Forsvarets hemmelige våpen
Sara02.jpg
 

Sara Duodji er fast leverandør til Forsvaret, og produktene er best i test. For Karen Berit Sara Nedrejord (60) er trygghet og oversikt viktigere enn å vokse.


– Hvorfor begynte du å lage neversåler og kartanker?

– Jeg frøs vel litt! ler hun godt.…

Sara01.jpg

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


Å bo på stedet som har kulderekorden i Norge med minus 51,4, er jo et godt utgangspunkt for å lage støvlefôr av filt og never. Vi er like utenfor Karasjok sentrum. Ved ambulansestasjonen viser et skilt veien til Sara Duodji. Her må du fysisk møte opp for å få tak i de sagnomsuste varene som holder deg varm. Nettbutikk har de ikke. De svarer på telefon og e-post, og sender ut varer én gang i uka. På sybordet ligger en pakke til Australia klar.

Motvillig oppmerksomhet

Imens på bakrommet gjør bedriftens andre faste ansatte Heidi Kamilla Eira (38) seg klar til å dele bjørkenever. Såleproduksjonen går sin gang. Ukens kartank-produksjon er også startet. Forsvaret er den største kunden. Etter mange år som leverandør skal de ikke svikte tidsfristen denne gangen heller. Så det er ikke optimalt å få journalist og fotograf på døra.

 – Hvis denne artikkelen fører til økt etterspørsel, får du komme hit å jobbe!

– Hvis denne artikkelen fører til økt etterspørsel, får du komme hit å jobbe!

Egentlig kunne Karen Berit Sara Nedrejord klart seg uten oppmerksomhet.

– Hvis denne artikkelen fører til økt etterspørsel, får du komme hit å jobbe!
– Jeg er ikke så flink med håndarbeid.
– Det lærer vi deg!

Sara04.jpg

Trygt for barna

Karen Berit Sara Nedrejord ler, men mener alvor. For blant beskjedenhet og Jantelov-frykt er det noe sannhet i ønsket om å være anonym. For bedriften går mer enn godt takket være fornøyde kunder. Soldater, jegere, fiskere, turister. Alle markedsfører henne, slik at de to fast ansatte og fem på akkord har nok å gjøre.

Da hun startet Sara Duodji, var målet enkelt og greit.

– Jeg ville ha et firma som var nært hjemmet, slik at det kunne vært trygt for barna. De skulle ikke på SFO, men vite hvor moren var. Slik jeg selv hadde vokst opp. Jeg har ikke lyst til å bli for stor. Jeg har mer kontroll når bedriften er liten, sier Karen Berit Sara Nedrejord.

  BARNEBARN:  Familien er viktig for suksessen, og har alltid vært en del av bedriften. Denne dagen kom barnebarnet Elle innom for å hilse på Karen Berit Sara Nedrejord.

BARNEBARN: Familien er viktig for suksessen, og har alltid vært en del av bedriften. Denne dagen kom barnebarnet Elle innom for å hilse på Karen Berit Sara Nedrejord.

  HÅNDARBEID:  Heidi Kamilla Eira laget bare bjørkenever-såler det første året hos Sara Duodji. – Jeg trives med fysisk arbeid, og er stolt over håndarbeidet vi produserer.

HÅNDARBEID: Heidi Kamilla Eira laget bare bjørkenever-såler det første året hos Sara Duodji. – Jeg trives med fysisk arbeid, og er stolt over håndarbeidet vi produserer.

Startet i garasjen

Hun gikk praktisk til verks. Gikk på tovekurs. Hun ville jobbe med ull, som er et lett råstoff å få tak i. Så måtte hun lage noe folk ville ha. Hun gikk på etablererskole, fikk stipend og undersøkte markedet fra Finnmark ned til Lofoten. Jo, folk ønsket kartanker og såler. Med møbelsnekkerfaget og svennebrev i samisk husflid i lomma, startet hun produksjonen i garasjen.

– Mange lokale kom innom. Kundene tar ut sålene som følger med skoene, og erstatter de med neversåler eller kartanker. I det samiske miljøet bruker noen fremdeles sennegress. Kartanker gjør samme nytten, men er mer lettvint.

Sara08.jpg
Sara07.jpg

1000 kartanker, takk

Forsvaret kom på banen via tilfeldigheter. Nedrejord fikk besøk av soldater fra Porsanger, som ønsket varme såler til en øvelse. Etter hvert kom en telefon fra Forsvaret. De hadde vært på jakt etter lokale produsenter av kartanker og såler i Porsanger, uten å finne noen som kunne levere store bestillinger. De ble så tipset om henne.

– De kom innom, inspiserte stedet og la inn bestillinger på flere tusen neversåler og kartanker. Vi hadde nok å gjøre. Forsvaret var fornøyd, og nå har vi jevnlig 2-årskontrakter med dem. Jo, jeg er jo litt stolt over å være leverandør til Forsvaret.

sara05.jpg

Tøft for skuldre og rygg

Det har vært harde år for kroppen, for toving og sying tar på. Heldigvis fikk Karen Berit Sara Nedrejord for noen år siden kjøpe en spesiallaget tovemaskin fra Sintef. Den bruker 1 minutt på tovearbeid som før tok 10 minutter for hånd.

Det gjorde livet lettere for henne og Heidi Kamilla Eira, som ble fast ansatt for noen år siden. Det første året lagde hun bare neversåler. Nå er hun daglig leder, og har alene ansvaret for bestillingene fra Forsvaret. For vaskemaskin og tovemaskin er bare involvert i noen få minutter av produksjonen.

Bedriften oppfyller også de mange kravene for å få lov til å bruke Duodji-merket. Duodji er et samisk samlebegrep for håndverk, brukskunst og bearbeidede materialer med basis i samisk kultur og tradisjoner.

Sara11.jpg

Rent naturprodukt

– Jeg lager ett par av gangen. Først fortoves ulla i ett minutt i en spesialmaskin. Så toves kartankene for hånd med grønnsåpe. Vi bruker ingen kjemikalier. Så formes de for hånd. Ingen blir like. På én dag kan jeg klare mellom 10 til 15 par, avhengig av størrelse. Er det store idrettsmesterskap på tv, klarer vi veldig mange, sier Heidi Kamilla Eira og ler godt.

Neversålene er også et unikt håndverk. Bjørkenever i midten og tovet ull rundt, gjør at du ikke fryser. For både never og ull puster. Når du svetter, absorberer sålen fuktighet og gir dobbel beskyttelse slik at du ikke skal fryse under fotsålen.

– Jeg lager 100 par fordelt over 2 dager. Først «stanser» vi neveren. Det betyr at neveren legges på et brett og blir trykt ut i såleform av kniver. Deretter må jeg dele neveren, for at den skal bli tynnere. Så knyter vi ull rundt bjørkeneveren.

  FÅR GRATIS MARKEDSFØRING:  Facebook har de bare vært på i få år. Markedsføringen har fornøyde kunder stått for.

FÅR GRATIS MARKEDSFØRING: Facebook har de bare vært på i få år. Markedsføringen har fornøyde kunder stått for.

Hold sålene unna varmelementer

Sålene har du lenge, dersom du behandler dem rett. Det betyr at de ALDRI skal tørkes på varmeelementer eller for sterk temperatur. Da vil sålene krympe. Vask dem med grønnsåpe og heng dem til tørk over natten.

– Jeg er stolt over at samisk håndverk bidrar til den moderne verden. Forsvaret er opptatt av kvalitet, og vi er gode nok for dem. Selv elsker jeg også jobben min, da den gir meg frihet. Familien er reindriftsamer i reinbeitedistrikt 14 A Spierttagáisá. Så jeg må av og til bidra på minuttet, og noen ganger er jeg borte i uker av gangen, sier Heidi Kamilla Eira.

  BEST I TEST:  I høst fikk neversålene terningkast 6 i Jakt&Fiske.

BEST I TEST: I høst fikk neversålene terningkast 6 i Jakt&Fiske.

MIS of Sápmi

Hun er den som pusher på for at bedriften skal utvikle seg både digitalt og markedsmessig. I år ble de med i prosjektet MIS of Sápmi. Et samvirkeforetak med utvalgte duodjiprodusenter som andelseiere. Målet er å skape lønnsomme og bærekraftige virksomheter, som også forteller om samisk kultur. Produktene skal nå et internasjonalt marked, være eksklusive og av høy kvalitet.

– Karen Berit er mer forsiktig enn meg. Vi møtes ofte på midten. Målet er at arbeidsplassen min skal eksistere i fremtiden. Jeg fikk oss derfor på Facebook. Nå er nettbutikk målet. Det tar for mye tid å svare på telefoner og e-poster, mener Heidi Kamilla Eira.

Terningkast seks i «Jakt og Fiske»

Karen Berit Sara Nedrejord er fremdeles i tenkeboksen. «Kanskje», sier hun om nettbutikk. Stoltheten over det hun skaper er jo der, og hun utvikler stadig nye produkter. Som skinnluer og smekker til barn, kjoler og skinnvotter til voksne. For oppmerksomheten fra kunder og journalister gir seg ikke. Hun viser oss siste utgave av Jakt&Fiske.

– Neversålen fikk terningkast 6. Pågangen ble så voldsom at vi foreløpig ikke har lagt artikkelen på Facebook!

Sara03.jpg
Alf Ove Hansen Comment
"Jeg skal frakte to tsjekkiske gjester inn i fjorden. Bli med!"
02seiland.jpg

Seiland er øya for viderekomne turgåere. Det er heller ingen spøk å starte reiselivsbedrift her. Takket være en klok investor og en coach som ga verdifull salgstrening, lever Seiland House godt.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


Vi forsøker å tolke rutetidene fra Alta til Seiland, men en trenger doktorgrad i hurtigbåt-tabeller for forstå tallene.

Riiiiiing

– Hei Stig Erland Hansen! Hvordan kommer vi oss ut til deg på en fredag?
– Skal vi se, jeg står her på brygga og fikser en motor. En mulighet er VargsundXpressen fra Alta klokken 7, med bytte på Storekorsnes. Returen blir sen. Det går også en skolerute fra Storekorsnes, 50 km fra Alta, klokken 7.30 til oss på Altneset. Den har retur 14.20, men ikke til Alta. Så vil dere hjem tidlig, må dere ta denne og kjøre til Storekorsnes. Ring båten, da den bare har signalstopp hos oss.

