løp fra åpent landskap til cellekontor

SmartDok ville ikke ha omgivelser som var svarte, hvite eller grå. Økt trivsel gir økt lønnsomhet, mener gründer Bjørn Tore Hagberg, som kun satte ned foten én gang.

- Da fargedesigneren Dagny Thurmann-Moe fra Oslo skulle holde en tale, tenkte jeg at dette var en god anledning til å heller sjekke e-posten enn å høre etter, sier gründer Bjørn Tore Hagberg.

- Da fargedesigneren Dagny Thurmann-Moe fra Oslo skulle holde en tale, tenkte jeg at dette var en god anledning til å heller sjekke e-posten enn å høre etter, sier gründer Bjørn Tore Hagberg.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


NY DESIGN: Arkitekt Bente Mannsverk og fargedesigner Dagny Thurmann-Moe har forvandlet det gamle bankbygget på innsiden. Alt er tilrettelagt for at de ansatte skal trives.

NY DESIGN: Arkitekt Bente Mannsverk og fargedesigner Dagny Thurmann-Moe har forvandlet det gamle bankbygget på innsiden. Alt er tilrettelagt for at de ansatte skal trives.

SmartDok-sjefen Bjørn Tore Hagberg ler litt av seg selv, der han satt i salen under den årlige LINK-konferansen i Alta. For knapt to år senere har nemlig de to avsluttet et samarbeid som påvirker arbeidshverdagen til ham og ansatte.

Vi må male!

- Jeg trodde det skulle være snakk om årets farger … blablabla, men hun fanget interessen min med bilder av ett rom med to ulike fargevalg. «Hvor vil du være?», spurte hun og svaret var jo ikke i det svart/grå/hvite rommet. Da jeg kom tilbake til kontorene vi da leide, var min første tanke: Vi må male!

Det ble litt utsatt, for bedriften vokste. SmartDok har hatt en eventyrlig reise. De startet som en idé hos sivilingeniøren og IT-utdannede Bjørn Tore Hagberg (47) på hans enmannskontor: Hvordan fjerne papirarbeid fra byggebransjen, og sørge for at lønn, timer med mer kan registreres på mobil.

IT-HILSEN:    For deg som ikke umiddelbart kjenner til det binære tallsystemet. «Velkommen til SmartDok», står det her.

IT-HILSEN: For deg som ikke umiddelbart kjenner til det binære tallsystemet. «Velkommen til SmartDok», står det her.

SmartDok + Steve Jobs

Er det noe nytt, tenker du kanskje? Det var det i 2005… For det var ikke før i 2007 Apple lanserte iPhone. Resten er historie – for begge parter. Bedriften har vokst i antall ansatte, kunder og omsetning, blitt Gaselle-bedrift og nylig en del av Visma. Lokalkontor i Oslo og Stockholm har også kommet til.

Det er én hovedgrunn til at åpent landskap er populært

Tilbake til Alta. De vokste seg altså ut av lokalene de hadde, men det var ikke enkelt å finne noe som passet.

- Vi har lenge vært på utkikk etter et bygg som vi kan utforme etter våre behov. Dette gamle bankbygget var perfekt, 800 kvadratmeter med parkering, kjeller og i god teknisk stand. Oppussingen begynte sist år, og jeg visste at fargedesigner Dagny måtte med på laget.

LAKSEROSA:    De lakserosa veggene i møterommet var ikke en favoritt i starten, men det har endret seg. Fargenavnet passer godt, da Hagberg er laksefisker. Derfor er det også et stort bilde av Altaelva på veggen. Så vet alle hvem de snakker med på videokonferanser.

LAKSEROSA: De lakserosa veggene i møterommet var ikke en favoritt i starten, men det har endret seg. Fargenavnet passer godt, da Hagberg er laksefisker. Derfor er det også et stort bilde av Altaelva på veggen. Så vet alle hvem de snakker med på videokonferanser.

Fritt valg for Farge-Dagny

Med hennes bakgrunn innen pedagogikk, sosiologi og informatikk og ti år i IT-bransjen, var det en god kombo for IT-bedriften SmartDok.

Jeg ga henne frie tøyler. Det var litt som lammet som går til slakteren. Du vet jo ikke helt hva du går til. Jeg må innrømme at det i perioder var litt vondt.

. For det er jo vanskelig å se en farge isolert på en skjerm, et gulv eller en vegg. Jeg bestemte meg for å ikke pirke på noe, og stole på henne som fagperson.

Han kjøpte også argumentene hennes, og mente de var logiske. Vi kommer jo fra naturen. Så det er jo naturlig å gå på noe som er grønt. Mennesker trives jo på gress. Alle som kommer inn, må forresten ha på seg fotposer eller låne gule Crocs. Gult er SmartDoks logofarge, så det valget var enkelt. Det er ellers brukt lyse farger på kontorene, men pultene er ikke hvite.

- Det hvite reflekterer lyset, og gjør det vondt å se på pulten. Det er skjermen som skal ha fokus. Derfor ble alle pultene malt i en mer lys, treaktig farge.

I tråd med å bringe naturen inn, ga fargevalget på himlingen seg selv.

- Vi valgte å gå for en åpen himling, det gir mer høyde og luft. Det ble bestemt å spraye taket gult. Det representerer sol og logofargen, forklarer Bjørn Tore Hagberg.

GULT TAK, GRØNT GULV:    Naturen er kommet inn i IT-bedriften Smartdok. Solgult tak og gressgrønt gulv, som innbyr til et spark på ballen.

GULT TAK, GRØNT GULV: Naturen er kommet inn i IT-bedriften Smartdok. Solgult tak og gressgrønt gulv, som innbyr til et spark på ballen.

Ro foran landskap

En annen ting som mange legger merke til, er at SmartDok ikke har åpent landskap. I begge etasjene er det cellekontorer, med utsikt til et åpent rom i midten. Her er det satt opp stoler og bord for uformelle pauser.

- Det er én hovedgrunn til at åpent landskap er populært, og det er fordi en sparer penger. Jeg tror derimot det er viktigere at de ansatte får arbeidsro. Alle ønsket cellekontor. Noen er mye i telefonen med salg eller support, andre konsentrerer seg om programmering og er dypt inne i koder. De tusenlappene du bruker ekstra på innredning, tjener du igjen på sikt.

Folk skal ha det sosialt på jobb, og møtes minimum én gang om dagen.

For selv om denne artikkelen har handlet om farger og innredning, handler SmartDok selvsagt først og fremst om å jobbe og tjene penger. SmartDok har i dag en av Skandinavias mest brukte skybaserte bransjeløsninger i byggenæringen, fra moduler som gir kontroll på alt fra vareforbruk og verktøyoversikt til dokumentasjon i form av bilder og sjekklister.

De 60.000 kundene er foreløpig i fire land. Dette skal økes enda mer, og det skal skje at de ansatte har et trivelig arbeidsmiljø.

SmartDok08.jpg

Ingen lunsj ved pulten

Basistanken er at SmartDok skal være mer enn en arbeidsplass.

Det gjenspeiler seg også i rommene utenfor kontorene. Kjelleren er øvingsrom til husbandet, et biljardbord er på vei og dart skal på veggen. Kantinen og det største møterommet er vegg i vegg, slik at de lett kan ha sosiale eventer og lage mat selv.

- Egen kantine er viktig. Folk skal ha det sosialt på jobb, og møtes minimum én gang om dagen. Det er ikke noe mer stusselig enn å spise alene ved datamaskinen!

Har du et litt sykt barn eller det er planleggingsdag, er det ikke noe problem å ta med arvingen på jobb. Det kreative rommet dedikert de små er nemlig like populært blant de voksne.

- Da jeg hadde små barn, var det ikke uvanlig at en av dem hang rundt pulten min og syntes det var bare sånn passelig artig. Derfor har vi nå et rom med tv, sofa, tegnesaker og spillkonsoller.

SmartDok05.jpg

Sa nei én gang

De ansatte er også tatt godt vare på. Det er et eget HMS-rom med stresslesser hvor en kan lese faglitteratur eller bare slappe av. Alt trenger ikke gjøres ved pulten.

– Her har vi også medarbeidersamtaler. Jeg mener at disse ikke skal tas på sjefens kontor, men på nøytral grunn.

– Her har vi også medarbeidersamtaler. Jeg mener at disse ikke skal tas på sjefens kontor, men på nøytral grunn.

Bjørn Tore Hagberg er fornøyd både med arkitekt Bente Mannsverk og Dagny Thurmann-Moes valg. Han satte bare foten ned én gang.

- Fargedesigneren foreslo en del ting som var kult, men når du skal ha en stort antall møbler må prisen være fornuftig. Det var en del ting som var foreslått som rett og slett ble for dyrt.

Både farger, møbler og romvalg har uansett gitt Bjørn Tore Hagberg og SmartDok ansatte som trives – og dermed kan bidra til å øke lønnsomheten.

- Vi har faktisk hatt ansatte som synes det er så kjekt på jobb, at de kommer innom på en lørdag!

SmartDok06.jpg

Bjørn Tore Hagberg har god plass til overskudd i det gamle bankbygget.

Historie: Startet i 2005 som Ascella, ble Smartdok i 2015, Visma ble majoritetseier i 2018 og bedriften ble da Vismas skybaserte programvareløsning for bygg- og anleggsbransjen.

Ansatte: 35 ansatte. Hovedkontor i Alta, samt i Oslo og Stockholm.

Kunder: 60.000 brukere (mars 2019)

Mål: Å være en pådriver i digitaliseringen av byggebransjen. Med økende myndighetskrav for å forhindre ulovlig arbeidskraft, fremme sikkerhet på jobb, samt en økt etterspørsel etter mobile løsninger, har behovet for skybaserte løsninger blitt stadig viktigere.

PINK FLOYD:       SmartDok har eget husband, og Bjørn Tore Hagberg er med. Gitarhelten? David Gilmour.

PINK FLOYD: SmartDok har eget husband, og Bjørn Tore Hagberg er med. Gitarhelten? David Gilmour.

Alf Ove Hansen
Frontkvinnen
_E7I1004n.jpg

Anne Risten Gaino Sara har hatt en tøff reise, men et bryllup, reinkappkjøring og en Esso-reklame endret livet hennes.


Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Blikk


- Da læreren hadde seksualundervisning og snakket om lesbiske, så alle på meg og tenkte «ja, det er det hun er». Jeg visst med én gang at nå ville alt endre seg. 

Anne Risten Gaino Sara sitter i hjørnet av den blågrå sofaen. Utenfor har vinteren et godt grep om vei og fjell i Alta. Det er unger, hunder og familiebesøk. Ut av ovnen kommer nystekte brød. Alt ser ut som en vanlig lørdag i en vanlig familie. Det både er det og er det ikke. For veien hit har vært lang. Hun har alltid følt seg annerledes enn de andre jentene, og trivdes best med gutter. Den dag i dag, er de nærmeste vennene menn.

Skjulte følelser

- Som barn var vi en hel vennegjeng som alltid hang sammen. Etter den dagen var det som vi aldri hadde kjent hverandre. Det var en tøff opplevelse, og jeg følte meg veldig alene. Selv min beste venninne sluttet å være med meg.

- Du hadde ingen å snakke med - helsesøster, lærere, familie?

- Ingen. Det var et helvete. Jeg var helt på randen. Det var bare meg og tankene mine. Dette var på midten av 1990-tallet, og ikke som i dag da du kan google deg til alt. I samiske familier snakker vi heller ikke om følelser. Vi snakker generelt ikke mye om personlige ting. Samholdet er sterkt, men mye er privat.

sara03.jpg

Bygda sladret

Anne vokste opp i Kautokeino. Der er 90 prosent av de 3000 innbyggerne samiske og nesten alle er involvert i reindrifta. De er kjent for å være økonomiske med ord. Er en uenig i noe, ties det. Det snakkes heller ikke om sykdom, følelser og seksualitet innad i familiene. Men bygdesladderen nådde frem til Annes foreldre. 

- Jeg fikk ikke fortelle historien min selv. Da de konfronterte meg med ryktene, var jeg ikke klar til å snakke om det. Jeg møtte heller ingen forståelse. Det var vanskelig å snakke om hva jeg følte. Ingen av oss hadde trening i det. Det er ikke det at det samiske miljøet nødvendigvis er imot homofili, det er bare ikke et tema. Etter hvert aksepterte de hvem jeg var, men var bekymret for fremtiden min.

Uvelkommen i kirka

Det er to ting i den samiske kulturen som står sterkt. Det er konfirmasjon og bryllup. Begge forbundet med store fester, fine kofter og sølv, tradisjoner og ritualer. Annes mor var vokst opp med en streng læstadianisme. Selv førte hun videre en kristen tro uten de mest ekstreme delene. Å bli konfirmert eller ikke, var uansett aldri et tema.

- Det ble ekstra tungt når jeg skulle konfirmeres. I undervisningen ble det gjort klart at homofili var synd. Å komme ut av skapet, ødela mitt syn på kristendommen.

Jeg føler meg ikke velkommen i menigheten, og kjenner på at jeg er uønsket. 

Helt fra hun nærmest lå i vuggen, har naturen alltid betydd mye for Anne. Hun hadde ikke klart seg uten, da som nå. Hun var med bestefaren på elgjakt fra hun var liten, en tradisjon hun nå viderefører til egne barn. Både 3-åringen og han på 7 måneder har allerede vært med på felling av skogens konge. 

sara04.jpg

Samisk, ikke norsk

- Foreldrene mine er lærere, men solgte også skutere og ATV-er. Jeg har alltid hatt skuter, og elsker fart. Jeg var generelt en aktiv unge, og var ute hele året. Spilte fotball, akte, sto snowboard og gikk langrenn. Faktisk var jeg et talent der. Familien min holdt i tillegg på med reinkappkjøring, som flere generasjoner før dem igjen.

Hennes identitet er derfor sterkt knyttet til natur og rein. Å være i det norske storsamfunnet er ikke noe hun har et problem med, men Anne har ingen norsk identitet. Hverken 17.mai eller 6.februar er dager som betyr noe annet enn en nasjonalsang og flaggheising. 

- Hva er min samiske identitet? Det var et vanskelig spørsmål. Det er nok reinen som best kan forklare min samiske identitet. Jeg har alltid hatt stor dragning mot rein. Jeg er utdannet ingeniør, men har aldri drømt om å bli det. Målet er å leve av rein! 

Nå kan 30-åringen tjene litt på det, men må fremdeles beholde saksbehandlerjobben i Alta kommune. I reinkappkjøring får hun kombinert kjærligheten til rein, konkurranseinstinktet, fartsgleden og dyktigheten til å stå på ski. I tillegg er Anne en av få, trolig den eneste norske, kvinnelige reintemmeren. For det er ikke bare å ta en rein og få den til å springe fort. 

_E7I1327n.jpg

60 kilo mot 150 

- Det sitter mellom ørene på reinen om den vil konkurrere eller ei. Du kan finne en rein som er rask, men likevel lat - og da klarer ingen å få den til å trene.

Det tar noen måneder å få en rein til å bli kappkjører, som kan løpe opptil 60 km/t. Hver dag må de 150 kilo tunge løpsmaskinene håndteres. Anne tar skuteren og kjører med reinen i Stilla, ikke langt fra der hun bor.

- De kan være spinnville, så du må ikke være redd for å bli gul og blå. Når jeg med mine 60 kilo skal få kontroll på dem, må du ikke være redd. For de kan springe deg ned. Musklene de får, er store. Heldigvis har jeg til dags dato ikke knekt et eneste bein i kroppen!

Den siste tiden har treningen ligget brakk. Syke barn og en bil til reperasjon har sørget for det. Det har gjort at hun i år ikke kom med til NM i reinkappkjøring i Tromsø. I Norge er ikke reinkappkjøring stort, men i Finland kan det stille 250 rein på ett løp. Anne har vunnet det som er i Norge. I Finlands største konkurranse har hun flere ganger kommet på andreplass.