Riiiiiing

-Hei, er det Nordic Sky?
-Ja!
-Kan dere hente oss på Altneset på Seiland 14.20?
Ja!
– Fint!

Kort og kontant som alltid i Finnmark.
Havet er blikkstille, og denne høstdagen kunne ikke vært bedre å ta turen ut til Seiland.

_E7I7027.jpg

Etter drøyt 20 minutter med Nordic Sky, møter vi Stig Erland Hansen på kaia.

– Jeg skal frakte to tsjekkiske gjester inn i fjorden, derfra går de til isbreen. Bli med!

_E7I6955.jpg

Øya for viderekomne

Vel fremme hopper gjestene i land, og spør om veien videre. For nå er vi i nasjonalparkdelen av øya, og her er det ikke et eneste skilt eller malte bokstaver som viser vei. Seiland er for erfarne turgårere.

– Dere går rett opp til venstre langs bekken. Isbreen ser dere fra toppen. Jeg henter dere klokken 18!

Stig Erland Hansen er utdannet snekker og ingeniør, og har styrt store anleggsprosjekter. 56-åringen har også vært daglig leder i en større skiferbedrift i Alta, med ansvar for store kunder. Det kommer godt med når du har en reiselivsbedrift som består av 13.000 mål tomt, et internat, lærerbolig, skole og sju båter.

05seiland.jpg

Dårlig timing

Det er alltid en fordel med en solid bakgrunn, en genial idé og mye stå-på vilje. Du kommer likevel ikke langt uten penger. For Stig Erland Hansen betydde gamle relasjoner mye. I hans siste jobb var han ofte vertskap for bedriftens storkunder.

– Jeg fikk forståelsen for hva en bedriftskunde forventet. Det ble også ofte bedre samtaler rundt bålet på fjellet enn over et restaurantbord.

En av kundene som hadde vært med ham ofte på tur, var Pål Smith fra Ellinggård-gruppen. På vei hjem etter en reise snakket de om løst og fast. Da sier Stig Erland Hansen:

– Egentlig skulle det vært artig å drevet et eget reiselivsselskap, med opplevelser for bedrifter. Jeg har til og med navnet klart
– Si fra dersom du gjør det, så skyter jeg inn kapital. Vi eier det 50/50, men du driver det, kom det kontant fra Pål.

Stig Erland Hansen sa etter hvert opp jobben, og Alta Adventure ble startet. Året før finanskrisen. Timing for å selge pakketurer til bedrifter kunne ikke vært dårligere, men det gikk rundt likevel. Men å bare skulle selge på påslaget, var tøft. Hva var det av andre muligheter?

Uaktuelt å starte på en øy

I 2009 sa noen til ham at han burde se på internatbygget som var til salgs på Seiland.

– Det var helt uaktuelt for meg å drive en bedrift på en øy med sporadisk båtforbindelse. Men flere pushet på meg. En vakker høstdag som denne dro jeg inn, og satt akkurat her vi nå sitter. Utsikten over fjorden var magisk, bygningsmassen var lagt flott inn i terrenget og alt var i god stand.

_E7I6945.jpg

Etter en prosess med Alta kommune, fikk han kjøpe internatbygget. Senere kom også lærerboligen for salg, og da skolen ble nedlagt i 2011 fikk han kjøpe den også. Seiland House ble etablert som konferansested. Nå skulle han sitte i den andre enden og være selgeren som pushet reiselivsprodukter. Det var han ikke helt komfortabel med. Hansen identifiserte seg for mye med den travle bedriftslederen som alltid får en selger på døra.

01seiland.jpg

Ikke glad i salg

Hjelpen kom fra et kanskje noe utradisjonelt sted.

– Jeg valgte å få hjelp av en coach. Anne-Lise Ø.Vestgård var en god sparringspartner, og sa: «Du må utvikle et så godt produkt å selge, at kunden merker det på hele deg. Så er det opp til ham å takke ja eller nei. Sier han nei, er det han som går glipp av en unik opplevelse på Seiland».

Salget løsnet. Etter noen år ble fisketurisme en del av porteføljen. Stedet var fremdeles bare åpent fra april til oktober. Det har vært krevende. En av styrkene er relativt få faste kostnader. Staben leies inn etter behov.

– De første årene var det ikke mye lønn å ta ut. På det minste tok jeg ut 70.000 kroner i årslønn, og måtte ha ekstrajobber. Du må være dedikert, forberedt på mye jobb og at du må prioritere. Skulle alt ha blitt pusset opp med én gang, ville jeg forlengst gått konkurs.

   SOM DET IKKE VAR EKSOTISK NOK:    Uvanlig nok kan du slappe av i en karibisk bar på en øy i Vest-Finnmark. Forklaringen? Stig Erland Hansens kone er fra Cuba.

SOM DET IKKE VAR EKSOTISK NOK: Uvanlig nok kan du slappe av i en karibisk bar på en øy i Vest-Finnmark. Forklaringen? Stig Erland Hansens kone er fra Cuba.

200.000 i energi

En så stor bygningsmasse er ikke billig å renovere eller holde i drift, selv om man tar det litt etter litt eller får god hjelp av naboer. Bygningene er rustet opp både utvendig og innvendig.

– Årlig bruker jeg rundt 200.000 kroner i energikostnader. Vi har både elektrisk oppvarming og et sentralvarmeanlegg. Drivstoffutgiftene er også høye, og vi må være kreative når vi skal frakte materiell inn hit. Vi har fått på plass et moderne sanitæranlegg som passer voksne og ikke lenger bare skolebarn.

Alt krever store investeringer. Eierduoen gikk inn med nesten to millioner kroner i frisk kapital. I lån har bedriften rundt 4 millioner kroner. Omsetningen i år blir på rundt 3, dersom sesongslutt blir i oktober.

09seiland.jpg

Men hva skjer når de uventede regningene kommer? For selv om Stig Erland Hansen hadde en forretningsplan på 20 sider og en markedsføringsplan på like mange, så skjer det alltid noe.

Hjelp i kritisk fase

– Når et nytt ventilasjonsanlegg til en halv million måtte installeres, holdt det på å knekke meg. Pål viste tillit, og bidro både som en fantastisk samtalepartner og med penger i en kritisk fase. Skulle han fjernstyrt meg fra Oslo, hadde det ikke gått så bra. Like viktig var tilliten og det åpne, gode forholdet mellom meg og DNB-bankrådgiver Ivar Sætermo.

Stig Erland Hansen mener ærlighet er et nøkkelpunkt i møte med både samarbeidspartnere og bank. Han ønsker også at de økonomiske forbindelsene skal bli ende flinkere til å gi råd til gründere om likviditet.

   ETTER TUREN:    Et arkitekttegnet badeanlegg i Altaskifer med sauna, jacuzzi og badestamp tilfredstiller selv den mest kresne turist.

ETTER TUREN: Et arkitekttegnet badeanlegg i Altaskifer med sauna, jacuzzi og badestamp tilfredstiller selv den mest kresne turist.

   UTSIKT:    Sikkert godt å slappe av her etter en lang dag med opplevelser på Seiland.

UTSIKT: Sikkert godt å slappe av her etter en lang dag med opplevelser på Seiland.

Lær om likviditet

– Det er den som avgjør om du lever. Kan du ikke betale én regning, kan det være nok til at Namsmannen står på døra. Jeg håper at både DNB og Innovasjon Norge kan bli enda bedre til å hjelpe gründere med å lage en likviditetsplan. I mitt tilfelle har jeg en stor omsetning på sommeren, og alt går greit. Men når vinteren kommer, skal strøm og forsikring likevel betales. Da må du ha noen hundretusen på konto. Hadde jeg ikke hatt en så god partner i Pål som jeg hadde, kunne alt kollapset.

Det er ikke lenge siden Stig Erland kjøpte ut Pål, for samme sum som han gikk inn med. De er fremdeles gode venner. Nå var det derimot på tide å videreutvikle prosjektet.

   FISKEPARADIS:    Seiland House er populært både som konferansested, til overnatting for turgåere og ikke minst ettertraktet blant fisketurister. I år forsøker de seg for første gang på vinterturisme.

FISKEPARADIS: Seiland House er populært både som konferansested, til overnatting for turgåere og ikke minst ettertraktet blant fisketurister. I år forsøker de seg for første gang på vinterturisme.

Ser etter den rette

For Seiland House skal etter hvert blir en helårsbedrift. De rette seg mot nordlysturisme, opplevelser med rein, hunder og kongekrabbe, samt skiturister som vil oppleve skikjøring på Finnmarkskysten, såkalt «sea to summit». Allerede denne vinteren kommer det noen test-turister. Han våger å gjøre dette nå, da infrastrukturen omsider forbedres.

– Fylkeskommunen har gjort det de lenge har sagt de skal gjøre, å bygge kombikai her på Altneset slik at en bilførende katamaran kan legge til her. Til neste år kan jeg kjøre om bord i Alta med både utstyr og gjester.

Stig Erland Hansen kunne godt tenke seg en ny samarbeidspartner eller en medinvestor.

– Vi har 50 sengeplasser her, og må profesjonalisere både markedsføring samt hotell- og restaurantdelen mer. Interiørmessig kommer det også endringer. Bare de rette har noe å bidra med, betyr det ikke noe om de kommer fra Norge eller andre land.

Røslige tyskere

I utgangspunktet ønsker han fortsatt å ha en hånd på rattet. Det å være et godt vertskap er viktig for at bedriften fortsatt skal være en suksess. Han henter derfor ofte gjestene selv i Alta, da de fleste kommer med fly.

– 80 prosent av gjestene mine har vært hos meg før. Det gjør inntrykk når røslige tyske fiskere hiver seg om halsen min av gjensynsglede!






_E7I7021.jpg

PS: Like før vi drar, får han en SMS fra sine tsjekkiske gjester: «Hello Stig, we found the glacier. It’s beautiful.»

Alf Ove Hansen Comment
Loulou
AOH33310c.jpg
Er du ikke interessert å møte dine dypeste mørke og lyse sider, skal du tenke deg om. For her i nord i den råe naturen kan du ikke gjemme deg for deg selv. Jeg har iallefall fått bedre kontakt med mitt innerste, og har nå fått en retning på drømmen min!

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Aftenposten august 2013. Oppdatert oktober 2018


Berlevåg

Værhardt. Vind. Du vet ikke hva det betyr før du har vært i Berlevåg. Derfor er det også bygd flere moloer her. Mange menn har svettet og strevd for å gjøre stedet trygt. Et arbeidsanlegg står fortsatt igjen. Brakkene ble blant annet brukt til lagring av lokomotiver, sveising, administrasjon, soverom, spisesal og kjøkken. Statens havnevesen trakk seg ut på slutten av 1970-tallet, og etter det er brakkene blitt brukt til turistinformasjon og museum. Nå handler det derimot om andre former for kreativtet.

Et sted å skape

Berlevåg Havnemuseum disponerer området, som de ønsker skal vernes. Sammen med ildsjeler i lokalsamfunnet har den ene brakka fått et helt spesielt og nytt liv: Kvitbrakka. Den ligger rett bak moloene. Du bare aner at den ikke er som de andre, ene og alene da navneskiltet er brodert med korssting. Innenfor åpenbarer det seg en retro-himmel av de sjeldne, og det er her det inviteres til at kreative sjeler kan bo.

  RETRO-HJEM FOR KREATIVE I BERLEVÅG.  Kvitbrakka i Berlevåg huset Statens havnevesen og arbeidsfolk som bygde moloene. Nå er brakka et unikt retro-hjem til leie for kreative hjerner.

RETRO-HJEM FOR KREATIVE I BERLEVÅG. Kvitbrakka i Berlevåg huset Statens havnevesen og arbeidsfolk som bygde moloene. Nå er brakka et unikt retro-hjem til leie for kreative hjerner.

- Vi har et vidt kunsterbegrep! Kvitbrakka ønsker vi skal være et sted å skape noe, enten det er med hender, hode eller hele kroppen.  Så enten du er forfatter, skribent, danser eller for så vidt forsker, er det bare å sende oss en epost. Vi har allerede hatt en street artist, en klesdesigner og rappere boende, sier museets avdelingsleder Anfrid Oline Hojem, som også er med i støttegruppa Kvitbrakkas venner. 

Det er tre soverom i brakka, en skrivestue, et galleri og et 150 m2 stort atelier der to kunstnere kan jobbe. Tanken er at brakka skal leies ut fra mai til ut september. Men tåler du kulde, er det bare å prøve andre måneder også.

- Det kommer rett og slett an på hvor kaldt du vil ha det. Er du en hardhaus, er ikke andre tider på året et problem. Det er bare det at ytterveggene ikke er isolert etter dagens standard. Ellers har vi både varmepumpe og varmovner i alle rom, sier Hojem.

Untitled_Panorama1.jpg

Stopper og skriker

Billedkunstner Loulou Nyman fra Sverige bruker atelier-delen når vi er på besøk. Hun har testet brakka fra februar til mai. Hun malte med hansker på i vinter, men fra april var det bare velstand. Å spørre henne hvordan oppholdet har vært, er som å trykke på en sitatmaskin.

Lyset her er fantastisk i overgangen vinter til vår.

Naturen er så vakker at jeg nesten får hjerneblødning!
Noen ganger når jeg kjører rundt her, må jeg bare stoppe bilen og skrike. Det er som å være med i et evig National Geographic-program uten AV-knapp. Jeg har aldri vært så inspirert noen gang. Jeg kom til Finnmark som en person, og drar hjem til Stockholm som en annen. 
— Loulou Nyman
AOH33259.jpg

Da Loulou Nyman ble fortalt om atelieet, holdt hun på å svime av. «Tenk at det fantes et slikt sted i Berlevåg». Hun har hatt utstilling og holdt kurs for innbyggerne, og håper og tror på en retur. Hun skal iallefall anbefale både Kvitbrakka og Berlevåg til sine kunstnervenner, men med et lite personlig obs.

AOH33276.jpg
Er du ikke interessert å møte dine dypeste mørke og lyse sider, skal du tenke deg om. For her i nord i den råe naturen kan du ikke gjemme deg for deg selv. Jeg har iallefall fått bedre kontakt med mitt innerste, og har nå fått en retning på drømmen min!
— loulou Nyman

Skit eller skatt?

Nyman har møtt skiftende lys, ekte vind, brutale bølger, mektige fjell, skjønne strender, vennlige og nysgjerrige innbyggere. På innsiden er det også gode vilkår for å trives. Museet og Kvitbrakkas venner har gjort en formidabel innsats, med noe økonomisk støtte fra Kystverket og Berlevåg kommunes omstillingsfond. Men det aller meste er kommet på plass med god dugnadsånd over to år.

 - Vi skrev søknader, laget tegninger, planla, hadde befaring, skiftet vinder, tettet lekkasjer, la nytt bad med varmekabler, malte, malte enda mer, spraylakkerte senger, spikret knagger, fikk nye rør, la tak, taket fløy av i en sterk storm, nytt tak kom på plass og så fikk vi over tid møbler og interiør fra Berlevågs innbyggere, forteller Anfrid Oline Hojem.

- Vi skrev søknader, laget tegninger, planla, hadde befaring, skiftet vinder, tettet lekkasjer, la nytt bad med varmekabler, malte, malte enda mer, spraylakkerte senger, spikret knagger, fikk nye rør, la tak, taket fløy av i en sterk storm, nytt tak kom på plass og så fikk vi over tid møbler og interiør fra Berlevågs innbyggere, forteller Anfrid Oline Hojem.

For Kvitbrakka ble lite penger på en måte en skjult velsignelse. For det mange anser som skrap og skit, så Kvitbrakka stor verdi i. De kunne dermed innrede med sjarm og sjel, og ikke med nytt og masseprodusert. Den gamle historien til Berlevåg ble nå en del av den nye. For det var ikke småtterier fra 1940 til 1980-tallet som egentlig skulle havnet på søppelplassen.

Skap overlevde krigen

* Disken i stua er fra Berlevåg Motehandel, nedlagt på 1970-tallet. 

*  Mange av stolene i atelier/kafédelen er fra den første skolen i Berlevåg etter krigen. 

*  Et pynteskap i stua er fra 1930-tallet, gitt som bryllupsgave fra en prest. Skapet ble gravd ned under krigen, da det ikke skulle gå tapt da Finnmark ble brent. 

* Et orgel og et piano tilhørte trolig en overingeniør fra havnevesnet. 

Mange av tingene vi har her, kommer med slike historier. Jeg tror kanskje noen nå ser at «gammelt rask» faktisk kan ha en verdi. Når de kommer til Kvitbrakka og ser det presentert på en annen måte, får de gjerne øynene litt opp. Flere og flere kommer iallefall nå til oss og spør om deres ting eller dødsbo kan være noe for oss, sier Hojem.

AOH33168 copy.jpg
AOH33168.jpg
AOH33232.jpg

Havnearbeider-ånden

Kvitbrakkas 300 m2 rommer mye både i volum og innhold. Skrivestua har plass til bord, hyller og en sofa. I driften her er forfatter og blogger Miriam S. Workinn med. Skrivestua skal ikke drives kommersielt, men det vil kreves dekning av kostnader ved utleie. Soverommene er nesten bare innredet med gjenbruk. Sengene er for eksempel fra havnevesnets molo-tid. Kjøkkenet har to ovner, fra etter krigen og kjøkkeninnredning fra 1970 i tidsriktig oransjefarge. Det som en gang var spisesal, er nå blitt finstue. Her selges også bedriften Stygge stings produkter. Korsstings-utfallene både i ramme og postkort er en suksess. Kafeen er i atelier-rommet, alt etter om det er kunstere til stedet eller ei. Tidligere var det 150 m2-store rommet flere soverom og kontor. Nå utvikles et program tilpasset Nordens Artist in residence-tilbud (AiR), der profesjonelle kunstnere søker på stipend for å oppholde seg i brakka. 

- Dette jobber blant annet Liz Rekve i Berlevåg kommune med. Hun er prosjektleder for vekst, utvikling og omdømmebygging i kommunen, med i Kvitbrakkas venner og amatørkunster. Egentlig var hun på jakt etter et sted selv å male, nå tilrettelegger hun mest for andre, sier Anfrid Oline Hojem og ler. 

Bruktkupp

Er du ikke-kunstner og likevel i området, kan det uansett være en god idé å ta turen innom. For av og til er nemlig også Kvitbrakka bruktbutikk. Er døra låst, stikker du bare innom museet og hører om de kan åpne for deg. - Vi har et rom med interiør som vi selger, og ser en ellers noe en liker er det bare å spørre om det er til salgs.

KVITBRAKKA

HVA: Kafé, galleri, atelié, kurslokale, bruktbutikk, skrivestue og utleielokale. De er også Artist in Residence (AiR), og deler ut seks gratis opphold og reisestipend til kunstnere i året. Interesserte må følge med på Facebooksiden og/eller hjemmesiden: kvitbrakka.com

NÅR: Åpnet juni 2012

HVOR: Havnegata, Berlevåg

HVEM: Drives av Berlevåg Havnemuseum og Kvitbrakkas venner.

KONTAKT: Facebook, se Berlevågatelieene - Kvitbrakka. 

BERLEVÅG

HVOR: Nordvest på Varangerhalvøya, 70 grader nord. 

INNBYGGERE: 1000

NÆRINGSLIV: Fiskeri og reiseliv.  

NATUR: Kommunens areal er på 1.122 km2, hovedsakelig av uberørt natur av arktisk karakter. Sommerbeite for rein, lakseelv, ryper, steinkobber og sjeldne fuglearter. Det er også snøskuterløyper, naturløyper

KOMMUNIKASJON: Hurtigrute, flyplass med dagelig avganger samt daglige bussavganger på en fylkesvei med hyppige fartskontroller..

AOH33329.jpg
Chaga gir alternative lommepenger

Gard Frost tjener ikke penger som andre tenåringer. 16-åringen sanker sopp fra trær. En sopp som selges for mer enn 1000 kroner kiloen.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


– Følg meg, vi skal en halv kilometer til langs veien her!

Gard Frost starter mopeden, og freser ned en humpete hyttevei et sted i Alta kommune. Vi kan ikke si hvor, for da avslører vi hans nye funnsted. Sola ligger lavt, blåbærene får stå i fred. Nå er det bjørka som gjelder. 16-åringen har nemlig funnet seg en inntektskilde som er i naturen. Den finnes egentlig bare på hvert tusende bjørketre. Etter tre minutter får vi signal om å parkere.

chaga09.jpg


Svart klump

– Jeg har noen ganger gått og gått, uten å se noe som helst. Og så plutselig kan jeg komme til en klynge med trær der alle har soppen, sier Gard og viser oss vei noen få meter inn i skogen.