- Kongeløpet skal jeg en gang vinne! 2.plass er ikke godt nok. 

_E7I1406n.jpg

Esso-filmen gikk til hjertet

Anne har flere ganger stilt opp i media for å snakke både om legning og reinkappkjøring. Det oppfanget også en britiske researcher, som skulle finne en god historie for en Esso-reklame fra Arktis. De tok kontakt, og ville gjerne formidle hennes historie som lesbisk same og reinkusk i et mannsdominert miljø. 

Hun var ikke i tvil om at hun ville si ja. Reinkappkjøring ligger i hennes DNA. Selv i 30 minus, koser hun seg ute. Det er en del av blodet hennes og hvem hun er. 

- Da jeg viste filmen til venner og kolleger, var det mange som fikk tårer i øynene og en sa « Jeg ble bedre kjent med deg gjennom denne lille reklamefilmen, enn jeg har klart på to år»!

Selv har hun også felt noen tårer. For da de skulle legge på stemmen hennes på filmen etterpå, ble det en nær samtale mellom Anne og to av produsentene på et hotellrom. De spurte og gravde seg helt ned i oppveksten hennes. Det ble nesten en psykologtime.  

- Det endte med at vi gråt alle sammen. Jeg kjente at denne filmen var en av to hendelser som satte et punktum for en veldig lang reise.

_E7I1286n.jpg

Skal vi gifte oss? 

For den andre store hendelsen som har ledet frem til enebolig-livet i Alta, heter nemlig Ailin Therese. Blikkene deres møttes skikkelig på en fest i Kautokeino da de var 18 og 21. Anne la særlig merke til de spesielle øynene hennes. Fem år senere satt de foran tv-en i Alta og sa til hverandre «Skal vi ikke gifte oss»?  Det ble en spesiell og vakker seremoni, selv om den ikke foregikk på tradisjonelt vis med prosesjon fra kirke til festlokale i Kautokeino.

- Jeg var full av mange slags følelser før vi kom til Tingretten i Alta. Jeg kjente på at vi var det første samiske, lesbiske paret som skulle gifte seg. At jeg skulle gifte meg. Jeg så på alle vennene og familiene våre som kom, pyntet i det fineste de hadde. Det var i det øyeblikket jeg fullt og helt aksepterte hvem og hva jeg er. Det var den beste dagen i mitt liv. Jeg bruker å si til Ailin at jeg gjerne skulle gjerne giftet meg flere ganger!

Fra hun var tenåring, har Anne Risten Gaino Sara drømt om kone, barn og villa. Hun trodde aldri det ville skje, men nå har hun Ailin Therese samt to barn, to hunder og fire reinsdyr.

Fra hun var tenåring, har Anne Risten Gaino Sara drømt om kone, barn og villa. Hun trodde aldri det ville skje, men nå har hun Ailin Therese samt to barn, to hunder og fire reinsdyr.

Viktig forbilde

Anne har blitt en frontfigur for lesbiske samer. Det var ikke noe hun ville bli, men etter hvert har hun innsett at det er viktig at noen brøyter veien. For det gjorde ingen for henne. 

- For noen år siden tok Kautokeino kommune kontakt, og ville ha meg til å ha skoleforedrag. Det har jeg sagt ja til og vil fortsette med. Jeg har snakket både på ungdomsskoler og videregående. Hadde noen holdt et slikt foredrag for meg, vet jeg at det hadde betydd mye. 

Flere har tatt kontakt med henne etter besøkene. Én snakker hun nå jevnlig med. Slik at personen skal vite at det alltid er noen der for henne. 

- Mitt viktigste budskap er at selv om det der og da ser mørkt ut -  at det er så ille at du ikke har lyst til å være her mer - så hold ut. Det vil snu. Jeg er et kroneksempel på det.

Mini-Pride i Alta

Noe går frem, noe står stille i homokampen i Finnmark. FRI og Skeiv Ungdom har for eksempel ikke lokallag i fylket. Men Sametinget har fått sine første åpne homofile representanter, og unge samer er blitt litt flinkere til å åpne seg. 

- Jeg håper at Sametinget kan være med å bidra til at det snakkes enda mer om homofili. Kanskje kan det være én dag i året som er viet til det? Så kan kanskje flere engasjere seg også. For dette gjelder mange. Her i Alta er vi flere lesbiske som møtes, og vi arrangerer også vårt eget lille Pride. Det er bare åtte stykker som samles et sted, men det er en start.

Det var en helt spesiell dag da Anne Risten Gaino Sara giftet seg med Ailin Therese. - Det var i det øyeblikket jeg fullt og helt aksepterte hvem og hva jeg er!

Det var en helt spesiell dag da Anne Risten Gaino Sara giftet seg med Ailin Therese. - Det var i det øyeblikket jeg fullt og helt aksepterte hvem og hva jeg er!

Anne Risten Gaino Sara tar imot en litt febersyk Áile Sofie, som vil ha kos av eadni, som er samisk for mamma og noe som betyr mye for Anne å høre. Ailin Therese er oppvokst med norsk, så henne kaller barna mamma. Svigermor lufter den ene av to elghunder, mens søskenbarn og kone gjør seg klare for en bytur. 

Alaska neste 

- Det har vært en lang vei til der jeg er nå. Jeg har alltid drømt om A4-livet, og nå er jeg er der med kone, to barn, to hunder og fire rein. Det trodde jeg ikke var mulig som tenåring i Kautokeino.

Men ikke la deg lure. For helt A4 vil hun nok aldri bli. Den store drømmen ligger nemlig langt utenfor eneboligen. 

- Jeg vil gjerne bo lenge på fjellet, og drømmen er et år i Alaska. Men kona liker å ha det komfortabelt, med vann i springen og strøm. Så foreløpig er svaret derfra: «Nei takk, en uke på fjellet rekker!»

PS: Bestevenninnen fra barneskolen så Anne på NRK Sapmi for tre år siden. Etter programmet sendte hun et brev og ba om unnskyldning. 

ANNE RISTEN SARA GAINO

Født: 1988 i Kautokeino.

Bor: Alta.

Sivil status: Gift med Ailin Therese, to barn Áile Sofie (3) og Lásse Matheo (7mnd), to hunder og fire reinsdyr.

Utdanning: Ingeniør.

Jobb: Reintemmer, reinkappkjører og kommunal saksbehandler.

Aktuell: En av Norges beste reinkappkjørere, frontkvinne i Esso-reklame.

SAMEKNIV:  - Å gå ut uten kniv, er som å forlate huset uten truse.

SAMEKNIV: - Å gå ut uten kniv, er som å forlate huset uten truse.

Alf Ove Hansen
Har ikke samvittighet til å være kristen

Faksimile Fri Tanke

 

Olav Sara Nikkinen har mange identiteter. Som samisk, norsk og humanetiker i Karasjok, møtes han av både fordommer og nysgjerrighet.

 

Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Fri Tanke 


KARASJOK 

- Kom inn! Jeg vet dere vil ta bilder før lyset forsvinner, men først kaffe! 

Kaffe er helt klart en viktig del av identiteten til både nordmenn og samer. Det gjelder også for Olav Sara Nikkinen, som er begge deler. Den nytes enten som bålkaffe ute i naturen, eller som pulverkaffe inne på kjøkkenet. 

Ekstase på møter

Identitet er nemlig både små og store ting. Olav har mange biter i sitt puslespill. Han ble født og døpt hjemme i Karasjok. Yngst i en søskenflokk på 8, oppvokst med læstadianismen før han forlot Finnmark som 18-åring og var borte i 33 år. Hjem kom han med nytt syn både på religion og eget liv. 

- Moren min kom fra en reindriftsfamilie og var den som tok læstadianismen mest til seg. Faren min kom fra en bondefamilie, og hadde et blandet forhold til troen. De dro ofte sammen på bedehusmøter, og vi barna var med. Øyeblikkene der de kom i ekstase, sprang vi ut for å leke. Det var et syn som gjorde et voldsomt inntrykk, forteller Olav.

_E7I0135n.jpg

Tok vare på språket

Presten og botanikeren Lars Levi Læstadius brakte med seg en streng form for kristendom fra Sverige. Vekkelsesbevegelsen hans påvirket mange, og fremdeles har retningen sterke tilhengere spesielt i nord. En regner med at bevegelsen har rundt 50.000 tilhengere. De avstår fra alkohol, kortspill, kino, teater, dans, popmusikk og uteliv. Kvinner har langt hår og går helst i skjørt. Hjem og forsamlingslokaler er enkelt innredet. De læstadianske forsamlingene ledes av menn som velges ut fra personlige egenskaper, lederevner og hvordan de lever. Kvinnene kan komme med et vitnesbyrd under samlingene, men de kan ikke lede møter eller holde preken.

- Det mest positive jeg kan si om den varianten av kristendommen, er at den tok vare på det samiske språket og verdsatte det. På møtene var det alltid tolking til samisk. Språket er en viktig egenart, og betyr mye for identiteten, sier Olav og heller vann i kaffekoppene våre. 

Fortrengte kulturen

Det som mindre bra, var at samenes egen sjamanistiske tro og kultur ble satt til sides. 

- Runebommen skulle ikke brukes. Joik var forbudt og ansett som en synd. Det er  fremdeles joikeforbud i Karasjok kirke og flere andre i dag. For meg har joiken alltid vært en viktig del av min identitet. Det var den også for min mor, som der trosset sin egen tro. Hun sang salmer, men joiket også og videreførte den delen til meg, forteller Olav. 

Å skulle sjonglere flere identiteter, var altså også noe hans mor gjorde. Hun måtte leve det i skjul. Det gjorde ikke hennes yngste sønn. For Olav har det alltid vært naturlig å være både norsk og samisk. Han flyttet fra Karasjok til Hammerfest for å gå på videregående, og som 18-åring dro han til Vestlandet. Der fikk han familie og slo rot.

En runebomme her brukt som dekorasjon i en taklampe.

- Jeg er nok blitt mer farget av en norsk kultur enn av den samiske. Men min samiske identitet er likevel sterk. Da jeg gikk på barneskolen, fikk vi ikke lov å snakke samisk. Hjemme gjorde vi det. Så for meg innebærer det å være samisk først og fremst språket, joiken og kofta. Det er en lang kulturarv, som jeg er en del av og som jeg også skal viderebringe. Kulturen forteller hvem vi er, og hvor vi kommer fra og sterkt knyttet til ideniteten min.

Spesielt joiken er viktig får Olav å forklare den sterke betydningen av. 

- Det er noe jeg gjenkjenner fra vuggen av, og som som er nedsunket i min forståelse av den samiske kulturen.

Joiken er knyttet til mennesker, natur og dyr i naturen. I en joik presenterer du et annet menneske, karakteren det har. Det blir veldig personlig, og rører noe i følelseslivet til alle som vet hva joik handler om.
— Olav Sara Nikkinen
SAMISK:  Klær er en viktig del av Olav Sara Nikkinens samiske identitet. En type mannslue er stjernelua. Kofta er en arbeidskofte, og ikke like bundet av regler som de stedsbundne festkoftene.

SAMISK: Klær er en viktig del av Olav Sara Nikkinens samiske identitet. En type mannslue er stjernelua. Kofta er en arbeidskofte, og ikke like bundet av regler som de stedsbundne festkoftene.

NORSK:  For Olav Sara Nikkinen har det alltid vært naturlig å være både norsk og samisk, men opplever han er blitt mer farget av norsk enn samisk kultur.

NORSK: For Olav Sara Nikkinen har det alltid vært naturlig å være både norsk og samisk, men opplever han er blitt mer farget av norsk enn samisk kultur.

Født samisk

Han tror det er vanskelig å bli en del av den samiske kulturen uten å ha blitt født inn i den.

- For å være med i Sametingets manntall, holder det at du skal føle deg som samisk. Jeg tror at du må ha samiske foreldre, dersom du skal føle det. Det har med språk, levesett og tenkemåte å gjøre. Jeg tror det er få nordmenn som ville klart å identifisere seg som samisk. 

- Hva tenker du om folk som er vokst opp uten samisk identitet, men som kommer fra samisk slekt og får vite det sent i livet. Er det mulig for dem i voksen alder å finne tilbake til det samiske?

- Det tror jeg, men de har mistet veldig mye. Fornorskningen har gjort at deres besteforeldre og oldeforeldre gjerne ikke snakket samisk. Og språket er en slik jeg ser det, en nøkkel til å knekke kodene på. I samisk er det for eksempel egne måter å knytte ord og begreper sammen på. Det å kode språket, og ikke minst forstå joikens rytme og form er viktig. Når det er sagt, er det mange måter å vise identiteten på for de som ikke kan samisk. Jeg var på en konferanse nylig der mange unge, som hadde hatt samiske besteforeldre og ikke selv snakket språket, viste ideniteten ved å bære kofte. Det er det enkleste identitetsmerket, og en fin vei å starte. 

Sametinget i Karasjok.

Sametinget i Karasjok.

Feirer 17.mai og 6.februar

Å være både norsk og samisk har han selv aldri hatt problemer med.

- Jeg har ikke følt noe konflikt med tanke på det. Jeg feirer både norske 17.mai og samiske 6.februar. Jeg er både norsk og samisk. De eneste gangene jeg har fått negative tilbakemeldinger, er fra nordmenn i Finnmark som slenger litt med leppa.

Også da han bodde på Vestlandet, holdt han fast i sine røtter. Mange var positivt nysgjerrige på hans samiske bakgrunn. På 1970-tallet i Ulsteinvik brukte han festkofta på 17.mai og fikk bare gode tilbakemeldinger. Her begynte også tanken om å ta et eget valg om livssyn. 

- Jeg var påtvunget læstadianismen, og den føltes ikke som en naturlig del av meg. At den var med på å fortrenge deler av den samiske kulturen som joiking, var ikke bra. Valget om eget livssyn i voksen alder vokste seg gradvis frem, og det første standpunktet tok jeg i 1974. Abortsaken gjorde at jeg meldte meg ut av Statskirken. For meg er det da som nå viktig at kvinner har retten til sin egen kropp. Det var grunnlaget for min refleksjon.

Dårlig samvittighet

Olav har satt frem kjeks og småkaker, kjøpt i Finland, 2 kilometer fra huset hans. I Karasjok er det mange ulike kulturer som møtes, både kvensk, finsk, samisk og norsk. Humanetikere har ikke hatt en sterk posisjon i bygda med sine 3000 innbyggere. Heller ikke hos Olav var det et åpenbart valg.

- Etter at jeg meldte meg ut, levde jeg i sus og dus uten tilknytning til livssyn. Da jeg fikk mitt første barn, begynte jeg å reflektere mer over hva jeg hadde opplevd i barndommen og hva jeg selv tenkte. Skulle barnet døpes? Hva tenkte jeg egentlig om livssyn? Jeg så etter hvert en annonse for Human-Etisk Forbund, og tenkte at dette passet i forhold til min egen samvittighet. 

- Var du plaget av dårlig samvittighet? 
- Ja, helt siden jeg ble konfirmert og stadfestet dåpen har jeg hatt dårlig samvittighet. Jeg løy til presten, og det føltes ikke bra. Det har plaget meg i mange, mange år uten at jeg helt har kunnet sette fingeren på det. Jo mer jeg reflekterte over det, jo mer visste jeg at det var feil.

Da han vokste opp, fortalte ingen om alternativene. Da han fikk se oppveksten på avstand, og så alt presset han og andre ble utsatt for, satte det i gang en prosess. 

Skuffet familie

- De humanistiske holdningene, der mennesket og relasjoner er i sentrum, fascinerte meg. For meg ble det viktig å ha et fritt valg. Derfor nektet jeg også militæret, med begrunnelsen at jeg ikke kunne skyte slekt på finsk side. For meg handlet alt om å ha en god samvittighet.