Han stiller seg opp foran et litt slitent bjørketre og sier: «Her!». «Hva da?», er vår første tanke.

– Ser dere den svarte klumpen? Det er chaga! forteller Gard.

Chaga er også kjent som kreftkjuke. Det er en soppart i slekten brunkjuker. Kreftkjuke vokser parasittisk på bjørk eller or. De svarte svulstene har en lang kulturhistorie som medisin i Russland, hvor det fins skriftlige kilder fra omkring 1600 som omtaler bruken av dem under navnet chaga

Den har også lang historie som folkemedisin blant annet hos samene og i Øst-Europa. Alle helsepåstandene er udokumenterte.

chaga05.jpg
chaga06.jpg
chaga07.jpg

Orienterer seg frem

– Selv fikk jeg første gang en kopp chaga hos venn som er litt alternativ. Det smaker som svart te. Mange av kundene mine er ellers samer, og hos dem er chaga godt kjent som drikke.

Interessen for natur har alltid vært tilstede hos Frost-familien. Gard løper både orientering og går på ski, og trener opptil to timer i uka. En sommer for noen år siden ble han med en kompis på bærplukking, og en innbringende sommerjobb ble til.

– Jeg så hvor mye han tjente på å selge multer, og tenkte at dette var jo gode penger. Jeg selger en kilo for 240 kroner. Mens jeg plukker multer, ser jeg også etter chaga. Nå som multesesongen er over, speider jeg etter chaga mens jeg likevel er ute og løper. Så jeg får sett store områder, og trener ofte i områder ikke så mange andre ferdes i.

Liker å se penger vokse

Gard har helt fra han var liten alltid likt å spare penger. Konfirmasjonspengene ble brukt til en moped, resten gikk på høyrentekontoen.

– Motivasjonen er jo å tjene penger. Jeg har alltid like å se at pengene vokser, og har ingen spesielle ting jeg vil bruke dem på. Eller, etter hvert har jeg jo lyst på en bil!

Det er nemlig litt penger å tjene på chaga. For chaga er et utbredt helsekostprodukt, enten i form av piller, ekstrakter, kapsler eller liknende. Gard tenker ikke bare profitt.

 – Det føltes bare litt feil å ta veldig mye penger for chagaen. Jeg kunne sikkert tatt 1000 kroner kiloen, basert på det jeg ser noen butikker tar. Jeg har likevel valgt å legge meg på rundt 300 kroner.

– Det føltes bare litt feil å ta veldig mye penger for chagaen. Jeg kunne sikkert tatt 1000 kroner kiloen, basert på det jeg ser noen butikker tar. Jeg har likevel valgt å legge meg på rundt 300 kroner.

Eget initiativ

For han har lagt sin strategi. Den er nemlig å ta vare på de faste kundene. I starten solgte han via Facebook. Nå trenger han ikke det.

– Jeg har ikke behov for flere kunder nå, og trenger ikke å stresse med å ekspandere, sier han og smiler.

Gards ekstra inntektskilde får oppmerksomhet. Hjemme i Alta er han blitt intervjuet av lokalavisen Altaposten og han har vært på radio. Flere å gå i skogen med er det derimot ikke blitt. Ingen venner har begynt med det samme. Selv kompisen som satte han på ideen, ble lei og trappet ned.

– Mange tenker at dette er en litt sær måte å tjene penger på. Jeg synes er det er artig å tjene penger på eget initiativ!

Få begrensninger

Som ung er det mange muligheter og noen begrensninger når det gjelder jobb. Alderen bestemmer blant annet hva slags jobb du kan ta. Har du passert 13 år kan du gjøre lett arbeid som rydding og å gå med avisen. Har du passert 15 år kan du ta jobber som «ikke kan være til skade for helse, utvikling eller skolegang», for eksempel kontor- og butikkarbeid, rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker. Har du passert 18 år kan du ta hvilken jobb du vil, men du kan ikke selge brennevin før du har fylt 20 år.

– Hvis du tjener 55.000 kroner eller mindre i løpet av året, trenger du ikke betale skatt. Et frikort er et skattekort som viser at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt og bestilles fra Skatteetaten. Hvis du tror at du vil tjene mer enn 55 000 kroner, bestiller du et vanlig skattekort. Eller du kan skape ditt eget arbeid som Gard. Utrolig kreativt, en smart måte å tjene penger på, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Lei ut ballkjolen eller fiskestang

Det er flere måter å tjene penger på som ung, uten å bli ansatt et sted. Du kan ta småjobber hjemme hos folk og tjene 6000 kroner skattefritt. Eksempler på småjobber er for eksempel å være barnevakt, lufte hunder, klippe plener, vaske, male og så videre.

–  Du kan også leie ut ting for 10.000 kroner skattefritt. Hva med å leie ut ballkjolen du kanskje bare har brukt en gang til noen andre som skal på skoleball? Eller hvis du eier en fiskestang, telt, gitar eller noe annet som andre kan ha nytte av, foreslår Silje Sandmæl.

chaga10b.jpg
Alf Ove Hansen Comment
Naturopplevelser som ikke koster skjorta

Synes du friluftsutstyr er dyrt? Hans-Petter Frøhaug gir deg gode råd som både holder utgiftene nede og miljøansvaret oppe.

Klokken er 08, og det er langt på dag for 2-barnsfaren og hundeieren Hans-Petter Frøhaug. 31-åringen flyttet fra Oslo til Alta på grunn av friluftslivet. Og han er MYE ute på tur. Både privat og i jobben som arktisk naturguide for Nord Ekspedisjon.

  BARE Å KOMME SEG UT:  Friluftsliv dreier seg ikke om å ha det dyreste og nyeste utstyret. Det handler om å være på tur og kose seg. Det er gratis å tenne et bål, en primus kan du fikse senere, sier naturguide Hans-Petter Frøhaug i Alta, som ofte er på tur med sønnen Herman.

BARE Å KOMME SEG UT: Friluftsliv dreier seg ikke om å ha det dyreste og nyeste utstyret. Det handler om å være på tur og kose seg. Det er gratis å tenne et bål, en primus kan du fikse senere, sier naturguide Hans-Petter Frøhaug i Alta, som ofte er på tur med sønnen Herman.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter




Tenk før du kjøper

- Skal du plutselig begynne med helårs-friluftsliv, så hverken bør eller trenger du å kjøpe alt på én gang. Det kan føre til feilinvesteringer. Det er heller ikke sikkert du trenger alt du tror. Du kommer langt med en vindtett jakke, gode sko og en ryggsekk.

  REPARER, IKKE KAST:  Hans-Petter Frøhaug er arktisk naturguide i Alta, så jobbantrekket er ikke akkurat dress. Selv om klærne blir slitt, blir de reparert så langt det går.

REPARER, IKKE KAST: Hans-Petter Frøhaug er arktisk naturguide i Alta, så jobbantrekket er ikke akkurat dress. Selv om klærne blir slitt, blir de reparert så langt det går.

Hans-Petter Frøhaug underviser også ved friluftslinja på Universitetet i Alta. Han er opptatt å lære fra seg naturvett, og at det kan gjøres samtidig som pengeboka har det godt. Her er hans beste råd til innkjøp og vedlikehold. 

- Før du kjøper noe som helst, finn ut behovet ditt og sjekk brukeranmeldelser. Så kan du lete etter tilbud på nett, og unngå å falle for tilbudsfristelser på noe du kanskje ikke trenger. Jeg bruker alltid lang tid før hvert kjøp. 

  LUFTING : Hvis du henger opp telt, sovepose og ulltøy til tørk med det samme etter turen, forlenger du levetiden betydelig.

LUFTING: Hvis du henger opp telt, sovepose og ulltøy til tørk med det samme etter turen, forlenger du levetiden betydelig.


Helårsbruk 

Det er mange årstider i Norge, så Hans-Petter Frøhaug anbefaler at klærne bør kunne brukes mest mulig gjennom året. 

- Det er ikke et stort poeng med en gedigen boblejakke som du bare får brukt noen måneder. Mange som har disse jakkene, har også ankelsokker og er uten lue. Da er varmetapet gedigent uansett.

Tenk flerlagsprinsippet. Gå for en vindtett jakke og en turbukse, og kjør lag på lag-prinsippet. 

-Invester i ullplagg, en fleece og en vindtett ytterjakke. Disse plaggene kan du også bruke hver for seg.

Går du for en klassisk turbukse som for eksempel Fjällräven, koster den litt - men det skal litt til å slite den helt ut dersom du er en normal turgåer. 

- Jeg forsøker å reparere alt av klær. Det er turutstyr vi snakker om, ikke en dress. Så hvem bryr seg om det er sydd og lappet? Ikke jeg, i alle fall. Men jeg får høre fra mora mi at jeg kunne valgt en tråd som er lik fargen på buksen, men det plager ikke meg, sier han og ler. 

b05friluft.jpg

Bruk voks på klær

Hans-Petter Frøhaug vokser gjerne helårs-turbuksa to ganger i året. Det gjør at den blir litt stivere, vindtett og vannavvisende. Dermed tørker den fort etter regnskyll. Den samme buksa er også godt slitt i skrittet, men den syes på fjerde året. Den har også fått ekstra forsterkning på kneet.

- Buksa vil puste mindre, men den er veldig slitesterk. Det skal mye til for å få en rift i den. Jeg har også puttet inn en padding på knærne. Det er mer komfortabelt når du padler og tenner bål.

Mange gjør en stor tabbe og bruker klærne feil. Mange går i skallbekledning hele året fordi det er moderne. Den eneste årstiden Hans-Petter føler at skallbekledning er optimalt, er på høsten i regn og sur vind. 

- En skalljakke holder ute fuktighet og vind. Men jakken slipper ikke ut så mye fuktighet, og har dårlige pusteegenskaper. På sommeren blir du dermed svett og våt fra innsiden, og deretter kald. På vinteren skjer det samme. Når du er i aktivitet så produserer du fuktighet, som blir værende på innsiden av jakken. Du risikerer å få et islag på innsiden av jakken. Så hvis en ikke skjønner hvordan skalljakken fungerer, er det lett å bruke den feil.