I det samiske miljøet står familien sterkt. Alt løses internt. I Karasjok er du regnet som familie til og med fjerde ledd, i Kautokeino til det 19.leddet. Foreldrene  og deler av søskenflokken var veldig skuffet over at han meldte seg ut av statskirken.
-De var opptatt av at «humanister, det har vi aldri hatt i familien». Mange syntes det var trasig, og for min ene bror som er pinsevenn var det en voldsom belastning.

Det er blitt en distanse mellom de 5 gjenlevende søsknene på grunn av livssynsvalg. At han stoler mer på forskning enn kirkelig handlinger, har gjort noe med forholdet. 

- Hvordan de ville reagere, var en del av refleksjonen i forkant. Da jeg tok bestemmelsen, var det en befrielse. Jeg bruker det bibelske sitatet «Mennesket har det frie valget» til familien min, men får til svar at «Det gjelder å tro på Jesus». Dersom folk velger den kirkelige handlingen og kristne, er det deres valg ut fra egen samvittighet. Jeg selv har det godt med å være humanist.

FANT SIN EGEN VEI:  I oppveksten i Karasjok var ikke livssyn et valg. Da han ble voksen, fulgte han sin egen samvittighet og brøt med familiens tro.

FANT SIN EGEN VEI: I oppveksten i Karasjok var ikke livssyn et valg. Da han ble voksen, fulgte han sin egen samvittighet og brøt med familiens tro.

Hånet som vigsler

På Vestlandet var Olav fylkesleder i forbundet i Førde og landsstyremedlem for Sogn og Fjordane. I 2003 flyttet han til Finnmark, og ble offentlig godkjent vigsler. Det fikk en veldig blandet mottakelse.

- Kirkelig folk i bygda lurte på om jeg var litt prest, det var sagt både med skepsis og humor. Noen ville også trykke meg ned og hånte meg; «Nå, så den hedningen er blitt prest også». Jeg bruker ikke tid på folk som er morsom på min bekostning. Jeg forklarer om ekteskapslovgivningen, og så stopper det der. 

For Olav er en sjelden svale. Veldig få samer er medlemmer og aktive i Human-Etisk Forbund. Det er heller ikke vanlig å velge humanistisk konfirmasjon. Kristendommen står fortsatt sterkt i deler av de samiske miljøene. Det gjør i alle fall tradisjonene, som konfirmasjon og giftemål. Det er mange ritualer forbundet med det, og å gå utenfor familiens ønske krever mot og styrke. 

MOTSETNINGER:  Sametinget fra 1989 (øverst til venstre) og Karasjok gamle kirke fra 1809 er begge viktige for identiteten til bygda, og skaper motsetninger. Det er for eksempel ikke lov å joike i den nye kirken, som ligger på andre siden av broen. Det gjelder også flere andre kirker i Finnmark.

MOTSETNINGER: Sametinget fra 1989 (øverst til venstre) og Karasjok gamle kirke fra 1809 er begge viktige for identiteten til bygda, og skaper motsetninger. Det er for eksempel ikke lov å joike i den nye kirken, som ligger på andre siden av broen. Det gjelder også flere andre kirker i Finnmark.

Tradisjonsrike bryllup

- Når det er bryllup i Karasjok eller Kautokeino, er det blant annet en lang prosesjon til kirken. Det kan selvsagt også vi i Human-Etisk Forbund arrangere. Det er det ikke alle som vet. Jeg har hatt flere hos meg som lurer på hva det vil si å bli vigslet av meg, og flere søker mot alternativer. Til nå har det alltid endt med at den andre partneren vil ha det tradisjonelt. 

Olav har vigslet noen par i Finnmark og ett i Trøndelag, men ingen samer. Han gjør heller ikke mye aktivt for å fortelle om hva han kan tilby. 

- Vi skal jo ikke misjonere. Alle vet uansett hvem jeg er, og jeg merker at det er flere nå enn før som er nysgjerrige. Inntrykket mitt er at den strenge formen for læstadianisme og kristendom ikke like sterkt i Karasjok som før. Da er det annerledes i Alta og Lakselv. Noen retninger der er fremdeles veldig strikte, med egne menigheter som har hyppigere møter enn i Karasjok. For eksempel har de strengere kleskoder. Menn skal ikke ha slips. Kvinner skal ikke vise håret, og må gå med skaut eller lue. 

Kaffekoppene er tømt, og januarlyset begynner å vike. Gradestokken viser minus 26 grader. Olav tar på seg arbeidskofta og vinter-stjernelua. Det er på tide å hente mer ved. Flammer og bål er viktig del av samisk kultur. Å kunne tenne bål i kulde, regn og snø har reddet liv før som nå, og er en kunnskap som går i arv. 

Karasjok06.jpg

Alltid nabobråk

Olav er generelt lite i ro. Han sover bare 5 timer. Tiden bruker han som lærer på den samiske videregående skolen, lager samisk bruksgjenstander i smia si, er engasjert i politikk og tar seg lange turer med skuteren. Det vil si, når det er mulig. For når du lever som fastboende i Karasjok kan du ikke bruke naturen fritt hele tiden. En av konfliktene lokalt er mellom reindrifta og de fastboende. 

- Uansett hvor en bor i verden, er det vel alltid mest bråk mellom naboer? Vi har en lovgivning som ivaretar reindrifta. Det gjør at i deler av året kommer vi oss ikke opp på vidda i offentlige løyper på grunn av reinens beite. Hverken på ski eller skuter. Slik er det bare. Jeg kan forstå skuter, men ski….? 

For alle samer er ikke i reindrifta. Det er den mest vanlige myten Olav må svare på. Faktisk er bare rundt 3000 av de antatte 50.000 samene i Norge en del av den. 
- Felles for alle samer i Norge er at vi har et eget språk. Kulturen vår binder oss også sammen. Jeg vil skryte av reindrifta, hvor samisk er mer utviklet enn blant oss fastboende. Språket er viktig for identiteten. Jeg synes det er bra å favne om mindretallspråkene i Norge. Selv bruker jeg derfor både samisk og nynorsk.

Karasjok05.jpg

Olav bruker samiske klær i både hverdag og fest. Kofta er sterk som identitetssymbol, enten den er til bruk i fest eller han tar på seg en til hverdagsbruk.  

- Arbeidskofta har andre farger enn de tradisjonelle, og den bruker jeg til hverdags. Fargene og mønstret kan en påvirke selv, og være så personlig en vil. Det er en utvikling som jeg synes jeg er helt fint, og en del av valgfriheten jeg står for at vi skal ha.

Å være samisk, norsk og humanist er tre biter som alle har påvirket Olavs liv. 

- Opplevelsen i læstadianismen, å være uten livssyn for så et selvvalgt liv som humanist har vært en lang reise. Det har vært sterke motsetninger og påvirkninger fra alle kanter. Men alle opplevelsene har formet meg, og jeg trives nå godt som humanist! 

_E7I0174n.jpg

Her kan du lese hele utgaven av Fri Tanke-magasinet: https://fritanke.no/minside/pdf

Alf Ove Hansen
De beste rådene mot pollenallergi

Liker roser. Når folk pynter med bjørkeris, så får Tanja Elina hodepine og må gå hjem. Heldigvis tåler hun roser, og pynter med det både på bord og vegger. Faksimile AstmaAllergi 2/2019.

 

Tanja Elina Lund-Lyngmo har både eksem, pollenallergi og astma. Men bruker hun medisinene riktig kan plagene reduseres, derfor starter hun forebygging allerede mens det er snø på trærne.

 

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for AstmaAllergi


«Herregud, det går ikke an. Det er vinter ute, du er bare hysterisk». 

- Niks! Med en gang det blir litt varme, så merker jeg pollenet fra trærne. Derfor starter jeg forebyggingen allerede i mars, sier Tanja Elina Lund-Lyngmo. 

Hun er også litt oppgitt over at pollenvarslingen tar målingene sine øst i Finnmark, 500 kilometer unna Alta i vest. 

Stoler ikke på pollenvarsel 

- Det viktigste er nå ikke å følge varsler, det er å kjenne etter i sin egen kropp. Du kjenner deg selv best. Men varslingene stemmer aldri for Alta. De sier nemlig at det ikke kommer pollen hit før i juni. Vi har innenlandsklima og varmere vær enn ved kysten, så ikke stol på den om du skal til fylkets største by, sier Tanja Elina og ler en trillende latter. 

Selv om temaet er alvorlig nok, er smilet aldri langt unna. I stua har hun utsikt mot hagen, der snøen nå dekker en stor grill og en lekehytte. Før var våren og sommeren favorittårstider. 

- Nå blir det å gå turer i fjellet eller dra på sjøen på de verste dagene. Høsten og vinteren er blitt tiden familien setter mest pris på. Jeg er ikke glad i regn, men friskheten i lufta etter et realt regnskyll i pollensesongen skal en ikke kimse av, forteller Tanja Elina. 

En vane å være syk. Plagene ligger i familien. Faren har hatt mild astma, moren eksem. Selv har Tanja Elina og sønnen Viljam Lysander på seks år både atopisk eksem, astma og pollenallergi. Datteren Katja Elina på fire har eksem og har pollenallergi. For Tanja Elina startet det først med eksem. Minner om kløe, stikking og lilla bad fra barndommen har festet seg godt. Pollenallergien tror hun egentlig alltid har vært der. 

- Det å være snørrete, litt allergisk og syk hele tiden ble en vane. Da jeg var seks, fikk jeg bronkitt og så astma. Jeg husker at jeg fikk det, hvesingen og hiving etter pusten. Jeg begynte å røyke da jeg var 13. Det hjalp jo ikke akkurat. Foreldrene mine var ikke blide... 

Felles genetiske trekk

Mange som har astma, har også pollenallergi. Flere har også atopisk eksem. Seksjonsoverlege Martin Sørensen er leder for Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Han har hørt mange slike historier og vet hvorfor det blir slik. 

- Atopiske sykdommer, som består av astma, allergi og eksem, henger sammen. De har mange felles, genetiske trekk. Personer som har én av disse, har mye større sjanse for å få de to andre. Det er også vanlig at flere i familien har en eller flere av disse sykdommene. 

_E7I1066.jpg

De som får full pakke, får gjerne ikke alle sykdommene på en gang, men de kommer i tur og orden og ofte i en bestemt rekkefølge. Dette fenomenet blir ofte kalt den atopiske marsjen. Det typiske er at barnet først får atopisk eksem i spedbarnsalder. Når det skal begynne å spise fast føde kommer matvareallergiene, det vanligste er egg, melk og hvete. Noen kan også reagere på allergener gjennom morsmelken. 

Først eksem, så astma

Deretter får barnet ofte astma når de starter i barnehagen. I denne alderen trigges astma først og fremst av forkjølelsesvirus. 

- Andre vanlige astmatriggere er kald luft og anstrengelser. Større barn og ungdom kan springe på seg et astmaanfall. Kombinasjonen av kald luft og anstrengelser er en vanlig astmatrigger og forekommer mest på vinteren. Det er jo også da det er størst sjanse for å bli smittet av et luftveisvirus. 

Det er derfor så mange barn og unge med astma har mest plager på vinteren og kan være helt friske på sommeren, sier Martin Sørensen. 

Etter hvert kommer luftveisallergiene som er allergi mot pollen, dyrehår, husstøvmidd og muggsopp. Vanligvis kommer dette i skolealder, men kan komme tidligere. Da får barna gjerne reaksjoner i nese og øyne, men de kan også reagere i nedre luftveier og få astmasymptomer. 

Mange har begge deler. Barn som har astma som forverres av pollen blir ikke bedre av sin astma på vår og sommer. I tillegg til infeksjoner, kald luft, anstrengelse og allergi vil mange astmatikere bli verre av irritanter i luft. Dette kan for eksempel være tobakksrøyk, eksos, veistøv eller parfyme. 

Martin Sørensen sier at har du først astma, har du større sjanse for senere å få pollenallergi og motsatt. Han kan ikke få sagt nok om hvor viktig det er å ta medisinene riktig. Mange bruker medisinene feil og får derfor mer plager enn om de hadde brukt riktige medisiner på riktig måte. 

Generelt sier overlegen det finnes tre prinsipper for behandling av allergi: 

1. Unngå det du er allergisk for. Det er jo lett hvis du kun er allergisk for kaniner, men ikke like lett når det er pollen. Vi kan ikke anbefale alle å flytte til Svalbard eller feriere til sjøs. 

2. Du kan bruke medisiner som demper den allergiske reaksjonen. Da er det viktig å være nøye. Noen sprayer litt i nesen en dag, og tar en øyedråpe nå og da. Det kan være godt nok for de med beskjedne plager. Har du store plager, er det som å sprette vann på gåsa. Da anbefaler vi å starte et par uker før sesongen begynner. Bruke antihistamin-tabletter daglig, i tillegg øyedråper og/eller nesespray daglig alt etter hvor du har mest plager. 

I nesen er det kortisonnesespray som virker best. Den virker best når du tar den hver dag. Dersom du følger denne oppskriften vil du reagere mye mindre når pollenet kommer. Det er jo også logisk at medikamentene virker bedre når de kan forhindre en allergisk reaksjon å starte enn at de skal forsøke å reparere en reaksjon som allerede har skjedd. 

- Jeg får mange pasienter henvist som ønsker å bli vaksinert. Etter en prat, kommer det ofte frem at medisinene brukes for lite eller på feil måte, både hos astma- og allergipasienter. Feil bruk av medisiner skyldes i stor grad for lite eller for dårlig informasjon fra oss som skriver ut reseptene. Her er det svært mye å hente, og jeg bruker mye tid på dette i undervisning av studenter og leger, forteller Martin Sørensen. 

Han sier videre at har du astma som blir verre av pollenallergi, må du bruke forebyggende astmamedisin. Vanligst er kortisonspray eller pulver, men det kan også være lurt å bruke en såkalt leukotrien reseptor antagonist (Montelukast, Singulair) som kan hjelpe både for astma og allergi. Ellers behandles allergisk astma som vanlig astma.

Noen får vaksinering.

3. Det tredje prinsippet for behandling av allergi er «allergivaksinering», som også kalles hyposensibilisering. Det korrekte navnet på behandlingen er spesifikk immunterapi. Det tilbys til pasienter som til tross for riktig bruk av allergimedisiner får vår og sommer ødelagt av allergiplager. Prinsippet for behandlingen er å tilføre kroppen det du er allergisk for over lang tid (3-5 år). Da vil immunforsvaret slutte å produsere de antistoffene som forårsaker allergien. 

Tradisjonelt har dette blitt gjort med cirka 60 sprøyter over 3 år, noe som er svært tungvint og som også kan forårsake både milde og av og til alvorlige allergiske reaksjoner. Det forskes derfor mye på å gjøre slik behandling enklere. For noen allergier som gress og husstøvmidd finnes det i dag vaksiner i form av tabletter eller munnspray som pasientene kan ta hjemme. I løpet av det de nærmeste årene vil vi få dette for mange allergener, noe som vil gjøre det enklere både for pasienter og behandlere å gjennomføre slik behandling. 

- Noen forskningsstudier har vist at dersom du ikke allerede har utviklet astma, så kan du redusere risiko for å utvikle dette dersom en vaksinerer bort en pollenallergi. Foreløpig starter vi ikke opp vaksinering kun for å unngå senere astma, men for at pasientene skal få mindre allergiplager, forklarer Martin Sørensen ved RAAO i Tromsø. 

_E7I1104.jpg
_E7I1104n.jpg

Zombie av Zyrtec

Tanja Elina har fått ulike råd fra ulike leger landet over, og har egentlig mest tydd til egenbehandling. 

- Jeg har brukt sprøyte med ren kortison én gang i året. Etter ti år sier sykepleieren til meg; «Å ja, har du satt den i samme låret alle disse årene? Du skal variere, ellers er det skadelig.» Da bestemte jeg meg for å slutte. Jeg vil ikke bruke noe som tydeligvis er så skadelig, selv om det hjalp godt mot pollenplagene. 

Nå har 36-åringen en forebygging hun mener virker, selv om flere ler av henne når hun starter i mars. Nå bruker hun bare Loratadin (det samme som Aerius) men ofte dobbel dose. Zyrtec blir både hun og sønnen trøtte av. 

- Legene sier en ikke blir det, men vi blir helt zombier begge to. Når sommeren kommer, går det i både nesespray og øyedråper også. Det som er litt fiffig er at symptomene på pollenallergi også er tretthet og hodepine som ligner på bihulesmerter. Ved feil medisin vil disse plagene forverres. Sønnen min blir ganske annerledes når sesongen starter, ganske treg fysisk og i oppfattelsen. 

Tanja Elina er lærer på Alta videregående, og minner om at du kan få forlenget prøvetid på eksamen eller lignende hvis en er sterkt plaget. 

- For det går saktere i topplokket når allergien slår til for fullt. Heldigvis tror jeg sønnen vår vil vokse dette av seg, fordi vi er så opptatt av å ta dette på alvor. Vi medisinerer og forebygger riktig. 

Fjell og sjø om sommeren 

Tanja Elina spurte om vaksinasjon til sønnen på to år, men det var uaktuelt før han ble minst 7 år. Det har hun slått seg til ro med, og tenker at de må løse dette på andre måter. For selv om plagene er der, er de til å leve med. Naturen rundt Alta er variert, så de må ikke sitte inne hele sommeren. 

- Turer til bondegårder og leking i gress er derimot uaktuelt. Noen ganger får vi astmaanfall når vi spiser is, så her må man bare lære seg å kjenne etter og velge sine kamper! 

Dårlig informasjon hos leger er hun derimot godt kjent med. Rådene en får avhenger av hvem du møter. Hun har grått for å få dra på eksemskole for å lære mer. Da hun endelig kom til RAAO i Tromsø, ble hun fortalt det motsatte av hva fastlegen hadde sagt. 

- De må bli bedre og mer oppdatert. Da vi var i Hammerfest på barneavdelingen, brukte vi f.eks mange kremer de aldri hadde hørt om. De var heller ikke nysgjerrige på vår kunnskap, kanskje fordi brukeropplevelsen er så forskjellige? 

Kortere sesong i nord. Selv har hun og familien tatt flere grep. De har endret på kostholdet, de utveksler også erfaringer med andre om kremer og medisiner. Selv tok hun et ekstra stort grep sist år, og stumpet røyken for godt. Det setter nok både foreldrene og astmaen pris på. Den verste astmaen har hun vokst av seg, men hun bruker fremdeles litt Ventolin når det blir ned mot minus 20. 

- Jeg bodde noen år på Østlandet, med lang pollensesong og heftig burot utover sensommeren. Det slipper jeg her. Så fordelen med å bo i Finnmark, er at jeg ikke er så lenge dårlig! ■ 

HAR DU TEGN PÅ ASTMA OG ALLERGI? 

Allergi øvre luftveier: Nysing, kløe, tett eller rennende nese 

Astma nedre luftveier: Hvesende åndedrett, hoste, tung pust, pustebesvær 

SLIK FOREBYGGER TANJA ELINA 

Pollen: Om morgen øyendråper, nesespray sporadisk og en tablett daglig. Vasker hår, klær og sengetøy ofte. Dusje før en legger seg. Ikke henge nyvasket tøy og sengeklær ute på sommeren. 

Astma: Ventolin etter å ha brukt bricanyl og pulmicort i alle år. Fikk hjertebank og måtte heldigvis få svakere medisin. Da jeg spurte om å få ny astmamedisin, opplyste legen om at jeg ikke hadde tatt noen astmatester i voksen alder. Jeg tok en spirometri, og denne viste at jeg ikke har astma. På tida da jeg tok prøven var jeg i veldig god form, men får jo fortsatt astma når det er mye pollen, kaldt, er veldig fysisk eller om jeg får latterkrampe. 

Atopisk eksem: Aloe vera fra Forever og Agrosan fra Sunkost. Canoderm som «alle» leger anbefaler, tåler jeg ikke. Ellers må jeg prøve meg frem med alle kremer, og veksle mellom ulike kremer fordi huden blir «mettet»/«immun» etter en stund. 

Generelle triks: Går tur på fjellet, ved havet og er på sjøen. Har også fjernet bjørkehekken.

Argus Media © AstmaAllergi

Alle bilder og artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning.

Alf Ove Hansen
Et samlende hode med mange hatter
Foldal01b.jpg

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Museumsnytt


_E7I6799.jpg
_E7I6782.jpg
 

Museumsbestyrer Liv Jorunn Nygård bruker alle hattene sine. Det sikrer et godt samarbeid mellom Foldalbruket og frivillige. Noen kjører endog gladelig 1300 km for å få bli med på dugnad.

 

KJØLLEFJORD

- Bruker du tusj på vinduet? spør Roald Olsen?

- Maskeringstape. Gjør det enkelt!

Faglig lærdom

Ellev Steinsli fra Fortidsminneforeningens ressursgruppe øser av kunnskapen sin. De åtte deltakerne noterer og følger med fra finstua på Foldalbruket. Stemningen er god på dugnadscampens første dag, som starter med vindusrestaurering. 

Men teori er én ting, det er praksis en lærer av og som museet skal nyte godt av. Nå skal deltakerne ta ut vinduer, skru ut beslag, skrape vekk maling og kitt, før det på ny skal kittes og males. En dag er også satt av til tilstandsvurdering.

- Uten innsats fra frivillige, hadde det ikke vært et museum med omfanget vi har i dag.  Restaureringen og alle små detaljer innvendig ville ikke vært gjort. Det hadde bare vært skippertak utvendig med entreprenører, mener Liv Jorunn Nygård.  

En praktisk anlagt museumsbestyrer i Liv Jorunn Nygård.

En praktisk anlagt museumsbestyrer i Liv Jorunn Nygård.

Sjelden museumsfugl

Hun er sjef for Foldalbruket, som er en del av Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS. Byggene eies derimot av Kjøllefjord Kystlag gjennom Stiftelsen Foldal. Kystlaget vedlikeholder anlegget, og står for en rekke arrangementer gjennom hele året. Museet drifter museum, kafè og overnattingen på bruket. Dugnadscampen er det stiftelsen som har leid inn fagfolk til. Denne friheten og å eie bruket selv, var helt avgjørende for å bli med i Kystmuseene. 

Kystmusene oppfordrer også Kystlaget til å skape liv og røre gjennom hele året. 

- Det er fortsatt viktig, kanskje mer enn før, at de skal føle eierskapet til anlegget og føle at det er deres. Det er mange hatter på få folk her, og prosessen har tatt tid. 

Museumsbestyreren er også daglig leder i stiftelsen Foldalbruket, samt kasserer og leder i Kjøllefjord kystlag. Slik blir det på et sted med 1000 innbyggere. Hattene bruker hun godt, og bakgrunnen hennes gjør at 49-åringen er en sjelden museumsfugl. 

- Jeg var en drop-out. Erfaringen min har jeg fra rekepilling, jobb på fileten, barnehage, butikk og ungdomsklubb. Jeg er praktisk anlagt, elsker historie og å prate med eldre folk. Språket  på museumsmøtene er fortsatt fremmed for meg, og jeg har følt meg utenfor. Jeg opplever at jeg representerer grasrota, og er de frivilliges arm inn i museumverden. 

Stiller alltid opp

Lokalbefolkningen har fått en større forståelse for hvor mye arbeid Liv Jorunn Nygård har lagt ned i Foldalbruket de siste 15 årene. Det gjør at de hjelper enda mer til, og ei av de som alltid sier ja er Berit Sørbø fra Kjøllefjord. 

- Jeg vet at noen trakk seg unna da det ble en stiftelse. De visste ikke lengre hvem de gjorde en innsats for. Slik tenker ikke jeg. Jeg gjør en innsats for Foldalbruket, ikke med tanke på at det er et museum eller stiftelse eller noe annet. Jeg rer opp senger, serverer mat og er med der det trengs, sier Berit Sørbø. 

Torgeir Thorsen har aldri vært i Kjøllefjord før denne augustdagen. Hvorfor kjører snekkeren over 1300 kilometer fra Bø i Vesterålen, og bruker 5 feriedager på å reparere vindu? 

- Jeg er vokst opp i et lite samfunn hvor mye er tuftet på dugnad og frivillighet. For meg er det naturlig å bidra, enten det er i regi av Bø kystlag eller andre. Jeg tenker ikke over at jeg er med på å restaurere et museum i seg selv, men at jeg gjør noe som kommer fellesskapet til gode. Den sosiale biten betyr også noe, og så hadde jeg aldri vært i Kjøllefjord.

Riksantikvaren skremmer

Thorsen mener det er mye museene selv kan gjøre for å ta vare på frivillige. 

- Det er blitt en myte at når Riksantikvaren er inne i bildet kan en ikke gjøre noe, og folk trekker seg unna. En må undervise rundt dette, slik en gjør nå, på hva bevaring betyr. En kan ofte gjøre langt mer enn antatt. Ta folk på alvor, og husk også på det sosiale. 

_E7I6758.jpg

Bobilist Mary Olsen fra Nordvågen er med i Kystlaget og er praktisk talt vokst opp under og over ei kai.

På Foldalbruket har de tenkt sosialt, med samling på puben etter endt arbeidsdag og sightseeing til Slettnes fyr i Gamvik. Liv Jorunn Nygård er opptatt av å finne balanse. Noen synes det kan bli for mye kaffedrikking også. Hennes beste råd til andre er å starte med små arrangment.

- Ha en dag der dere samler inn gamle bilder, hvor giverne forteller om innholdet. Museet holder seg i bakgrunnen og veileder, mens frivillige scanner bilder. Når frivllige får en mestringsfølelse og får ros, kommer de tilbake. De vil også gjerne føle at de «eier» litt av utstillingen. Slik får en også en god, lokal forankring. Vær også bevisst på å ha alkoholfrie familiearrangement, hvor en samler flere generasjoner. 

En ting er å beholde de som er. Å få tak i nye frivillige er ikke bare enkelt, heller ikke i Finnmark. Det forteller ekteparet Mary og Roald Olsen fra nabokommunen Nordkapp. 

- Det er vanskelig å få med de unge i kystlaget vårt. Det er gjerne ikke så rart, nå er jo nesten alle kaier inngjerdet. Selv var vi på oppå og under kaia, og vi ble vel våte over hodet også, ler ekteparet godt.

Selv velger de å avslutte en fem uker lang bobilferie med å gjøre en innsats for museet. 

- Vindusrestaurering tar tid, men det er kjekt å lære noe nytt! 

 
 
Alf Ove Hansen
Urgammel tradisjon på Michelin-menyene
Johan Buljo var i ferd med å gi opp, da slo svigermor i bordet. Det er han veldig glad for i dag.

Johan Buljo var i ferd med å gi opp, da slo svigermor i bordet. Det er han veldig glad for i dag.

Noma og Maaemo får noen av sine utsøkte råvarer fra Finnmark Rein. Veien frem til Michelin-menyene og butikkene har vært lang.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


Reindrifta bruker 1000-årsbriller. - Det kan være tungrodd, men vi tenker i evigheter. I fremtiden vil vi også trenge mat, og ingen annen matprodusent kan drive lenge midt på vidda, sier Finnmark Rein.

Reindrifta bruker 1000-årsbriller. - Det kan være tungrodd, men vi tenker i evigheter. I fremtiden vil vi også trenge mat, og ingen annen matprodusent kan drive lenge midt på vidda, sier Finnmark Rein.

Året er 2006. I Vadsø blir et eldre produksjonsanlegg fra Gilde pusset opp. Fremtiden ser lys ut for Johan Buljo og partnere. Denne dagen er alt kjøtt ferdigskjært. Han selv og slakterne slapper av på pauserommet. 

- Reparatørene som en tid hadde fikset alt som var galt, kom inn og sa at bygget nå var helt ferdig. Så smeller det! Hele anlegget rister. På maskinrommet er det hull i en kompressor, vann renner ut og 200 meter med rør er ødelagt. Hele linja rakner. 1,6 millioner i reparasjon, takk! forteller assisterende direktør Johan Buljo i Finnmark Rein. 

Det jobbes konsentrert på slakteriet i Kautokeino. Rekorden er 136 dyr i timen. Snittet ligger på drøyt 80.

Det jobbes konsentrert på slakteriet i Kautokeino. Rekorden er 136 dyr i timen. Snittet ligger på drøyt 80.

Svigermor slo i bordet 

- Dere hadde vel forsikring?

-Vi leide bygget av en eiendoms-dude, så vi ringte ham og fikk til svar «Det fikser jeg». Men så reiser han til utlandet og omkommer i en ulykke. Den nye direktøren ville ikke fikse anlegget. Det var vårt ansvar, mente ham.

- Hva skjedde da?

- Jeg hadde røket akillesen og tenkte at nå må vi bare legge ned. Det var et helvete. Jeg satt hjemme hos svigermor Ann Kristine Smuk med krykkene mine og sa at nå gidder jeg ikke mer. Da slo hun i bordet og sa «Dere får ikke lov å gi opp. Vi skal ikke være prisgitt norske oppkjøpere! 

Buljo vant 71 grader Nord i 2003. Bilpremien derfra ble solgt, sammen med en leilighet i Oslo og han flyttet nordover. Sammen med partneren Stig Rune Smuk og Are Smuk Figved gikk de inn for å berge slakteriet i Varangerbotn. Det tidligere familieselskapet, da Norges eneste reineier-eide slakteri, hadde slitt med økonomien.

FinnmarkRein03.jpg

Kniven på strupen

- Med god hjelp fra DNB fikk vi restrukturert, overtatt driften og sørget for at slakteriet fortsatt var reineier-eid. Stig Rune fokuserte på kompetanse og innovasjon på reindrift. Johan tok seg av produksjonen, jeg jobbet med marked og strategi, forteller administrerende direktør Are Smuk Figved i Finnmark Rein. 

Det ble mye læring og feiling, og kniven på strupen. I 2011/12-sesongen var prisen på reinkjøtt lik som i 1986, krone for krone. Noe måtte gjøres. Are sluttet i Sector Alarm, selskapet han hadde vært med å bygge opp fra starten, og solgte en del aksjer. De hadde nå finansiell styrke, produksjon-kompetanse og i 2013 tok de hånd om hele verdikjeden. Flere sentrale reinbeitedistrikt skrev lange kontrakter. Inn kom også Emil Tømmerdal Nordby, fra Ideal-familien på Hamar og strategen Tor Mikkel Wara. Justisministeren har nå naturlig nok solgt sin del. Ny medeier er Arne Vidar, pølsemaker og tidligere eier av Leiv Vidar.  

Hjerter til salgs

På slakteriet i Varangerbotn fikk de mest for kjøttet. 

- Skinn og horn var det lite å hente på. Resten gikk i spesialavfall i containere som ble fraktet 80 mil til Balsfjord i Troms. 20 prosent av slaktekostnaden var forbundet med avfall. Det var, og er, generelt vanskelig å tjene penger kun på slakt, forteller Johan Buljo.

- På den tiden ville ingen kjøpe pusterør, margbein, hodet, vomsekk, lunge, lever, blod, vominnhold, tarmsett, skanker og klauvene til reinen. Til og med hjerter og tunger var vanskelig å finne et marked til. 

Forskriftene var et helsike bare å lese, prosessen enda verre. Restene skulle behandles som atomavfall.

- Det var ikke enkelt å kaste dette heller. Forskriftene var et helsike bare å lese, prosessen enda verre. Restene skulle behandles som atomavfall. Blod tappet i skitten sone kunne f.eks ikke brukes som menneskeføde. Å kaste alt føltes ikke rett. I vår kultur er det jo vanlig å bruke alt på dyret.

Dyret blir trimmet, renset for hårbiter og skit. Deretter veid, klassifisert og sendt videre til kjøl, der den henger minst ett døgn.

Dyret blir trimmet, renset for hårbiter og skit. Deretter veid, klassifisert og sendt videre til kjøl, der den henger minst ett døgn.