Ta vare på skoene

b_E7I7690.jpg

Hvilke sko skal du kjøpe? - Det spørs hva du skal bruke dem til. Fjellstøvler er fint når det blir kaldt, vått og rått og du går utenfor stier. Har du tung sekk, trenger du også støtte på anklene. Legg litt penger i det, og gå for lær og skinn. 

- De fleste klarer seg lenge med en grov og litt høy joggesko, altså en blanding mellom joggesko og fjellsko. Da kan du gå i steinurer uten at det blir slitsomt. Ta vare på skoene og børst dem alltid etter bruk. Ta på lærsmurning, slik at de ikke tørker inn. Det forlenger levetiden på fjellskoene. Mine er like fine etter fire år, og de er mye brukt.

Når billig blir dyrt

Det er mange basiller å bli bitt av, og her kan billige kjøp fort bli dyre. 

- En venn av meg kjøpte en kajakk på salg. Det var feil type for ham, så han endte med å kjøpe en som var mye dyrere. Moralen er å teste dette mer ut. Dreier det seg om kajakk, stikk innom en klubb. Her i Alta har vi for eksempel et naust fylt med ulike typer og modeller. Da finner du både ut hva du liker, og ikke minst om kajakk er noe for deg i det hele tatt. 

Selv brukte han ett år på å finne rett type og om hobbyen var verdt å investere 30.000. Svaret ble ja. Den er på vannet nesten hver uke i sesong, så han får mye igjen for pengene. 

- Det er samme prinsipp med for eksempel toppturer og randonee. En full pakke inkludert skredutstyr koster fort fra 20.000. Bli med i en klubb, og lån utstyr av dem eller venner. Finn ut om dette virkelig er noe du vil. 

b08friluft.jpg

Unngå impulskjøp -og husk Gaffa!

Hans-Petter Frøhaug har ingen jubalongkonto i banken. Så utstyret til friluftsgledene må tas fra lønnskontoen. Dermed er det viktig å unngå feilkjøp og impulshandling. Det får han ved å undersøke hva han egentlig trenger, slik at han er klar når tilbudet dukker opp.

- Jeg var nylig ute etter et oppblåsbart liggeunderlag, da det er mest praktisk å ha med i kajakken. Da måtte jeg finne ut hvor stort og bredt det skulle være, og jeg sjekket også anmeldelser på nett.  Slike underlag kan koste mye. Jeg fant et veldig bra til under 1000 kroner, som passet min bruk. 

Er du på tur med et oppblåsbart underlag, anbefaler han å også ha med et vanlig underlag. Det er kjipt hvis det går hull på det oppblåsbare, som det lett kan gjøre dersom det er kvister og skarpe steiner på bakken. 

- På vinteren ved overnatting i lavvo bruker jeg bjørkeris underst, så et underlag som f.eks reinskinn og avslutter med det oppblåsbare. Da skaper du også luft og rom fra bakken, samt at du unngår skader. Ha også med reperasjonstutstyr. Du kommer langt med gaffateip.

Flaske i sovepose-trikset 

Når vi er inne på overnatting ute, er det lett å fryse. En trenger likevel ikke den dyreste soveposen for å holde seg varm. 

- Varmetapet er ned mot bakken, så bruk heller litt ekstra på liggeunderlaget. En annen god investering er en vannflaske. Dropp brusflasken mange bruker. Kjøp f.eks en Nalgene-flaske. Fyll den med varmt vann, skru godt igjen og legg i soveposen. Da blir posen god og varm.

Det siste du trenger for å komme deg ut, er en ryggsekk.

- En dyr ryggsekk kan være bedre for ryggen, men når det kommer til kvalitet på stoff og glidelås, har det ikke like mye å si. Det spørs igjen hva du skal. Ikke kjøp for liten, ikke kjøp for stor - så kan det være du klarer deg med én sekk til de aller fleste typer turer.

 En sotet kaffekjele er et fint syn, men kaffen blir fortere ferdig dersom den er ren. Hans-Petter pusser sin med stålull.

En sotet kaffekjele er et fint syn, men kaffen blir fortere ferdig dersom den er ren. Hans-Petter pusser sin med stålull.

Bærekraftig hos Bergans

Klær og utstyr kan du få tak i mange steder. Besøk en klubb, der du kan teste utstyret før du kjøper det. Gå på Facebooks mange kjøp- og salgsider. Ha byttekveld med venner, se etter lokale turistforeningers arrangment der du kan både få og kjøpe billig utstyr. 

Utstyrsprodusenten Bergans har salg av brukte klær fra flaggskipbutikken i Oslo. Herfra leier de også ut telt, skitøy, skallbekledning og ryggsekker. De har også gode råd om vedlikehold, så du har plaggene lenge. For å ta godt vare på plaggene dine, har det norske turutstyrmerket noen råd.

- Når plagget ikke er i bruk, steng alle glidelåser og heng det bort. Dun bør ikke komprimeres når det lagres. Henger det fritt, bevares dunspensten og de gode egenskapene bedre.

- Før vask, vurder om plagget ditt trenger vask eller om det holder å fjerne flekker eller bare lufte det. Særlig ull har godt av å bli luftet i stedet for vasket hvis det kun er for å fjerne lukt. Vask kun fulle maskiner, så sparer du både penger, vaskemiddel og miljøet.

Forsvarlig pris hos Forsvaret 

En av de klassiske butikkene må heller ikke glemmes. 

- Jeg handler av og til hos Forsvarets overskuddslager på nett. Det siste kjøpet var en mellomlagsbukse, den kjente Annabuksen, for bare 60 kroner. Den er for varm til å gå med, men perfekt da jeg hadde bjørnevakt på Svalbard og skulle stå stille lenge. 

Hans-Petter Frøhaug har system i sysakene og har allerede alt kalrt til skisesongen, som i Finnmark kan starte i november. Stålkanten på skiene er limt, skibuksen er impregnert og nok en gang lappet. Fjällräven-buksa er vokset, lappet og sydd. Han lever nemlig opp til etter et klassisk sitat blant naturguider. 

- Never trust a guide with shiny gear!

  BJØRNEVAKT : Det siste kjøpet var en mellomlagsbukse, den kjente  Annabuksen , for bare 60 kroner. Den er for varm til å gå med, men perfekt da jeg hadde bjørnevakt på Svalbard og skulle stå stille lenge.

BJØRNEVAKT: Det siste kjøpet var en mellomlagsbukse, den kjente Annabuksen, for bare 60 kroner. Den er for varm til å gå med, men perfekt da jeg hadde bjørnevakt på Svalbard og skulle stå stille lenge.

Alf Ove Hansen Comment
Overveldende fugleparadis på topp 5 i verden

Varanger er et av verdens beste steder for fuglekikkere. Både ferskinger med mobilkamera og ornitologiske eksperter med kostbart utstyr trives.

LANGVEIS: Turistene kommer langveis fra for å se fuglelivet i Varanger. På Hornøya kan du se lomvi, alke, lundefugl, toppskarv og polarlomvi. Er du heldig, ser du også jaktfalken i aksjon.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Aftenposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og iTromsø


- Vi fulgte med da NRK sendte minutt for minutt fra fuglelivet på Hornøya. Nå er vi spente på hva vi får se. Vi er opptatt av fugler, men ikke erfarne fuglekikkere, sier Per Kåre og Randi Rørhus fra Molde.

Vi møter ekteparet utenfor campingvogna ved havna i Vardø. Herfra går den 10 minutter korte turen ut til fuglefjellet. Båten til havnevesenet fylles raskt opp, men det har den ikke alltid gjort.

 TURGRUPPER: Vardø Havnevesens båt er stor og stødig, noe mange eldre turister setter pris på. Anders Mæland hjelper sin utenlandske turgruppe på land.

TURGRUPPER: Vardø Havnevesens båt er stor og stødig, noe mange eldre turister setter pris på. Anders Mæland hjelper sin utenlandske turgruppe på land.

 SJELDNE FUGLER: Hornøya er den siste biten av land i Europa før det store Barentshavet utbrer seg. Det kan være én av årsakene til at sjeldne fugler kommer innom, som flekkdverglerken i 2013.

SJELDNE FUGLER: Hornøya er den siste biten av land i Europa før det store Barentshavet utbrer seg. Det kan være én av årsakene til at sjeldne fugler kommer innom, som flekkdverglerken i 2013.

 
 KOM TETT PÅ: Per Kåre og Randi Rørhus fra Molde ble overveldet over hvor tett de kom på det aktive fuglelivet. Linselusen er en toppskarv.

KOM TETT PÅ: Per Kåre og Randi Rørhus fra Molde ble overveldet over hvor tett de kom på det aktive fuglelivet. Linselusen er en toppskarv.

 

Fuglekikking fra fyret

- Vi startet med turer i 1991, da den siste fyrvokteren forlot øya. Da var det ikke mange som kom. Kai, flytebrygge og sti opp til fyret, har vært med på å tilrettelegge for turisme. Vi har sett en svak stigning, særlig fra Europa og Asia, sier Ingolf Eriksen, som har vært havnesjef siden 1986. Han er vokst opp i Vardø, og plukket som guttunge måseegg på Hornøya. Den er nå et naturreservat, som Fylkesmannens miljøvernavdeling har ansvaret for. Havnevesenet tar seg av kai og flytebrygge, og administrerer også utleie av Fyrvokterboligen. Der kan en bo mellom mars og september. 

 
 KAN LEIES: Vil du bo på Hornøya et døgn eller mer, leies den gamle fyrvokterboligen ut deler av året.

KAN LEIES: Vil du bo på Hornøya et døgn eller mer, leies den gamle fyrvokterboligen ut deler av året.

 
 MASSEVIS: Det er 1300 par med toppskarv som hekker på øya. Til høyre en alke.

MASSEVIS: Det er 1300 par med toppskarv som hekker på øya. Til høyre en alke.

 
 

Rørhus-paret går i land med ryggsekk og smartelefon. De er fornuftige, og har tatt på seg allværsjakker. Andre har med lue eller ytterplagg med hette. Dersom du ikke forstår hvorfor det er smart, bare vent.

 
 GODE BILDER: Noen er mest opptatt av å få gode bilder av fuglene og har med kostbart kamerautstyr. Andre klarer seg med kikkert eller et mobilkamera.

GODE BILDER: Noen er mest opptatt av å få gode bilder av fuglene og har med kostbart kamerautstyr. Andre klarer seg med kikkert eller et mobilkamera.