Tilfeldig hjelp

Johan Buljo er en altmuligmann. Han har vært fjellfører, guide, har bakgrunn fra Forsvaret og kan alt om å overleve i naturen. Foruten å vinne, har han også flere ganger vært med i sikkerhets-teamet til tv-selskapet. 

- Der klagde jeg over avfallskostnadene til en som drev med hundekjøring. Så sier han «Hvorfor ikke bruke det til hundefôr»? Han kunne hjelpe. 

Mannen var Snorre Ness, som hadde jobbet i noen år med å lage hundefôr for Tine meierier. Hans råd var å først lage produktet og så hente inn Mattilsynet. 

- Det var et skritt i rett retning. Vi begynte å selge råvarene, tenke nytt, markedsførte produktene via et firma i Oslo. Vi fikk opp prisen på hjerter og tunger, og i 2015 tok det virkelig av da vi skulle lansere ferskvarene våre hos Meny. 

FinnmarkRein05.jpg

Hellstrøm: «Kan jeg komme?»

For bedriften gikk godt. De hadde to slakterier til, samt produksjonsanlegg i Kautokeino og Karasjok. Finnmark Rein lagde en stor fest, der de inviterte samiske kjendiser, reineiere og politikere. De hadde bare glemt én viktig gruppe, for plutselig får de en sms fra Eyvind Hellstrøm. Kunne han få lov til å komme på festen?

- Ja, det var jo bare å komme! Og da ballet det på seg. Kokkene var interessert i dette, og ikke minst i det som før ble kastet.  Alt som ikke er skrott, tjener vi nå 20 millioner kroner på. I starten var det 2 millioner. Bærekraft er lønnsomt. Å bruke hele reinen har skapt vår suksess, og sørget for en ti-dobling av inntjening på biprodukter, forteller Are Smuk Figved. 

Ikke bare var sjefen på 3-stjerners Michelin-restauranten Maaemo interessert. Han tok turen til Finnmarksvidda, og fikk selv slakte rein. Sist vinter hadde han ansatte med, og det ble celebert på hytta til Johans svigermor.

I 2011/12 sesongen så Finnmark Rein at prisen på kjøttet var den samme som i 1986. Enkelte dyr fikk de så lite som 8 kr per kilo for. Slik er det ikke lengre. Reinkjøtt er etterspurt vare.

I 2011/12 sesongen så Finnmark Rein at prisen på kjøttet var den samme som i 1986. Enkelte dyr fikk de så lite som 8 kr per kilo for. Slik er det ikke lengre. Reinkjøtt er etterspurt vare.

Vi er jo ikke noen kryddermennesker,
men Michelin-kokkene rotet i skuffene våre og fant både eddik, eplejuice og gamle kapers.

Maaemo på hytta

- Vi fikk to ørreter, og svigermor oppfordret til kokkekamp. Dæven, det var fascinerende å se dem i arbeid. Vi er jo ikke noen kryddermennesker, men Michelin-kokkene rotet i skuffene våre og fant både eddik, eplejuice og gamle kapers. Den ene kokken hadde til og med en earl grey-tepose i sausen. Alt de finner på. Det ble skikkelig snadder! forteller Johan Buljo.

Are Smuk Figved og svigerforeldrene har spist seg gjennom 22 retters-menyen på Maaemo, hvor flere av rettene er reinprodukter. Invitasjonen til Johan står der til evig tid, og han innrømmer at «jo, det hadde vært kjekt å se hvordan reinen blir servert". 

- Kokkene er som oss samer, de vet at smaken sitter i fettet på kjøttet. De interesserer seg også for de andre tingene på dyrene, som margbeina. Det samme med tunger. Nå skal Maaemo prøve ut kjaker, så det er stadig utvikling. Kokkene vil også lære mer om vår kultur, måten vi behandler reinen på og hvordan vi tenker rundt hele dyret. Vi har respekt for hverandre.

FinnmarkRein06.jpg

Reinen trives i sirkel

En hel rein går inn, ingen avfall ut. Nå selges nemlig alt, både til skinngarvere, de som lager brukskunst av reinhorn. Klauver brukes i hudpleie. Kina vil ha penis, testikler, bein og kraft. Kineserene er ekstra fascinert av at alt er sporbart, helt ned til det enkelte reindistrikt og reineier. 

FinnmarkRein08.jpg

Det er enklere å jobbe med kjøtt når dyret er godt behandlet. Det bruker Finnmark Rein mye tid på å forklare både på anleggene og hos reineierne. Dyr har behov for aktivitet, positivt samvær med artsfrender, utforske naturen, være velpleide og rene. Det er også viktig at dyrene ikke er stresset. Reinen er for eksempel vant til å være i flokk. Så før slaktedyrene skal skilles ut, den må stå i et sirkelformet gjerde. 

 - Er det avlangt med hjørner, vil de presse og trampe hverandre ned. Portene må også stå rett vei. Små ting som betyr mye. Når de kommer hit til oss, behandles de på samme måte. De får god tilgang til vann og naturlig mat i gjerdene. Vi lar de stå til vi ser at de har roet seg ned. Gjerdet er også utformet slik at reinen ikke trenger å se eller lukte at kameraten avlives, forteller Johan Buljo.

Det som før ble regnet som avfall, går nå til nye typer kunder. Esker med ulike deler av dyret brukes til alt fra kremer til mat på Michelin restauranter.

Det som før ble regnet som avfall, går nå til nye typer kunder. Esker med ulike deler av dyret brukes til alt fra kremer til mat på Michelin restauranter.

Skal det være et øye?

 For Finnmark Rein er det blitt helt naturlig å ha stjernekokker på besøk. Hva restauranter som Noma bestiller, kan de ikke alltid avsløre. Det tar tid å teste ut nye ingredienser, og de verner om kundeforholdet. 

Så kan det jo være at det neste nye på Noma-menyen kommer fra Johan Buljo selv. 

- Øyet på reinen er delikatesse! Du starter med å dele hodet i fem biter, fjerner nesen og koker ferdig. Del så øyehullet i to, så du får med hele systemet. Det er mye marg, smak og sener i øyet. Utrolig godt. Det får jeg forsøke å servere Michelin-kokkene neste gang! 

Varelager? Nei, her fyker eskene ut. - Vi står ikke med lua i hånden. Nå er det kjøperne som må gjøre seg lekre for oss, sier Johan Buljo.

Varelager? Nei, her fyker eskene ut. - Vi står ikke med lua i hånden. Nå er det kjøperne som må gjøre seg lekre for oss, sier Johan Buljo.

FinnmarkRein01.jpg

FINNMARK REIN

Reineier-eid

Skandinavias største produsent av reinkjøtt

Sysselsetter 75 i sesong

Lokalisert i 5 kommuner i Finnmark

finnmarkrein.no

Alf Ove Hansen
Et hundeliv

Vi var i Tana for å lage en fotoreportasje på verdens eneste treårige hundelinje.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Utdanningsnytt.no


Denne dagen hadde elevene som oppgave å være frivillige for det 650 km lange Bergebyløpet som strekker seg gjennom kommunene Tana, Nesseby og Vadsø.

Vekketjeneste: Adrian Rønning Myrvang er litt ekstra trøtt når han vekkes av utestemmen til skolens sjåfør klokken 9. Dagen før fullførte han nemlig Femundløpet, og gikk inn til en tiendeplass i juniorklassen. Han har også kjørt Finnmarksløpet junior. Selv om Adrian kan mye fra før, har 17-åringen nytte av skolen. – Jeg lærer å ta enda bedre vare på hundene mine!

Vekketjeneste: Adrian Rønning Myrvang er litt ekstra trøtt når han vekkes av utestemmen til skolens sjåfør klokken 9. Dagen før fullførte han nemlig Femundløpet, og gikk inn til en tiendeplass i juniorklassen. Han har også kjørt Finnmarksløpet junior. Selv om Adrian kan mye fra før, har 17-åringen nytte av skolen. – Jeg lærer å ta enda bedre vare på hundene mine!

Startklar: Det er åtte elever på videregående trinn 2 (vg2) Hundekjøring, og de har ansvaret for start, sjekkpunkt og målgang på Nyborg. De skal jobbe i turnus i flere dager, med alt fra kafédrift til å hjelpe spann å parkere. Brynjar Skartland og Adrian Rønning Myrvang sjekker at alt er på plass i sleden til franskmannen Grenier Romain før førsteetappen på 92 kilometer til Tana, der vg1-elevene har hovedansvaret.

Startklar: Det er åtte elever på videregående trinn 2 (vg2) Hundekjøring, og de har ansvaret for start, sjekkpunkt og målgang på Nyborg. De skal jobbe i turnus i flere dager, med alt fra kafédrift til å hjelpe spann å parkere. Brynjar Skartland og Adrian Rønning Myrvang sjekker at alt er på plass i sleden til franskmannen Grenier Romain før førsteetappen på 92 kilometer til Tana, der vg1-elevene har hovedansvaret.

Potesokker: I løp har alle hunder på seg potesokker. Skareføre, is og grus kan gi små sår rundt klørne som kan utvikle seg til betennelse. Å lære seg hundestell er en veldig viktig del av utdanningen på skolen. Det første året er ellers veldig praktisk med alt fra stell og hundetrening til traktorkjøring. Andreåret er mye teori, fra hundeanatomi til fôring. Mange av elevene deltar også i sledeløp i skoleåret.

Potesokker: I løp har alle hunder på seg potesokker. Skareføre, is og grus kan gi små sår rundt klørne som kan utvikle seg til betennelse. Å lære seg hundestell er en veldig viktig del av utdanningen på skolen. Det første året er ellers veldig praktisk med alt fra stell og hundetrening til traktorkjøring. Andreåret er mye teori, fra hundeanatomi til fôring. Mange av elevene deltar også i sledeløp i skoleåret.

Bergebyløpet    strekker seg gjennom Tana, Nesseby og Vadsø. Løpets lengste distanse er på 650 kilometer, og det er dermed blant de lengste sledehundeløpene. Det er aldri sør for den 70. breddegrad. Det vil si langt nord for Beringstredet og Nome i Alaska. Hele høsten har gått med til forberedelser for elevene. De har avskoget, ryddet løypa og satt opp stolper til gjerder. Og når vinteren kommer, kjører de opp løypa med skuter.

Bergebyløpet strekker seg gjennom Tana, Nesseby og Vadsø. Løpets lengste distanse er på 650 kilometer, og det er dermed blant de lengste sledehundeløpene. Det er aldri sør for den 70. breddegrad. Det vil si langt nord for Beringstredet og Nome i Alaska. Hele høsten har gått med til forberedelser for elevene. De har avskoget, ryddet løypa og satt opp stolper til gjerder. Og når vinteren kommer, kjører de opp løypa med skuter.

Brrr: – Jeg fikk den enkleste vakten. Fra kl 12 til kl 16 skal jeg anvise bilene til hundekjørernes hjelpeteam veien til parkeringsplassen. Kaldt med minus 24c? Jeg holder meg varm med et stort hesteteppe! sier Mathilde Stormyrengen. Det var -34c. i går.

Middag: Innimellom slagene er det matpause i kantinen. – Jeg synes det beste med hundelinja er at man kan kose med hundene. Kanskje jobber jeg i en kennel når jeg er ferdig her, sier Sunniva Gulbrandsen (til venstre). Ved sin side har hun Henriette Karlsen Brenna, som skal kjøre Finnmarksløpet Junior. Overfor henne sitte Helene Sørensen, som også skal kjøre Finnmarksløpet Junior, samt Aili Johansen og Martin Tunheim.

Middag: Innimellom slagene er det matpause i kantinen. – Jeg synes det beste med hundelinja er at man kan kose med hundene. Kanskje jobber jeg i en kennel når jeg er ferdig her, sier Sunniva Gulbrandsen (til venstre). Ved sin side har hun Henriette Karlsen Brenna, som skal kjøre Finnmarksløpet Junior. Overfor henne sitte Helene Sørensen, som også skal kjøre Finnmarksløpet Junior, samt Aili Johansen og Martin Tunheim.

Tidtaking: – Stopp, sier tidtaker Jonas Brodin Rist og stanser spann 1. «How many dogs?» «16!» svarer hundekjører Salva Luque fra Spania og signerer på skjemaet. Nå kan spannet hvile så lenge de ønsker, de fleste velger rundt fire timer. Hundene sover på halmen ute, mens kjørerne forsyner seg av mat og drikke inne.

Tidtaking: – Stopp, sier tidtaker Jonas Brodin Rist og stanser spann 1. «How many dogs?» «16!» svarer hundekjører Salva Luque fra Spania og signerer på skjemaet. Nå kan spannet hvile så lenge de ønsker, de fleste velger rundt fire timer. Hundene sover på halmen ute, mens kjørerne forsyner seg av mat og drikke inne.

Dyrleger: Hundekjørere har et hat/elsk-forhold til veterinærer. Sjefveterinær Sergio Maffi fra Italia i den røde jakken kan nemlig bestemme at en hund eller flere ikke får kjøre videre. Alle løp skal ha veterinærer på plass. De jobber som alle andre i Bergebyløpet frivillig uten lønn. I en bok som ligger i sleden, skrives det opp hva som er sjekket slik at neste veterinær kan følge opp mulige problemer.

Dyrleger: Hundekjørere har et hat/elsk-forhold til veterinærer. Sjefveterinær Sergio Maffi fra Italia i den røde jakken kan nemlig bestemme at en hund eller flere ikke får kjøre videre. Alle løp skal ha veterinærer på plass. De jobber som alle andre i Bergebyløpet frivillig uten lønn. I en bok som ligger i sleden, skrives det opp hva som er sjekket slik at neste veterinær kan følge opp mulige problemer.

14 deltakere: I 650-løpet stilte 14 deltakere til start, alle med 16 hunder i spannet. I mål har ingen det antallet hunder med seg. Det er et tøft løp både for to- og firbeinte. Minstekravet er å ha 6 hunder i spannet ved målgang.

14 deltakere: I 650-løpet stilte 14 deltakere til start, alle med 16 hunder i spannet. I mål har ingen det antallet hunder med seg. Det er et tøft løp både for to- og firbeinte. Minstekravet er å ha 6 hunder i spannet ved målgang.

Bålkos: Små forhold sikrer god oppfølging og gir tette bånd mellom lærere, elever og dyr. Fra venstre lærer Roar Skjærvik med elevene Jardar Gjertsen, Joakim Andersen, Emil Basso Aasa og Erlend Heen Vala. Neste søknadsfrist for å bli elev på skolen er 1. mars.

Bålkos: Små forhold sikrer god oppfølging og gir tette bånd mellom lærere, elever og dyr. Fra venstre lærer Roar Skjærvik med elevene Jardar Gjertsen, Joakim Andersen, Emil Basso Aasa og Erlend Heen Vala. Neste søknadsfrist for å bli elev på skolen er 1. mars.

Hunder på rommet: Pernille Wahlstrøm er tidtaker, men når alle 14 spann ligger til hvile, kan hun se til hundene hun har inne på elevhjemmet.

Hunder på rommet: Pernille Wahlstrøm er tidtaker, men når alle 14 spann ligger til hvile, kan hun se til hundene hun har inne på elevhjemmet.

Hun er litt skeptisk til at vi skal ta bilder av rommet, som hun fikk tildelt etter flyttingen hit for tre måneder siden. – Jeg gikk på en linje på Østlandet, men ville til en skole hvor du får brukt kroppen mer. Hun er vant til 10 minusgrader i Bærum, så overgangen til å kjøre med hunder i 38 minus var brå.

Hun er litt skeptisk til at vi skal ta bilder av rommet, som hun fikk tildelt etter flyttingen hit for tre måneder siden. – Jeg gikk på en linje på Østlandet, men ville til en skole hvor du får brukt kroppen mer. Hun er vant til 10 minusgrader i Bærum, så overgangen til å kjøre med hunder i 38 minus var brå.