 ADVARER: Toppskarven hekker ganske nær stien, og kan prøve å advare besøkende om å holde seg borte ved å kneppe med nebbet og lage særegne gurglelyder.

ADVARER: Toppskarven hekker ganske nær stien, og kan prøve å advare besøkende om å holde seg borte ved å kneppe med nebbet og lage særegne gurglelyder.

 
 IVRIG FUGLETITTER: Anders Mæland elsker Varanger. – Her kan det dukke opp hva som helst av fugler! I sommer ble han veldig glad for å se en rosenmåke.

IVRIG FUGLETITTER: Anders Mæland elsker Varanger. – Her kan det dukke opp hva som helst av fugler! I sommer ble han veldig glad for å se en rosenmåke.

De andre drøyt 15 gjestene har kostbare kikkerter og store objektiver. Blant dem er naturforvalter Anders Mæland fra Larvik. Han driver Birdwatching Norway, og har fugleturer både i Norge og utlandet. 

- Jeg har med meg en gruppe fra Storbritannia og USA på en 10-dagerstur som går fra Pasvikdalen til Berlevåg. Halvveis i turen har vi sett 70-80 arter. Den mest uventede var en rosenmåke. 

Populær polarlomvi

Den 0,4 km2 lille Hornøya er et fast stoppested, med over 80.000 sjøfugl som lundefugl, alke, lomvi, krykkje, storskarv, teist, toppskarv og havsvale. På de flatere partiene hekker store mengder gråmåker, fiskemåker og svartbak. Kysten i Varanger er et av de viktigste overvintringsområdene til de arktiske andeartene stellerand og praktærfugl. I dag er det polarlomvien som imponerer de utenlandske gjestene.  

- Den er vanlig på Svalbard, men ellers ser du den ikke mange andre steder. Det mest unike med Hornøya er at det er mange arter på et relativt lite og tilgjengelig område, sier Anders Mæland. 

 
 LUNDEFUGL: Over 7500 par lundefugl hekker øverst i fuglefjellet. Hvert par holder sammen for livet.

LUNDEFUGL: Over 7500 par lundefugl hekker øverst i fuglefjellet. Hvert par holder sammen for livet.

 

 

5 beste i verden

Dette gjelder faktisk for hele Varanger. Et sjeldent sted som kombinerer både tundra, taiga og arktisk kyst. Andre steder i verden er så sjeldne fugler bare tilgjengelige fra båt, eller at du står på en topp og kikker ned. Her kan du se mange omtrent fra en parkeringsplass. 

- Varanger regnes av fuglekikkere som et av verdens 5 beste steder å besøke, og jeg er imponert. Den siste fuglen jeg så, var en jordugle. Neste mål er en gulnebblom, sier Mark Finn fra Skottland, med 60 års fugleerfaring og 85 besøkte land.

 EKSPERT: Fugleekspert Mark Finn fra Skottland kan halvveis i turen han notere 80 ulike arter i boken. Da tidagersturen var over, var antallet 140.

EKSPERT: Fugleekspert Mark Finn fra Skottland kan halvveis i turen han notere 80 ulike arter i boken. Da tidagersturen var over, var antallet 140.

I Storbritannia er fuglekikking en stor fritidssyssel. Det er noe alle kan gjøre, men det er to grunner til at så mange ble hekta. 

James Bond 

- På 1960-tallet sendte BBC fugleprogram som mange likte. Boka «Birds of the West» skrevet av ornitologen James Bond, ble også veldig populær.

- James Bond??

- Ja, det er korrekt. Ian Fleming som skrev om agent 007 var en ivrig fuglekikker, og tok navnet derfra. 

Finland, USA og andre land har også skjønt at det er store penger i fugleturisme. Mange turister kommer til Norge via finske operatører. I Norge er ikke miljøet stort, men satsingen er på vei opp. I Varanger er det satt opp flere vakre fuglekikkerskjul fra arkitektfirmaet Biotope. Andre steder i Varanger er det også mulig å dra ut med båter tilrettelagt for fuglekikking. 

Ekteparet Rørhus er begeistret tilbake fra en liten tur, med fine bilder på telefonen. 

- Det har vært fascinerende å se hvordan fuglene jobber, slåss og hekker. Hele opplevelsen på øya har vært overveldende! sier Randi og Per Kåre.

fuglekikk15b.jpg

 

PS: Det med hette og allværsjakke? Tenk deg selv hva som skjer når mengder av fugl er i lufta over deg? Du vil ganske sikkert tørke av eller vaske klærne når du kommer på land.

  

VARANGER

Varanger: Området dekker kommunene Nesseby, Vardø, Vadsø, Berlevåg, Båtsfjord og Sør-Varanger.

Reisen dit: Hornøya ligger i Vardø. Widerøe flyr til Vardø, Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg og Kirkenes. SAS og Norwegian flyr til Kirkenes. Hurtigruta har daglige anløp på alle nevnte steder. 

Hornøya: Daglige avganger med Vardø Havn eller Wild Varanger. 

Organiserte turer: Birdwatching Norway, Arctic Tourist og Arctic Adventures har organiserte fugleturer i Varanger. 

Fuglefestival: Tredje helgen i mars arrangeres Gullfest med base i Vardø og Hornøya i vinterprakt.

På nett: Mer info om fugler, turer, overnatting med mer på vardohavn.no, www.varanger.netvisitvaranger.no, wildvaranger.no, birdwatchingnorway.net, varanger.info, varanger.net og hornoya.no 

FUGLELIVET I UTVALG

Stellerand, praktærfugl, jaktfalk, snøugle, haukugle, rødnebbterne, fjæreplytt, havørn, snøspurv, jordugle, brushane, konglebiten, svømmesnipen, sangsvane, blåstrupe, polarjo, gulnebblom, lundefugl, alke, lomvi, krykkje, storskarv, teist, toppskarv, havsvale, tiur, gråmåker, fiskemåker og svartbak. 

FERSK FUGLEKIKKER

Anders Mæland anbefaler følgende:

  • En god kikkert

  • Et teleskop med stativ kan være like kjekt som et godt kamera.

  • Gyldendals store fuglebok

  • Nettsiden og appen Bird-ID med bilder og lyder av fugler, fra Nord Universitet

I SKJUL: Vil du være mer for deg selv? Varanger har mange fugleskjul tegnet av arkitektfirmaet Biotope. Dette er i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat, en kort kjøretur fra Vardø sentrum.

 I LY: Du trenger ikke kjøre langt for å finne ly for vinden og gode sitteplasser for å se fugl på nært hold. Dette er fra Vadsø sentrum, tegnet av Biotope arkitekter.

I LY: Du trenger ikke kjøre langt for å finne ly for vinden og gode sitteplasser for å se fugl på nært hold. Dette er fra Vadsø sentrum, tegnet av Biotope arkitekter.

 

 

Blir glade og lykkelige av helt enkle naturopplevelser
  VILT OG VAKKERT :  Å dra på teambuilding og konferanser i Alta er jo raskere fra Oslo enn å dra til Geilo. Og vi har fjord, fjell og vidde, samt et unikt dyreliv og samisk kultur, forteller gründeren bak Nord Ekspedisjon.

VILT OG VAKKERT : Å dra på teambuilding og konferanser i Alta er jo raskere fra Oslo enn å dra til Geilo. Og vi har fjord, fjell og vidde, samt et unikt dyreliv og samisk kultur, forteller gründeren bak Nord Ekspedisjon.

 

Han har vært økonomisjef for milliardbedrifter. Nå skal Vegard Uglebakken rådgi seg selv, og satser sparepengene på el-sykler, RIB og bålkaffe med firmaet Nord Ekspedisjon.

– Det hender jeg tenker at det måtte være digg med en vanlig jobb. Senest tre ganger i går, ...og en gang i dag!

Vegard Uglebakken ler godt, mens han tar ned RIB-draktene til dagens tur fra et noe annerledes stativ. I lokalet til Nord Ekspedisjon er det nemlig en tanke bak detaljene i alle ledd. 34-åringen har selv den beste bakgrunnen en kan ha for å starte for seg selv.

 

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter


Læregutt på Svalbard

– Jeg er siviløkonom, og har vært revisor i KPMG, økonomisjef i Grieg Seafood og økonomidirektør for Spitsbergen Travel. Sistnevnte har brukt 30 år på å bygge seg opp, og kan alt om å være turoperatør. Jeg lærte mye der.

Det han ikke sier, er at han har hatt revisoransvaret for milliardbedrifter, blitt kåret til ledertalent i Nord-Norge og kan mye om virksomhetsstyring, prosesseffektivisering, produksjonsoptimalisering, finansiering, restrukturering og etablering. Så hvor nyttig er det egentlig å kunne så mye?

– Det kan bli en bakdel, for jeg ser risikoene! svarer han umiddelbart.

  ENTUSIAST:  Vegard Uglebakken vil vise hvor variert naturen er i Alta og Finnmark.

ENTUSIAST: Vegard Uglebakken vil vise hvor variert naturen er i Alta og Finnmark.

Selvgjort er velgjort

Suksess kommer sjelden uten at en tar en sjanse og to. Han har likevel tatt mange smarte økonomiske grep. La oss begynne med interiøret og klesstativet. Det er rekved fra fjæra, altså helt gratis. Broren er elektriker med snekkervenner, som sørget for at trær ble til trebenker og bord. Tre gamle fjøsvinduer som er pynt på veggen er skaffet via Facecbook. Eplekasser er fra en lokal gård. Teambuildingutstyr, sparkling og maling av vegger, pussing og lakking av bord gjør han og en ansatt selv. Dugnad og kreativitet er stikkordene.

– Skulle vi leid inn et firma til dette, ville det garantert kostet 200.000 kroner, mener Uglebakken.

Selv har han vært utenbys i flere år, men hjembyen Alta trakk mer og mer.

Hver gang han var hjemme på jakt og fiske med venner sørfra, oppdaget han hvor glade og lykkelige de ble av helt enkle naturopplevelser.

Det satte fart i tanken om å starte noe for seg selv. For å klare det, må det mer til enn en håndsrekning og to fra omgivelsene.

  AMBISJONER:  En kan bygge stein på stein en stund, men så må en gi gass. Vegard Uglebakken er fremdeles på steinbyggingen, men har større tanker.

AMBISJONER: En kan bygge stein på stein en stund, men så må en gi gass. Vegard Uglebakken er fremdeles på steinbyggingen, men har større tanker.

Å fiske sin egen middag

– Det aller viktigste er å holde kostnadene nede. Dersom du investerer, blir det så mye etter hvert at du ikke klarer forpliktelsene. På den andre siden må du tørre litt. Jeg kan ikke selge turer fra gutterommet, og vi måtte ha et lokale. Så må du også investere selv, og jeg har brukt av sparepengene mine.

1 million kroner ble startkapitalen totalt. Han har også investert i en restaurant med tre andre. Målet er å skape synergier. Kanskje kan turistene fiske sin egen fisk, og så lager en kokk middag av den.

– Optimalt skulle jeg hatt 5 millioner. Det hadde jeg ikke, og måtte derfor velge å starte opp med mindre. En må se på det som en investering. Det tar 2, kanskje 3 år, for å få det trykket du trenger for at Nord Ekspedisjon skal klare å lønne to ansatte. For å kunne bruke 80.000, trenger du å tjene 300.000. Sist år omsatte vi for 600.000, i år skal vi bikke to millioner.

  FRA 1 til 50:  Nord Ekspedisjon startet i 2017, og har 1 ansatt. 5 år fra nå tror han det tallet er 50. Her får han hjelp av nevøen før kveldens båttur.

FRA 1 til 50: Nord Ekspedisjon startet i 2017, og har 1 ansatt. 5 år fra nå tror han det tallet er 50. Her får han hjelp av nevøen før kveldens båttur.

Arktisk naturguide

Han har rom til å ha en fast ansatt. Også her er det snakk om detaljer, for Hans-Petter Frøhaug er ikke hvem som helst.

– Hans-Petter møtte jeg på Svalbard. Han er utdannet arktisk naturguide, og har også mange års erfaring fra næringslivet. Jeg tenker stort, Hans Petter vurderer risikoen og trykker noen ganger på bremsene. Det har vist seg å være smart, ler Uglebakken.

En stor del av den økonomiske planen til Nord Ekspedisjon, er å «eie gjestene». Fra å ordne transport og hotell til aktiviteter, mat og drikke.

– Vi må tjene penger på hele verdikjeden. Dersom hver enkelt som kommer innom vårt lokale legger igjen noen kroner, for eksempel på nøkkelringer, postkort, flaskevann med nordlysetikett eller ullvarer fra Devold, blir det penger av det.

  ALLE MANN OM BORD:  Passasjerliste er et krav før turen på havet kan begynne. Vegard Uglebakken sjekker at Jørn-Roar Pedersen og de andre gjestene også har skrevet fødselsdato.

ALLE MANN OM BORD: Passasjerliste er et krav før turen på havet kan begynne. Vegard Uglebakken sjekker at Jørn-Roar Pedersen og de andre gjestene også har skrevet fødselsdato.

Om litt er kaffen klar

Den største biten de skal tjene penger på, er opplevelser. Her er lavterskeltanken den viktigste. De begynte sist vinter med gåturer i fjæra.

– Det høres kanskje banalt ut, men det kommer turister hit som aldri har gått på is og snø. Det var kjempeartig å ta et engelsk par på gåtur til fjæra, tenne bål og servere vafler mens de småhutret og var glade. Det er også stort når nordlyset virkelig smeller, og folk hyler og gråter. Det er så enkelt, og derfor så lett å glemme at naturopplevelser ikke trenger å være ekstreme.

Det som ikke var like festlig, men nyttig – var en tilbakemelding fra en turoperatør helt i starten.

– Nordlyset var ikke så godt som vi hadde trodd, så vi tok en for stor sjanse da vi kjørte ut. De var heller ikke happy med oppvartningen. Så vi byttet raskt ut pulverkaffe og tørre kjeks med kokekaffe og reinkjøtt i porsjonspakninger. En er aldri bedre enn tilbakemeldingene, så vi justerte oss raskt inn.

  OVERSKYLLING:  RIB-en fra Polarcirkel har plass til 12 passasjerer og 2 guider. Skyene ser mørke ut, men regnet sov i skyene. Turen ble vellykket, og toppet med en overskylling og to.

OVERSKYLLING: RIB-en fra Polarcirkel har plass til 12 passasjerer og 2 guider. Skyene ser mørke ut, men regnet sov i skyene. Turen ble vellykket, og toppet med en overskylling og to.

Alle får lov til å være med på tur med Nord Ekspedisjon

For Nord Ekspedisjon er det viktig at alle uansett funksjonsnivå og fysisk form, kan være med på mange av turene. Fra nordlysturer i bil til historiske gåturer til Nordlyskatedralen og helleristningene. El-sykler brukes også, og fraktes ut av byen med utsikt til Alta Canyon. Som for øvrig er Nord-Europas største.

– Jeg er litt sånn rakett, så el-syklene var et skudd fra hofta. Får vi ikke fart på dem støver 200.000 kroner ned.

Å bli mer synlig både lokalt og nasjonalt er viktig. Lokale får rabatt på utvalgte turer. Oslo-markedet skal også tas tak i.

– Å dra på teambuilding og konferanser i Alta er jo kortere enn å dra til Geilo. Svalbard har isbjørn og mange flotte opplevelser, men er mer risikofylt og ikke så lett tilgjengelig. Finnmark er etter min mening like eksotisk. Vi har fjord, fjell og vidde, samt et unikt dyreliv og samisk kultur.

I år kom også en RIB på plass. Så langt er Nord Ekspedisjon de eneste i byen med dette tilbudet.

– Da jeg fikk sertifikatet som kreves for å kjøre RIB-en, hadde jeg brukt 210 timer på et intensivkurs. Den skal blant annet ta turister inn til Seiland nasjonalpark og turer på Altafjorden.

  IKKE A4:  Når Vegard Uglebakken får lyst på en vanlig jobb, driver han de tankene bort med en tur på havet. Business og pleasure!

IKKE A4: Når Vegard Uglebakken får lyst på en vanlig jobb, driver han de tankene bort med en tur på havet. Business og pleasure!

Ikke snakk om vafler

Det som ikke er like trivelig, er at været er en faktor når RIB-en skal ut. Båten tåler mye, men passasjerene skal jo ha det kjekt.

– Jeg har allerede i sommer måtte avlyse noen turer, og det koster selvsagt. I kveld er det litt grått, men derimot fint nok, sier Uglebakken og sørger for at de siste sikkerhetsdraktene er kommet i bilen.

En bil som han har kjøpt privat, og kjører på kilometer. Nok et bevisst valg. Like bevisst var det ikke å steke opp 300 vafler når de skulle markedsføre seg mot cruiseturistene som kom til byen.

– Haha, ikke snakk om de vaflene! Vi oppdaget jo raskt hvorfor de ikke var interessert i dem. De hadde jo gratis mat ombord.

  MYE Å BY PÅ:  Vegard Uglebakken vil nå ta tak i Oslo-markedet. – Å dra på teambuilding og konferanser i Alta er jo kortere enn å dra til Geilo. Vi har fjord, fjell og vidde, samt et unikt dyreliv og samisk kultur.

MYE Å BY PÅ: Vegard Uglebakken vil nå ta tak i Oslo-markedet. – Å dra på teambuilding og konferanser i Alta er jo kortere enn å dra til Geilo. Vi har fjord, fjell og vidde, samt et unikt dyreliv og samisk kultur.

«Verden er ekstremt klar for å komme til Finnmark»

Vel nede på kaia, er kveldens gjester ankommet. De får beskjed om å skrive navn og fødselsdato på et ark. Passasjerliste er ett sikkerhetskrav. Det er også seilerdraktene, redningsvester og vernebriller. For at turen skal bli komfortabel, har Vegard også med votter, luer og gummistøvler.

– Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe inn støvler. Det er jo nok en ekstrautgift. Men jeg måtte bare innse at mange ikke kler seg godt nok, enten de er lokale eller ei.

Nye utgifter vil nok komme, selv om Uglebakken har sluttet å la seg overraske. Det som er gledelig, er at nye samarbeidspartnere er på gang, og om 5 år er han helt sikker på at han har 50 ansatte.

– Gründerbedrifter bør generelt bygge stein på stein. Vår utfordring er at etterspørselen er så mye større en tilbudet. Verden er ekstremt klar for å komme til Finnmark. Det kan være at jeg innen kort tid må gi full gass. Da er det greit å ha DNB Alta rett over gata her. De sparrer jeg jevnlig med, for om kort tid kan det være snakk om store investeringer.

Ut mot havet

Klokka er snart 20, det er fredag. Polarcruiseren K. Birkeland er klar for avgang etter en siste briefing. Å være gründer for en bedrift som Nord Ekspedisjon handler om å ofre helgekos med samboer og hund. Selv den mest ivrige raketten kan bli frustrerte over å avlyse, utsette, reorganisere og slokke branner privat og i bedriften. Når tanken om å få seg en vanlig jobb melder seg, har Vegard Uglebakken funnet løsningen.

– Jeg gjør som nå, drar på sjøen!

Les mer om bedriften her

NordEksp02b.jpg
"Pappa var god til å skryte av meg, jeg savner å høre stemmen hans"
  LINESTAMPER : I juni er «Vardøjenta» ute på to-dagers blåkveitefiske. Før Barentshavet venter, må det få på plass 60 linestamper og tørris.

LINESTAMPER: I juni er «Vardøjenta» ute på to-dagers blåkveitefiske. Før Barentshavet venter, må det få på plass 60 linestamper og tørris.

 

Kent Are Esbensen solgte nybilen, og ble fisker. Det har vært noen skjær i sjøen, men nå har vardøværingen sin egen flåte.

– Finanskrisen var hard for mange fiskere. Mange håper at økonomiske vansker vil gå over av seg selv. Mitt beste råd er at du tar telefonen til banken og sier som meg: «Dere kan slå beina under meg, eller hjelpe meg over kneika.»

Kent Are Esbensen (43) er vokst opp i egnebua med mora, og med en far som jobbet på havet. Han vet det er harde tak både på sjø og land. Selv rodde både han og faren så ofte og så langt de kunne da finans- og fiskerikrisen var tøff. Selv om de fikk lite betalt for fisken som ble levert.

 

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter

Ekstern økonomidirektør

Økonomisk var det tøft. Dette fortalte Kent Are rådgiveren sin. Ti år etter har han fått godt betalt for telefonen han tok.