Verdens eneste: Lærer Marianne Dahlen har vært på skolen i over tjue år og laget læreplanen for hundekjørerlinja. – Vi startet linja fordi vi så at hundekjøring både som næring og idrett var i sterk vekst. Vi hadde lokale lærerkrefter og et perfekt område til å drive med hundekjøring. Siden vi allerede hadde ren naturbrukslinje, var det ganske lett å lage lokale læreplanmål der vi hadde hunden i fokus i stedet for ku, sau eller hest. Mange har hundelinje, men vi er den eneste linja som har hundekjøringsfokus i tre år. Tredje året er studieforberedende naturbruk, som gir generell studiekompetanse.

Verdens eneste: Lærer Marianne Dahlen har vært på skolen i over tjue år og laget læreplanen for hundekjørerlinja. – Vi startet linja fordi vi så at hundekjøring både som næring og idrett var i sterk vekst. Vi hadde lokale lærerkrefter og et perfekt område til å drive med hundekjøring. Siden vi allerede hadde ren naturbrukslinje, var det ganske lett å lage lokale læreplanmål der vi hadde hunden i fokus i stedet for ku, sau eller hest. Mange har hundelinje, men vi er den eneste linja som har hundekjøringsfokus i tre år. Tredje året er studieforberedende naturbruk, som gir generell studiekompetanse.

Små forhold: Tana videregående skole har bare 70 elever. Mange bor på elevhjemmet på skolen, som har både idrettshall og svømmebasseng.

Små forhold: Tana videregående skole har bare 70 elever. Mange bor på elevhjemmet på skolen, som har både idrettshall og svømmebasseng.

Alf Ove Hansen
Pudderparadis
Snøkitingens Hawaii er i Varanger.

Snøkitingens Hawaii er i Varanger.

Trodde du snøkiting var en dyr ekstremsport bare for adrenalinsøkende ungdommer? Da kan du tro om igjen!


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Den Norske Turistforening (DNT)


- På Youtube er det 3-åringer som kiter, sier Anna Solvoll Rognmo (37). 

- Jeg blir nesten litt provosert av det, sier Siren Storli (35) og ler godt.

Frøydis Sjøvold suser avgårde langs Barentshavet og Kjølnes fyr ved Berlevåg.

Frøydis Sjøvold suser avgårde langs Barentshavet og Kjølnes fyr ved Berlevåg.

Læremesteren og eleven har en god tone. På Storkløftfjellet 358 moh midt mellom Berlevåg og Båtsfjord er det 50 nyanser av hvitt så langt øyet ser.

- Jeg startet for 1,5 måned siden, og kommer meg nå litt frem og tilbake. Å se og høre hva de erfarne kiterne sier på campen lærer jeg mest av. Det viktigste er å følge med på vinden. Selv om det er vindstille akkurat nå, kan det endre seg på kort tid. Vi er på fjellet, sier Siren.

- Kiting er en totalopplevelse. Deg selv, kiten, vinden, underlaget. Følelsen av å spille på lag med naturen. Å ha respekt for naturkreftene og la dem sette premissene, men samtidig temme dem og gli gjennom landskapet med bare linesus i ørene. Muligheten for å komme så langt på så kort tid. Full konsentrasjon, ren naturopplevelse, ikke tid til å tenke på hverdagens bekymringer. Frihet og mestringsfølelse, zen, adrenalin og endrofiner. Kiten er både et fantastisk miljøvennlig turredskap og et leketøy du skal ha respekt for, sier Anna.

Anna og Siren tar på seg sele og trapes, randoneeski og labber noen meter fra fylkesvei 889 og ut på snøen der det er nybegynnervind.  

- Det er gøy å mestre et annet element, men litt skummelt. Følelsen når jeg får det til, er fantastisk. Hver eneste gang! Anna, er jeg klar?

Siren får en liten dytt med beskjed om å få kiten opp klokken 12. Hun glir noen meter, kiten faller ned, og det er bare å starte forfra igjen. 

Det er starten på april, men snøen vil ligge her til langt uti juni. Det er en av grunnene til at Anna Solvoll Rognmo og samboeren Øyvind Stangnes elsker å bo i Vadsø og Varanger. De står bak Varanger kiteclub. Det er de som årlig arrangerer campen vi nå besøker, samt langdistanseløpet VAKE.  

Vær og føreforhold sjekkes ved frokost.

Dagens destinasjon diskuteres.

Frøydis Sjøvold laster inn bilen etter frokosten i Kongsfjord.

Frøydis Sjøvold laster inn bilen etter frokosten i Kongsfjord.

Øyvind Stangnes sjekker vindforholdene.

Jorill sjekker at linene ikke har surret seg og at kiten er klar til å fly.

Jorill sjekker at linene ikke har surret seg og at kiten er klar til å fly.

Norgesmester Frøydis Sjøvold fra Trøndelag koser seg på Storkløftfjellet 358 m.o.h.

Norgesmester Frøydis Sjøvold fra Trøndelag koser seg på Storkløftfjellet 358 m.o.h.

Storkløftfjellet ligger mellom Berlevåg og Båtsfjord på østsiden av Finnmark.

- Jeg startet med hanggliding, og er glad for den kunnskapen. Så fikk jeg øynene opp for snøkiting i 2001, som en av de første i Norge. For meg er Varanger verdens beste sted å snøkite, og stadig flere utlendinger kommer hit til snøkitingens Hawaii, sier Øyvind. 

Sola gløder og gir fregnefjes. Hyttefolket og politiet suser forbi på snøskutrene og ser nysgjerrig på lilla, røde og blå kiter som fargelegger himmelen.

- Når du er blitt flink nok, kan du få god fart. Det er like mye luft i en stor kite som i et småfly. Løftekraften er den samme, og hver line har 200 kilos styrke, sier Øyvind, før han forlater oss for å kurse en fersking.

Ei som ikke trenger noe mer kursing, er den nybakte norgesmesteren Frøydis Sjøvold. 47-åringen gjør seg klar sammen med tre andre godt voksne damer. Å rigge en kite når du kan det, tar ikke mer enn drøye 10 minutter. 

- Jeg har kitet endel på Hardangervidda, men her er det enda råere og villere. Bare se på fjellene rundt deg, det er jo utrolig vakkert. Du kan også ferdes over lange avstander i hele Øst-Finnmark. Nå som det også er puddersnø, er det rene badeforholdene på fjellet. Jeg kan leke og hoppe og bare kose meg.

Frøydis har snøkitet i 7 år, og har merket seg at mange mener det er en kostbar aktivitet. 

- En brukt kite kan du få for 4000 kroner, og så kan du selvsagt også få noen som koster fem ganger så mye. Du bruker randoneeski eller snowboard, og så trenger du en sele eller trapes og hjelm. Det du ikke trenger, er å bruke penger på heiskort. Og du kan kite der det passer deg, når det passer deg. Friheten er stor. 

kite013.jpg

TO TYPER DRAGER: Foil og tube-kite. Foilkitene har åpne celler foran. Når disse blir fylt med vind, får dragen en buet form og kan fly. Disse dragene kan kun brukes på snø. Tubekitene må fylles med luft ved hjelp av en pumpe. Denne dragen/kiten brukes både på snø og vann. Størrelsen på kiten varierer med vindstyrken.

Klesmessig er det heller ingen stor utgift, trolig har du alt du trenger fra før dersom du går på ski. 

- Jeg har på meg det samme som når jeg går på topptur, altså ullundertøy, skalljakke og en dunjakke i sekken. Jeg har gjerne litt mer varme sokker på føttene. Det er det eneste, sier Frøydis før hun starter sin største kite på 18m2. 

Hun er flere timeter unna oss før det har gått 1 minutt. Like etter henne gjør Jorill Døvle og Saga Svavarsdottir seg klare. De trodde snøkiting var en ekstremsport for adrenalinmennesker. 

- Det er bare så ekstremt som du gjør det til selv. For meg var det fint å starte med å lære seg å hoppe uten fart, deretter kan du selv styre farten. Kurset jeg hadde, var teori en kveld og så kiting i to dager. Bare der lærer du mye. Så er det bare å prøve seg frem, å takle vinden - enten den er svak eller sterk, sier Saga. 

Du trenger heller ikke være i vanvittig god fysisk form, men det hjelper å ha litt styrke i armer og lår.

- For å få kiten opp, må du nappe litt i den. Da reiser den seg selv. Jeg mestrer dette mer og mer, og vet nå til og med hvor himmelretningene er. Skal en vite noe om vind, må en kunne det, sier Jorill og suser ifra oss.

Anna har overlatt Siren til en annen kiter, slik at instruktøren selv kan få kjenne på snøen. Rundt oss er det mange skutere, bilene langs veien stopper for å ta bilder. For de fleste er det fremdeles spesielt å se snøkitere i Norge. 
- Målet vårt er få flere av de som elsker farten på skutrene til å bli nysgjerrig på kiting, og se at dette er et godt alternativ til fart og spenning!

Etter en times tid samles alle for lunsj, og det passet godt. For det ble nemlig uvær i kiteverden: Vindstille! 

Det er en konstant jakt etter passe god vind.

Det er en konstant jakt etter passe god vind.

AE7I3624.jpg

SNØKITE-FAKTA

HVA: En kiter blir dratt etter en drage (kite). På snø er det vanlig å ha ski eller snøbrett på beina.

HVOR: Sporten oppsto på slutten av 1990-tallet på Hawaii og i Frankrike. Norge er et av de største landene i verden innen snøkiting.

TO TYPER DRAGER: Foil og tube-kite. Foilkitene har åpne celler foran. Når disse blir fylt med vind, får dragen en buet form og kan fly. Disse dragene kan kun brukes på snø. Tubekitene må fylles med luft ved hjelp av en pumpe. Denne dragen/kiten brukes både på snø og vann. Størrelsen på kiten varierer med vindstyrken.

KITEVETT: Det er plass for både kitere, skigåere, skuterfolk, isfiskere, dyr og planter i naturen. Ikke kom noen av dem for nær. Vinden er lunefull, og selv erfarne blir overrasket. Den du møter kan også bli skremt av en kite som kommer for nær, selv om du har full kontroll. 

KURS: Varanger Kiteclub ved Øyvind Stangnes driver kitekurs i Varanger og har også årlige kurs i Alta. Det er helgekurs med teorikveld fredag og praksis lørdag og søndag. Det er også mulig å få privatundervisning. 

DNT: I løpet av vinteren arrangerer DNT Haukeliseter kitekurs hver helg og i ukedager. De tilbyr kurs til de fleste nivåer.

NETT: varangerkiteclub.wordpress.com

Alf Ove Hansen
Ønsker seg flere konkurrenter
Utmarksgård01 copy.jpg

Kvann, bjørkeløv og einer blir til gløgg og gele. Toril B.Kåven gjør suksess med naturens produkter, og ønsker seg mange konkurrenter.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


Etter noen år i Oslo i godt betalte jobber med hodejegere i hælene, bestemte Toril B.Kåven seg for en helt annen karriere-retning. Stresskoffert ble byttet ut med bærkurv.

- Jeg ville returnere til Finnmark for å overta familiens utmarksnæring. Et lavstatus-yrke med dårlige fremtidsutsikter. En skikkelig god plan, med andre ord, sier hun og ler godt.


Skal det være en mjødurt?

«Du er gal!».»Du kommer tilbake til Oslo», sa venner. For hvordan skulle hun gjøre business av å sanke multer, kvann, einer og mjødurt? Jo, ved å bruke arvet erfaring samt akademisk kunnskap om merkevarebygging og næringsutvikling. 

- Jeg er vokst opp i blanding av samisk- og bondekultur. Alt familien snakker om er natur-relatert. Har noen fått fisk? Når skal vi på hytta? Husene våre er et sted å overleve i hverdagen, hodet og hjertet er ute i naturen. Vi har nesten ikke ord for dette lengre. Denne identiteten må vi klare å ta tilbake. 


IDENTITET: - Husene våre er et sted å overleve i hverdagen, hodet og hjertet er ute i naturen, sier Toril B.Kåven foran utmarksgårdens bålplass.

IDENTITET: - Husene våre er et sted å overleve i hverdagen, hodet og hjertet er ute i naturen, sier Toril B.Kåven foran utmarksgårdens bålplass.

Bærekraftig bærbusiness

Som den akademikeren hun innerst inne er, sugde Kåven til seg kunnskap om kvann, bjørkeløv, mjødurt og de andre vekstene som vokser vilt rundt oss. Hun ville lage noe som var bærekraftig og økonomisk, samtidig som hun forvaltet en kulturarv. Nordlysmat så dagens lys, og mange timer med speiding var i vente.

- I 20 år har det blitt mange turer vår, sommer og høst for å sjekke når vekstene er klare til å plukkes. Enten det er ved vann, i daler eller på vidda, sier Toril B.Kåven.

Produksjonen startet hjemme på kjøkkenet med fire typer smakssatt eddik og en gløgg. Nå har både sortiment og lokale endret seg. I 2016 åpnet nemlig Kåven utmarksgård få kilometer fra Alta sentrum.

- En utmarksgård definerer jeg som en gård med lite jord, men som henter sitt utkomme fra Norges store utmark.  På 250 m² har vi produksjon, kontor, lager og en liten kafé. Vi har sølvmerket fra Debio, og tenkte økologisk lenge før de fleste i Finnmark eller Norge for den saks skyld.

KÅVEN UTMARKSGÅRD: Ikke langt fra Alta sentrum og E6, ligger Kåven Utmarksgård. På 250 m² er det plass til både kafé, produksjonslokale, lager og kontor. Når det blir vår, skal det plantes på taket.

KÅVEN UTMARKSGÅRD: Ikke langt fra Alta sentrum og E6, ligger Kåven Utmarksgård. På 250 m² er det plass til både kafé, produksjonslokale, lager og kontor. Når det blir vår, skal det plantes på taket.

To-ukersvindu for museørene

Det har vært prøving og feiling med produktene. I starten ble det meste laget om høsten, nå er vinteren produksjonstid. Idéutvikling liker hun aller best.

- Idéen til gele med bjørkeløv, kommer fra barndommen. Når vi fisket laks, ble den holdt tørr ved å bli lagt på marka. Bjørkekvister ble lagt inni fisken, så den ikke skulle falle sammen. Det hendte laksen ble steikt på bål, og smaken var veldig god.

Årshjulet til en utmarksgård er variert. Det starter egentlig mai/juni. Først ut er skierri, samisk for dvergbjørk, som brukes både til salt, krydderblandinger, gele og saft. Da ligger de på kne og plukker det lave bjørkeriset som vokser på fjell og vidde. Det skjuler seg godt, og krever tålmodighet. 

- Bladene må tas akkurat når de spretter ut, i det vi kaller det for «museøre-standard». Etter en uke eller to er det for mye bitterstoffer i bladene. Vi plukker også fjellbjørkeløv, som har en søtere smak enn skierri. 

DVERGBJØRKLØV: I Finnmark er dvergbjørk kjent under navnet skierri. Løvet smaker som fjellbjørkeløv, men er søtere, mildere og med litt annen aroma. Skierrigreinene inneholder så mye olje at de også er gode til å lage bål med i regnvær.

DVERGBJØRKLØV: I Finnmark er dvergbjørk kjent under navnet skierri. Løvet smaker som fjellbjørkeløv, men er søtere, mildere og med litt annen aroma. Skierrigreinene inneholder så mye olje at de også er gode til å lage bål med i regnvær.

Nordkalott-planter

Gressløk-sesongen starter i juli. Det er også tiden for mjødurt. Fjellkvann kan sankes hele sommeren, alt etter om en skal ha blad, rot eller frø. Den finnes langs fjellvann, ved sjøen og i elvedaler i hele Vest-Finnmark. Den har i tidligere tider vært Norges mest eksporterte vare, større enn tørrfisken. Kvann er også beskrevet i Gulatingsloven, og var en viktig urt som en fikk straff for å stjele.

- Den har en enormt sterk smak. En mener den er en av få planter med utspring i nord, før den spredte seg sørover. Det er oftest omvendt. Målet mitt er å bygge en kvannehage rett ved utmarksgåden, så jeg kan formidle Nordkalott-plantens spennende historie. 

Einer i bruk hele året

I august er det tid for multer, så kommer blåbær og tyttebær-sanking. Hele året sankes einer, og både kvist og bær brukes. Noe tørkes, gressløken legges i olje i store tønner og røres i tre ganger om dagen i lange perioder. Bær havner i en av de fem fryseboksene. Flere typer salt tørkes i meterhøye hyller. 

Fra september til desember selger de varene som har lagermodnet fra sist år, deltar på messer, markeder og kjører ut varer til butikkene. 

- Fra januar til mai er det full produksjon. Vi kan selvsagt lage gløggen i desember, men syrene mildner og gjør gløggen bløtere og bedre med mer tid. Det er ting en erfarer litt etter litt. Holdbarheten er uansett veldig god, faktisk 4 år og vel så det. 

HELÅRS: Nordlysmat og Toril B.Kåven bruker einerbær og einerbar som smaksetting i geleer og krydderier, men også til desinfisering av kar ute på vidda. Denne vokser rett utenfor utmarksgården i Alta.

HELÅRS: Nordlysmat og Toril B.Kåven bruker einerbær og einerbar som smaksetting i geleer og krydderier, men også til desinfisering av kar ute på vidda. Denne vokser rett utenfor utmarksgården i Alta.

KREKLING: Salt med krøkebær er et grovsalt som er blandet med krøkebær/ krekling. Den nydelige fargen kommer fra de sterke fargestoffene i krøkebærene.

KREKLING: Salt med krøkebær er et grovsalt som er blandet med krøkebær/ krekling. Den nydelige fargen kommer fra de sterke fargestoffene i krøkebærene.

Lurt å være lat

Toril B.Kåven har også gjort seg en god del andre erfaringer, som å være nøyaktig i produksjonen. 

- Én liten feil når du tester ut en ny pektinsort, kan ødelegge mye. Det er ikke kjekt når 200 kunder melder at geleen er blitt til saft.

Det er også viktig å tenke hvordan en kan være mest mulig lat. Ja, du leste rett.

- Med lat mener jeg å lete etter løsninger for å gjøre ting enklere. For eksempel lærte jeg etter en senebetennelse i albuen, hvordan en smartere kan skru på lokk på 4000 glass….Nå presser jeg teknikken på de andre ansatte. HMS er viktig.

Å regne enhetskostnader er ekstra vanskelig for en småskala-produsent. Se bare hvilke kostnader som ligger bak en flaske gløgg.

Kostnader per flaske

- Det er tidkrevende å finne ut når urtene er klare til å høstes, så kjører vi ut til mange ulike steder for sanking. Deretter skal vekstene tørkes og fryses, i frysere som står på året rundt. Så tines produktene, tilsettes krydder og sukker. Det tar én dag å lage uttrekk, på dag to kokes selve gløggen på ca 200 liter. Det blir rundt 660 flasker per produksjon. På dag tre skal etiketter på manuelt. Flaskene kommer fra Sverige med transportkostnader og tollklareringsarbeid. Esker er kjøpt inn, som flaskene stables i. Eskene skal også ha en etikett, med strekkode både på eksen og på etiketten på flasken. Det er mye arbeid for en liten bedrift, oppsummerer Kåven.

Når dette er på plass, skal varene selges inn. Nettsidene skal oppdateres, varene skal ut fra lager. Å ha fraktselskap er for dyrt, så de kjører selv lokalt. Når salget til butikkene er i boks, begynner egentlig jobben. For det viktigste er å få bestilling nummer to. Hvis ikke, har nesten alt vært bortkastet. 

- Den veiledende prisen på en flaske gløgg har vi satt til 79 kroner. Ikke spør meg om timebetalingen min, da mister jeg meningen med livet, smiler Toril B.Kåven. 

KAFÉ: Utmarksgården har også en liten kafé. Der selger Nordlysmat både egne og andre småprodusenters varer. Jo flere lokale produkter, jo bedre er tanken.

KAFÉ: Utmarksgården har også en liten kafé. Der selger Nordlysmat både egne og andre småprodusenters varer. Jo flere lokale produkter, jo bedre er tanken.

Flere konkurrenter, takk!

Hovedmålet er å få varene ut av butikkene og ikke inn i dem. For det er mange over hele landet som tar inn varene fra Nordlysmat. Det gjelder bare å få dem solgt. Løsningen? Flere utmarksgårder! 

- Det er en cluster-tankegang som må til. Se hva Røros har fått til. Der er det mange lokale produkter i butikkene. Da blir de som handler enda mer oppmerksomme på lokal mat, og dermed øker interessen. Det var jo faktisk slik det var før i tiden. 

Toril B.Kåven håper på 15-20 flere i samme bransje bare i Finnmark. Nordlysmat gjør sitt for at nye skal føle seg velkomne.

GÅR FORAN: - Lokale varer utgjør 0,001 prosent hos butikkene. Tenk om det hadde vært 15 prosent lokalmat. Da hadde vi handlet mer fra småprodusenter, og fagmiljøet ville blitt styrket, sier Toril B.Kåven.

GÅR FORAN: - Lokale varer utgjør 0,001 prosent hos butikkene. Tenk om det hadde vært 15 prosent lokalmat. Da hadde vi handlet mer fra småprodusenter, og fagmiljøet ville blitt styrket, sier Toril B.Kåven.

- På en messe nylig delte en av våre konkurrenter stand med oss. Som leder i Hanen Finnmark ivrer jeg for at flere småskala-produsenter skal klare seg. Vi selv hadde nå 1,4 millioner i omsetning, og har mange planer. 

Privatkontoen får ikke den store gleden av overskuddet. Det går stort sett til bedriftsutvikling.

- Jeg har vært med siden Postbankens dager med rødbok og gullbok, og er veldig glad i kontoen min som starter med 0537. Endel bankansatte blir litt blanke i øynene når de ser det. I den grad det er sparepenger å snakke om, så er det boligen min!

Små sterke sammen

Hun har tatt konsekvensen av at hun selv er best på utvikling og strategi. To ansatte med hovedansvar for produksjon og det administrative.

- For å lykkes, må du ånde for dette. Skal du overleve de første årene, må du være en god markedsfører og hele tiden tenke distribusjon. De første årene, det er gjerne de 25 første eller….? spør hun og smiler.

Ved siden av utmarksgården driver Toril B.Kåven bedriftsrådgivning. Hun håper at mange klarer å se verdien av at mange små kan bli sterke sammen. 

- Det er vanvittig tungt å gå først i dyp snø. Hadde vi vært tjue stykker, kunne vi byttet på å gå i front eller lage et bredere spor! 

Toril Bakken Kåven 

Født: 1968

Sivil status: Alenemamma til Elen (9) 

Utdanning: Mastergrad i reiseliv fra Universitetet i Surrey og Gent. Italiensk grunnfag fra UiB.

Eier: Eier av Nordlysmat i Alta, er også rådgiver inne bedriftsutvikling. 

Bakgrunn: Lang erfaring fra reiselivsnæringen, blant annet reiselivsleder for Svalbard næringsutvikling samt foreleser i internasjonale reiselivsfag og bærekraftig turisme. 

Verv: På Sametinget siden 2005. I perioden 2017-2021 som representant for og leder av Nordkalottfolket. Har vært styreleder for Innovasjon Norge Finnmark. Leder av Hanen Finnmark.

Alf Ove Hansen
Unnslapp bombene

Når en skal innrede et hus fra 1855 i en gammel stil, er det en fordel å like skattejakt og gjenferd. Det gjør Mette Jacobsen i Vadsø.

Mette Jacobsens hus er en attraksjon både blant Vadsøfolk og turister. Et skilt ønsker alle velkommen til en pause på trappa. Ikke alle forstår med en gang at huset er et av de få som unnslapp bombene i Vadsø i 1944.

Mette Jacobsens hus er en attraksjon både blant Vadsøfolk og turister. Et skilt ønsker alle velkommen til en pause på trappa. Ikke alle forstår med en gang at huset er et av de få som unnslapp bombene i Vadsø i 1944.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Aftenposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og iTromsø


- Mange sier: «At du gidder, du som er alene. Kjøp deg leilighet». Jeg har valgt å ta vare på huset, selv uten støtte fra kommunen og Riksantikvaren. Jeg har spurt, men fikk negativ respons.

Norsk attraksjon

Huset Mette Jacobsen tar vare på med liv, lyst og egne penger, er et av få hus i Vadsø som overlevde andre verdenskrigs bomber. Er du i byen og kjører Havnegata, vil du som de fleste stoppe opp. For Steffen Aronsen har dekorert den ene siden med et maleri som ber om å bli fotografert. Faktisk var det trafikkork da det kom opp, og fremdeles kan hvinende bremser høres. 

- Jeg vurderte å sette inn en ny dør, men det ble for kostbart med 30.000. Ønsket var likevel å beholde karmene. Damen som liksom titter ut av døra for å hente avisen, ser opp mot bombeflyene som kom 23.august 1944 og la nesten hele byen i ruiner.

Damen som liksom titter ut av døra for å hente avisen, ser opp mot bombeflyene som kom 23.august 1944 og la nesten hele byen i ruiner.

Damen som liksom titter ut av døra for å hente avisen, ser opp mot bombeflyene som kom 23.august 1944 og la nesten hele byen i ruiner.

Vadsø-folkene er blitt vant til den spesielle utsiden. Mange spurte også forsiktig om de kunne få komme nærmere. 

- Derfor satte jeg opp et skilt sist år som sier at det er lov. Ta på veggen eller drikk en kopp kaffe på trappa. Det er bare koselig. 

Gjenværende beboer

Hun har funnet ut at huset fra rundt 1852, trolig var et av de første i byen som hadde toalett. Det ble kalt huset med de tusen rom.

- Det er så mange små rom og finurlige løsninger her, så det er spennende å pusse det opp rom for rom. Mange eldre i byen har også et forhold til huset. Her om dagen ringte en dame i 80-årene på, og hun ville gjerne se overetasjen. For hun hadde klippet håret i frisørsalongen som var der. 

Da hun ble tilbudt å kjøpe huset for rundt 10 år siden, var det ikke tvil i hjertet. 

Huset med de tusen rom er nesten en sannhet. En fall-lem over trappa gir adgang til systua, der Mette Jacobsen fikser opp retrokjoler og lager bilder av stoff fra 60-tallet.

Huset med de tusen rom er nesten en sannhet. En fall-lem over trappa gir adgang til systua, der Mette Jacobsen fikser opp retrokjoler og lager bilder av stoff fra 60-tallet.

Respatex-bordet og stoler kom i hus etter et Facebook-oppslag. Rusten fikk hun vekk med stålull.

Respatex-bordet og stoler kom i hus etter et Facebook-oppslag. Rusten fikk hun vekk med stålull.

Samlelysten startet med Mor Monsens jordbærsyltetøy-glass. Nå er det mange som kjenner verdien av disse, så hun får ikke flere for 10 kroner stykket.

Mange husker nok dette fjeset. Akkurat denne er fra barndomshjemmet.

Mange husker nok dette fjeset. Akkurat denne er fra barndomshjemmet.

Kjøkkenduken er en klokkestreng som skulle vært i glass og ramme, men som fikk et nytt liv på bordet.

Kjøkkenduken er en klokkestreng som skulle vært i glass og ramme, men som fikk et nytt liv på bordet.


- Da jeg satt i kjøkkenet, kjente jeg en helt egen ro og en fantastisk atmosfære. Etter mange år som streifer der jeg har jobbet med alt fra å egne liner til å servere på hotell, bestemte jeg meg for å slå meg ned i Vadsø. Nå er apotekjobben min rett rundt hjørnet, og jeg stortrives. Selv med husets eget spøkelse. Vi har omsider blitt venner.

Måkene flyr opp ned

Selv om alt er lutter glede, er det også mye hardt arbeid som har vært utført. Både rent praktisk og detektivmessig. Hun begynte med å fjerne endel møbler og male alt i én farge for å starte en plass. Så tok hun det steg for seg. 

- Husmorvinduene hadde falske ruteinndelinger i plast. De var livsfarlige, stygge og upraktiske. Når det stormer, står jo huset nesten i lufta og måkene flyr opp ned. De ble byttet, da jeg ville at huset skulle få tilbake sine opprinnelige vinduer.

På veggen i stua kom det opp et panel som passet inn, etter lang tids søk. 

- Tømmerveggen bak var ødelagt, og jeg ville ha det samme. Moelven-panelet kostet en formue, men det er verdt det. Stuen får en flott lunhet, og når lyset skinner på det endres fargen.

Den gamle tømmerveggen var ikke mulig å redde. Panel ble løsningen, og gir stua en lunhet.

Den gamle tømmerveggen var ikke mulig å redde. Panel ble løsningen, og gir stua en lunhet.

Retrohjem07.jpg

Kjøkkenet og stua skulle være gjort raskt og enkelt, men etter en historie med to bærevegger som var tatt vekk så hele huset sank - tok det både lengre tid og kostet mer. 

- Det var krise. Etter all jekkingen, gikk i alle fall dørene på overetasjen skikkelig igjen. Ulempen er at en hel vegg forsvant her nede, slik at jeg mistet plass til krydderboksene og alle tingene mine. Jeg får nesten abstinens av å snakke om det!

Jakter nedfallsfrukt

For Mette Jacobsen har et godt øye til gamle ting. Én ting er å få på plass et kjøkken i gammel stil uten dilldall, en retrovifte, tapet i eldre stil og historiske fliser. Hun har stirret seg sliten i øynene på pc og bladd i permer så hun har blitt sår i nevene. En annen like viktig ting, er nemlig å få plassert alle skattene på rett sted. 

- Galskapen begynte på et loppemarked i Kirkenes, med Mor Monsen jordbær-syltetøyglassene som vi drakk melk fra. Husker du dem? De kostet bare 10 kroner. Nå har jeg 30, og sliter med å få tak i flere. Det er altfor mange som har oppdaget verdien av dem.

Vakre kvinnehoder, kjent som «negerdamer», kjøpt av onkler i utenriksfart har fått nytt hjem i vinduskarmer og på tv-bordet. Kjøkkenstolene og respatex-bordet ble fangsten etter flere Facebook-oppslag. Rasjoneringskort, noen bilder og en appelsin-plakat har en annen historie. De kommer fra falleferdige hus, som er en liten besettelse. 

- Det er herlig å se ut mot Barentshavet når vinden tar tak. Kjerringene utenfor holder seg i veiskiltene og får pusten igjen i håndveska!

- Det er herlig å se ut mot Barentshavet når vinden tar tak. Kjerringene utenfor holder seg i veiskiltene og får pusten igjen i håndveska!

Plakaten på veggen er skrapt av appelsinkasse fra en falleferdig hytte.

Plakaten på veggen er skrapt av appelsinkasse fra en falleferdig hytte.

Et eget hjørne i stua er viet gamle minner fra familien i Berlevåg. Lampen ble reddet fra søppelplassen, mens Jesus er tatt fra hytta og klokkestrengen var bestemorens.

Et eget hjørne i stua er viet gamle minner fra familien i Berlevåg. Lampen ble reddet fra søppelplassen, mens Jesus er tatt fra hytta og klokkestrengen var bestemorens.

Retrohjem13.jpg

- Jeg husker mitt første hus. Da var jeg 12, og gikk til nabohuset som var helt igjenspikret med hull i taket. Det var vinter og litt snø, men jeg gir meg ikke så lett og kom inn.  På loftet var det en død fugl og rare saker. En venn av meg sier at jeg stjeler, men jeg svarer: «Dette huset har ikke vært i bruk på 100 år, og jeg tror eierne ville blitt glade dersom noen berget bildet på veggen». Jeg har uansett bare tingene på lån, andre overtar etter meg! 

Glad i vinden

Oppussingen tar aldri slutt og det koster, men tanken om at alt skal tilpasses huset står hun fast ved. Her tas ingen snarveier. 

- Jeg la mye penger i gulvet nå til påske, og tok det dyreste jeg kunne finne. Når du har hund blir gulvet rasert, og jeg orker ikke å bytte etter 10 år. Selv får hun mye glede av det som er helt gratis. Nemlig å se ut vinduet når det blåser som verst. - Det er herlig å se ut mot Barentshavet når vinden tar tak. Kjerringene utenfor holder seg i veiskiltene og får pusten igjen i håndveska! 

PS: Mette Jacobsen ønsker seg nå bare én ting: Elg i solnedgang-lampe. Du vet hvor du finner henne

HER BOR

Navn: Mette Jacobsen og Vimsa, en flatcoated retriever.  

Hus bygd: 1852, sånn cirka.

Areal: 94 m2, alle knekk-rommene kommer ikke med.

Byggematerialer: Russeplank/tømmer.

Oppvarming: Strøm og vedovn

Retrohjem16b.jpg
Alf Ove Hansen
Ishuset som smelter hjerter

Industribygget ble en drøm, men startet som et mareritt.

Ikke nevn betongsaging eller kamstål til Ottar Zahl Jonassen. 

Ishus07.jpg

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Aftenposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og iTromsø


Far og sønn er ute på sykkeltur i Vadsø. Forbi Havnegata, lokalavisen Finnmarken og ned mot indre havn. De passerer det gamle ishuset, som sørget for is til fiskeindustrien. Nå en tom og deprimert bygning.

-  Se, her er det nye huset vårt! sier far.

-  Du tuller! sier sønn.

Ottar Zahl Jonassen sier at joda, han tullet litt. Mest mente han likevel alvor. 

Ishus01.jpg

Litt galskap.

-  Jeg så et potensial i det ikoniske utrykket og tenkte: «Fader, dette kan bli kanontøft.» Det var også litt galskap, jeg må jo si det. 

Ishuset hadde ligget brakk i 11 år. Han fikk kjøpe det for 50.000 kroner, mot at han selv fjernet alt innhold. Og for å gjøre en flerårig historie kort - som involverte både kommune, flerfoldige avisoppslag, offentlige nei og Fylkesmannen - fikk han til slutt lov å bo i et industriområde. 

Både han og kona Ruth er vokst opp i Vadsø, og etter mange år på Østlandet kom familien på fire hjem i 2011. Hun er sykepleier, han konsulent for bedrifter som vil etablere seg i Varanger. Renoveringen ble startet med stort pågangsmot. 

-  Vi startet med å fjerne ammoniakktanker, kompressorer, ismaskin og kjøle- og fryseutstyr. Bare å tømme huset kostet 300.000 kroner.

Stål i ben og armer

Så startet prosessen med betongsaging. Bare ordet frembringer fremdeles svetteperler på pannen til Ottar Zahl Jonassen. 

-  Det var 35 cm dype vegger med kamstål, og det viste seg at det var enormt mye mer armering enn vi trodde. Det var et solid bygg, og mennene som saget holdt på å krepere. Totalt 4-5 uker med 2-3 mann i arbeid. Ut av det fikk vi en gang og et oppholdsrom på bakkeplan. 

Ishus08.jpg

Utfordringene med å gjøre om et industribygg til et hjem var ikke over. Vann og avløp måtte også på plass.

-  Vi forsøkte først med kjernebor, men det gikk ikke. Så ble det satt pigger på gravemaskinen, og igjen støtet vi på sinnssykt dimensjonert kamstål. Først laget vi et stort hull, deretter brukte vi en stor vinkelsliper før vi igjen fikk pigget oss inn til neste lag. Vi arbeidet oss 60 cm dypt inn før vi fikk koble til vann og avløp. Det var helt vilt!

Ishus03.jpg

Vasker vindu på 20 minutter

Neste steg var å bygge andre etasje. Først måtte det store rommet deles inn i flere. Bevæpnet med en lasermåler og en sprayboks delte han inn alle rommene.  

- Jeg var helt sikker på at alle soverommene skulle være vestvendt mot indre havn. Alle tre har to vinduer hver. Badene var jeg sånn passelig sikker på hvor skulle være. Vi måtte bare ta hensyn til utvendige betongribber, som er bæreelement.

I tredje etasje er det stue og kjøkken i ett. Bak stua er det plass til et kontor. Det mest slående med rommet er de store vinduene, med en 12 meter lang stedbygd sitteplass. Havutsikten er slående. Rengjøringen, slik at horisonten kan nytes, er Ottars ansvar. Konsekvensen av at han en gang klagde på konas arbeid. 

- Vinduene er selvrensende, ikke selvvaskende. Med en vannførende teleskopbørste med kost og 4 dyser, tar det kun 20 minutter å vaske alle sammen.

Gult, rødt og blått

Fargevalgene er spreke. Fra knallgul gang i barnesoverom-avdelingen til rød tv-stue i førsteetasje. Retroblått ble gjennomgangsfarge langs trappeveggene og i hele det store oppholdsrommet. De forsøkte først med hvitt, med det ble for sterilt og sykehuspreget. En stor egeninnsats er også lagt ned her, og de er også takknemlige for all hjelp de har fått av venner. 

Ishus05.jpg
Ishus06.jpg

- Jeg var mentalt og fysisk utladet etter betongsagingen, og tenkte det var helt uaktuelt å male selv. Så var det snøstorm ute. Jeg begynte å sparkle, fikk ånden over meg og tenkte at dette fikser jeg. Med Seal på full guffe var jeg optimist, og det gikk litt sport i det. Da jeg kom til bøtte nummer 50 med sparkel, angret jeg likevel bitte litt. 

Ingen latter, takk!

Ishus04.jpg

Ottar Zahl Jonassen har noen tips til andre som drømmer om ta over et industribygg. 

- Gi gass. Følg drømmene. Sjekk om bygget kan brukes boligformål. Det blir alltid dyrere enn du tror, og det tar tid. 

Selv ser han noen små ting som kunne vært gjort annerledes. De burde ikke flyttet inn før alt var ferdig, og fremdeles er det ting som gjenstår.  De skal ferdigstille en utleiedel i førsteetasje, få på plass badstua og tv på soverommene. 

Tanken på å gi opp slo ham aldri.

- Hadde jeg ikke fått til dette, ville jeg blitt latterliggjort. Det er jo en drivkraft i seg selv!

Ishus02.jpg

HER BOR

Navn: Ottar, Ruth, Eric og Lisa Zahl Jonassen

Hus bygd: 1985/2017

Areal: 288 m²

Byggematerialer: Betongelement

Oppvarming: Strøm, vannbåren gulvvarme


Alf Ove Hansen
Soldatenes favoritt
Sara02.jpg
 

Sara Duodji er fast leverandør til Forsvaret, og produktene er best i test. For Karen Berit Sara Nedrejord (60) er trygghet og oversikt viktigere enn å vokse.


– Hvorfor begynte du å lage neversåler og kartanker?

– Jeg frøs vel litt! ler hun godt.…

Sara01.jpg

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


Å bo på stedet som har kulderekorden i Norge med minus 51,4, er jo et godt utgangspunkt for å lage støvlefôr av filt og never. Vi er like utenfor Karasjok sentrum. Ved ambulansestasjonen viser et skilt veien til Sara Duodji. Her må du fysisk møte opp for å få tak i de sagnomsuste varene som holder deg varm. Nettbutikk har de ikke. De svarer på telefon og e-post, og sender ut varer én gang i uka. På sybordet ligger en pakke til Australia klar.

Motvillig oppmerksomhet

Imens på bakrommet gjør bedriftens andre faste ansatte Heidi Kamilla Eira (38) seg klar til å dele bjørkenever. Såleproduksjonen går sin gang. Ukens kartank-produksjon er også startet. Forsvaret er den største kunden. Etter mange år som leverandør skal de ikke svikte tidsfristen denne gangen heller. Så det er ikke optimalt å få journalist og fotograf på døra.

– Hvis denne artikkelen fører til økt etterspørsel, får du komme hit å jobbe!

– Hvis denne artikkelen fører til økt etterspørsel, får du komme hit å jobbe!

Egentlig kunne Karen Berit Sara Nedrejord klart seg uten oppmerksomhet.

– Hvis denne artikkelen fører til økt etterspørsel, får du komme hit å jobbe!
– Jeg er ikke så flink med håndarbeid.
– Det lærer vi deg!

Sara04.jpg

Trygt for barna

Karen Berit Sara Nedrejord ler, men mener alvor. For blant beskjedenhet og Jantelov-frykt er det noe sannhet i ønsket om å være anonym. For bedriften går mer enn godt takket være fornøyde kunder. Soldater, jegere, fiskere, turister. Alle markedsfører henne, slik at de to fast ansatte og fem på akkord har nok å gjøre.

Da hun startet Sara Duodji, var målet enkelt og greit.

– Jeg ville ha et firma som var nært hjemmet, slik at det kunne vært trygt for barna. De skulle ikke på SFO, men vite hvor moren var. Slik jeg selv hadde vokst opp. Jeg har ikke lyst til å bli for stor. Jeg har mer kontroll når bedriften er liten, sier Karen Berit Sara Nedrejord.

BARNEBARN:  Familien er viktig for suksessen, og har alltid vært en del av bedriften. Denne dagen kom barnebarnet Elle innom for å hilse på Karen Berit Sara Nedrejord.

BARNEBARN: Familien er viktig for suksessen, og har alltid vært en del av bedriften. Denne dagen kom barnebarnet Elle innom for å hilse på Karen Berit Sara Nedrejord.

HÅNDARBEID:  Heidi Kamilla Eira laget bare bjørkenever-såler det første året hos Sara Duodji. – Jeg trives med fysisk arbeid, og er stolt over håndarbeidet vi produserer.

HÅNDARBEID: Heidi Kamilla Eira laget bare bjørkenever-såler det første året hos Sara Duodji. – Jeg trives med fysisk arbeid, og er stolt over håndarbeidet vi produserer.

Startet i garasjen

Hun gikk praktisk til verks. Gikk på tovekurs. Hun ville jobbe med ull, som er et lett råstoff å få tak i. Så måtte hun lage noe folk ville ha. Hun gikk på etablererskole, fikk stipend og undersøkte markedet fra Finnmark ned til Lofoten. Jo, folk ønsket kartanker og såler. Med møbelsnekkerfaget og svennebrev i samisk husflid i lomma, startet hun produksjonen i garasjen.

– Mange lokale kom innom. Kundene tar ut sålene som følger med skoene, og erstatter de med neversåler eller kartanker. I det samiske miljøet bruker noen fremdeles sennegress. Kartanker gjør samme nytten, men er mer lettvint.

Sara08.jpg
Sara07.jpg

1000 kartanker, takk

Forsvaret kom på banen via tilfeldigheter. Nedrejord fikk besøk av soldater fra Porsanger, som ønsket varme såler til en øvelse. Etter hvert kom en telefon fra Forsvaret. De hadde vært på jakt etter lokale produsenter av kartanker og såler i Porsanger, uten å finne noen som kunne levere store bestillinger. De ble så tipset om henne.

– De kom innom, inspiserte stedet og la inn bestillinger på flere tusen neversåler og kartanker. Vi hadde nok å gjøre. Forsvaret var fornøyd, og nå har vi jevnlig 2-årskontrakter med dem. Jo, jeg er jo litt stolt over å være leverandør til Forsvaret.

sara05.jpg

Tøft for skuldre og rygg

Det har vært harde år for kroppen, for toving og sying tar på. Heldigvis fikk Karen Berit Sara Nedrejord for noen år siden kjøpe en spesiallaget tovemaskin fra Sintef. Den bruker 1 minutt på tovearbeid som før tok 10 minutter for hånd.

Det gjorde livet lettere for henne og Heidi Kamilla Eira, som ble fast ansatt for noen år siden. Det første året lagde hun bare neversåler. Nå er hun daglig leder, og har alene ansvaret for bestillingene fra Forsvaret. For vaskemaskin og tovemaskin er bare involvert i noen få minutter av produksjonen.

Bedriften oppfyller også de mange kravene for å få lov til å bruke Duodji-merket. Duodji er et samisk samlebegrep for håndverk, brukskunst og bearbeidede materialer med basis i samisk kultur og tradisjoner.

Sara11.jpg

Rent naturprodukt

– Jeg lager ett par av gangen. Først fortoves ulla i ett minutt i en spesialmaskin. Så toves kartankene for hånd med grønnsåpe. Vi bruker ingen kjemikalier. Så formes de for hånd. Ingen blir like. På én dag kan jeg klare mellom 10 til 15 par, avhengig av størrelse. Er det store idrettsmesterskap på tv, klarer vi veldig mange, sier Heidi Kamilla Eira og ler godt.

Neversålene er også et unikt håndverk. Bjørkenever i midten og tovet ull rundt, gjør at du ikke fryser. For både never og ull puster. Når du svetter, absorberer sålen fuktighet og gir dobbel beskyttelse slik at du ikke skal fryse under fotsålen.

– Jeg lager 100 par fordelt over 2 dager. Først «stanser» vi neveren. Det betyr at neveren legges på et brett og blir trykt ut i såleform av kniver. Deretter må jeg dele neveren, for at den skal bli tynnere. Så knyter vi ull rundt bjørkeneveren.

FÅR GRATIS MARKEDSFØRING:  Facebook har de bare vært på i få år. Markedsføringen har fornøyde kunder stått for.

FÅR GRATIS MARKEDSFØRING: Facebook har de bare vært på i få år. Markedsføringen har fornøyde kunder stått for.

Hold sålene unna varmelementer

Sålene har du lenge, dersom du behandler dem rett. Det betyr at de ALDRI skal tørkes på varmeelementer eller for sterk temperatur. Da vil sålene krympe. Vask dem med grønnsåpe og heng dem til tørk over natten.

– Jeg er stolt over at samisk håndverk bidrar til den moderne verden. Forsvaret er opptatt av kvalitet, og vi er gode nok for dem. Selv elsker jeg også jobben min, da den gir meg frihet. Familien er reindriftsamer i reinbeitedistrikt 14 A Spierttagáisá. Så jeg må av og til bidra på minuttet, og noen ganger er jeg borte i uker av gangen, sier Heidi Kamilla Eira.

BEST I TEST:  I høst fikk neversålene terningkast 6 i Jakt&Fiske.

BEST I TEST: I høst fikk neversålene terningkast 6 i Jakt&Fiske.

MIS of Sápmi

Hun er den som pusher på for at bedriften skal utvikle seg både digitalt og markedsmessig. I år ble de med i prosjektet MIS of Sápmi. Et samvirkeforetak med utvalgte duodjiprodusenter som andelseiere. Målet er å skape lønnsomme og bærekraftige virksomheter, som også forteller om samisk kultur. Produktene skal nå et internasjonalt marked, være eksklusive og av høy kvalitet.

– Karen Berit er mer forsiktig enn meg. Vi møtes ofte på midten. Målet er at arbeidsplassen min skal eksistere i fremtiden. Jeg fikk oss derfor på Facebook. Nå er nettbutikk målet. Det tar for mye tid å svare på telefoner og e-poster, mener Heidi Kamilla Eira.

Terningkast seks i «Jakt og Fiske»

Karen Berit Sara Nedrejord er fremdeles i tenkeboksen. «Kanskje», sier hun om nettbutikk. Stoltheten over det hun skaper er jo der, og hun utvikler stadig nye produkter. Som skinnluer og smekker til barn, kjoler og skinnvotter til voksne. For oppmerksomheten fra kunder og journalister gir seg ikke. Hun viser oss siste utgave av Jakt&Fiske.

– Neversålen fikk terningkast 6. Pågangen ble så voldsom at vi foreløpig ikke har lagt artikkelen på Facebook!

Sara03.jpg
Alf Ove Hansen