– Det er viktig å ha en økonomisk rådgiver du stoler på, og har en god dialog med. Da DNB la ned kontorene i Øst-Finnmark og bare hadde folk i Alta 500 kilometer unna, var jeg skeptisk. Tenkte at jeg måtte forholde meg til irriterende sentralbord sørpå. Det tar forbannet mye tid. Heldigvis fikk jeg direktenumre til rådgiverene, som tar telefonen med en gang eller ringer opp kjapt. De har også stolt på meg, og hjulpet meg med å bygge opp flåten min.

For etter at finanskrisen var over og fiskerinæringen på vei opp, ønsket Kent-Are å kjøpe seg en ny og større båt som kunne takle en større torskekvote. Hans daværende økonomiske forbindelse rynket på nesen og sa: «Vokser du ikke litt fort nå? Tror vi venter noen år».

– Jeg var bare skuffet. Det er jo nå noe må skje! Så jeg kontaktet DNB i bilen på vei hjem fra Vadsø til Vardø. «Vi skal se på tallene dine», var svaret. Før jeg hadde parkert hjemme, fikk jeg svar. Med min bakgrunn og gode utvikling var det bare å sette i gang med å kjøpe en større båt. Jeg trodde ikke mine egne ører.

  I FAMILIEN:  Båter har ofte kvinnenavn. «Vardøjenta» er oppkalt etter datteren Miriam.

I FAMILIEN: Båter har ofte kvinnenavn. «Vardøjenta» er oppkalt etter datteren Miriam.

Valutasjokk

Nå var det viktigere enn noen gang å holde stø kurs. For det er nemlig ikke bare å bygge båt i utlandet. Valget falt på Island og mye skulle på plass. Fra valutaoverføring og garantier til kontrakt. Kent Are Esbensen er glad han har Norges – og trolig verdens – største fiskeribank med på laget.

– Jeg fikk god hjelp med kontrakten. Underveis i byggingen var jeg og faren min selv byggekontrollører. Ellers har banken egne kontrollører som sørger for at alt går som det skal. Det neste steget var overføring av penger, som skjer når en er sikker på at båten fungerer og at alt er på plass. Her begynte mine utfordringer.

Kent Are Esbensens kontrakt sa at båten skulle koste 5,5 millioner norske kroner. Da båten var ferdig og papirarbeidet skulle sluttføres, hadde kursen endret seg og verftet krevde 1,1 millioner mer.

Juristhjelp fra banken

– Det var jeg ikke interessert i å betale, og mente verftet måtte ta den smellen. «Nei, var svaret. Har du ikke lest kontrakten?». Kunne jeg ha oversett noe med liten skrift? Jeg ringte straks bankens juridiske avdeling i Norge, og en jurist gikk med en gang gjennom kontrakten.

Han oppdaget at det riktig nok sto at det kunne bli endring i valuta, men det var ikke spesifisert hvem som skulle ta den risikoen.

– Verftets jurist hadde nok gamblet på at valutaen skulle gå i deres favør. Jeg truet med å sette igjen båten, og det var en ubehagelig situasjon der ingen ville gi seg.

Faren min var litt mer forsiktig av seg enn sønnen, og mente de bare skulle gi seg. Det kom ikke på tale.

– Etter sju timers forhandlinger, la jeg frem juristens forslag om at vi betalte 100.000 kroner. For vi visste at de helst ville unngå en rettssak. De godtok beløpet!

  MYE TEKNOLOGI:  Det tok tid å få «Vardøjenta» hjem, men den topp moderne båten var verdt å vente på. Nå er en ny på vei.

MYE TEKNOLOGI: Det tok tid å få «Vardøjenta» hjem, men den topp moderne båten var verdt å vente på. Nå er en ny på vei.

Holder hodet over vannet

Parallelt med dette, var det et annet problem. For før banken kan ta pant i båten, må den være registrert i NOR. Dette nektet verftet, og holdt på papirene.

– Banken var i kontakt med Sjøfartsdirektoratet, som sa at verftet har plikt til å sende disse. Alt løste seg, men de siste brikkene var ikke på plass før båten la fra kai. Da var det utrolig godt å ha en stor bank i ryggen!

Det tok ett år fra byggingen av «Vardøjenta» før hun kom hjem. I mellomtiden levde familien på fire på sparepenger og konas lønn. Det holdt hodet over vannet denne gangen også. Nå har fisket tatt seg opp, han har også solgt en torskekvote til en god pris og kunne egentlig pensjonert seg i en alder av 43. Det er helt uaktuelt for den arbeidsomme mannen, selv om det hender han angrer litt på vintermørke dager når sørvesten uler som verst.

Bil byttet mot torskekvote

– Jeg solgte som ung min nye SAAB 9-3 Aero Sport, for å få råd til egen torskekvote. Faren min var imponert over det trekket, og fikk virkelig troen på meg. Havet er livet mitt. Nå har jeg bestilt båt nummer to, bygd i Norge. Den kommer hjem i august.

Heller ikke det kjøpet er gjort uten smarte økonomiske grep. For han kunne kjøpt en brukt båt, men valgte ny.

– Vi regnet på det, og heller ikke brukte båter er billige. Skal jeg holde på i 20 år til, er det greit å kjøpe en ny båt jeg kan få noe igjen for. Eller dersom jeg av helseårsaker eller andre grunner må selge den før det. Så nå er sparepengene mine plassert i båtene.

  ALDRI PÅ EN FREDAG:  Det er ikke mye overtro, men noe sitter igjen: – Vi starter aldri ny sesong på en fredag. Det er rett og slett bare utur, sier Halgrim Knutsen (t.v) og Kent Are Esbensen.

ALDRI PÅ EN FREDAG: Det er ikke mye overtro, men noe sitter igjen: – Vi starter aldri ny sesong på en fredag. Det er rett og slett bare utur, sier Halgrim Knutsen (t.v) og Kent Are Esbensen.

Vardø på vei opp

Kent Are Esbensen har 2-3 mann som jobber på «Vardøjenta», og det samme antallet blir det på den nye båten. Satsing får ringvirkninger i et lite fiskerisamfunn med 2000 innbyggere.

– Det skjer veldig mye positivt i Vardø nå. Bare mine to båter betyr at fiskebruket får mer å gjøre, Vardø Egnesentral får flere oppdrag, det blir flere skatteinntekter til kommunen og penger som kan brukes lokalt.

SAAB-en som ble solgt er erstattet av en Lexus, og livet er stort sett fint. Dessverre gikk faren bort av kreft for to år siden. Det gjør selv stillferdige Kent Are Esbensen litt blank i øynene.

– Du må ha en bra bank i ryggen for å klare deg, men jeg har også snudd kortene mine greit og er litt stolt over meg selv. Pappa var god til å skryte av meg, og jeg savner å høre stemmen hans.

  PENGER INN:  Når fangsten er avlevert, utleveres en sluttseddel med Norges Fiskarlags logo. Den viser oversikten over artene som er levert og sluttsummen.

PENGER INN: Når fangsten er avlevert, utleveres en sluttseddel med Norges Fiskarlags logo. Den viser oversikten over artene som er levert og sluttsummen.

  TUNGT VANN:  Det er fysisk tungt å være på havet, med løfting av linestamper og bløgging av fisk på en arbeidsplass som aldri er i ro. – Når vi kommer på land er alt glemt, tror vi må være den dummeste rasen som finnes, ler Kent Are Esbensen godt.

TUNGT VANN: Det er fysisk tungt å være på havet, med løfting av linestamper og bløgging av fisk på en arbeidsplass som aldri er i ro. – Når vi kommer på land er alt glemt, tror vi må være den dummeste rasen som finnes, ler Kent Are Esbensen godt.

SPEEDSJARK: Båten er overbygd med varmeventiler som blåser inn luft på dekk. En ettertraktet båt å være mannskap på. Denne dagen er Halgrim Knutsen og Tonny Nilsen med.

SPEEDSJARKEN «VARDØJENTA F-190-V»

Eier: Kent Are Esbensen, Vardø
Byggeår: 2013/2014
Lengde: 12,99
Bredde: 4,29
Materiale: Plast
Art: Dekket
Overnatting: Lugarplass for fire
Motorkraft: 700 hk
Olje: Oljetanker på 3500 liter
Utstyr: Utstyrt for å fiske med line og garn

Kvote: Har to stk 10-11-meterskvote
Fisker: Torsk, hyse, blåkveite, kongekrabbe, sei

Helga på hjemmebane
 
 Faksmile fra bladet Utdanning.

Faksmile fra bladet Utdanning.

 

Etter 14 år i rikspolitikken, er Helga Pedersen blitt sauebonde og lærer i politikk.

En ufaglært sådan.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for fagbladet Utdanning


 

Hei!

Skulle bare si at mobildekninga har ramla ut i Vestertana i løpet av påska, men nås på Messenger. Bor i Gargogeahci, 3 km fra fv 98.

Instruksen fra e-posten følges. Vi kommer til et naust, et stabbur og en liten vinrød enebolig. En gul spark, et akebrett og flere skipar oppetter veggen vitner om at her bor familien på 4. Det er rundt halvparten av innbyggerne i den vesle bygda.

 
 Kom inn! Jeg baker boller, bare sett dere i sofaen.

Kom inn! Jeg baker boller, bare sett dere i sofaen.

Sauen Shaun

Helga Pedersen og begge døtrene har fri fra skolen i dag. Journalistmannen Erik har dratt sine 5 mil på jobb. Maja forlater sofapledd og kattekos, og viser oss dvd-hylla. Hun avslører at mamma liker «Sauen Shaun» best. Det er jo mer enn passende, da ulldottene har en viktig rolle i familien. Bakverk i ovnen, kaffe i Mummi-kopper på bordet. Maja ber fotografen si et land, så hun kan finne det på kartet på gulvet mens mor prater.

- Det har hele tiden vært planen at vi skulle overta gården. Etter 14 år bestemte vi oss for at det var nå det skulle skje. Det er lettere å flytte med barna nå, før de blir tenåringer.

Jentene som har gått i barnehage og skole på Tøyen, har fått nye klassekamerater. Noen flere enn da mor selv vokste opp, og gikk på ski til skolen.

- Det var trygt og godt på skolen, vi var tre elever de første årene. Senere ble vi ni. De første årene hadde vi mange ufaglærte som var ansatt på andre skoler, og som underviste oss i enkeltfag.

Pliktoppfyllende

Helgas mor Hjørdis Pedersen var sykepleier, men også lokalpolitiker. Sammen med andre foreldre kjempet de frem en skole i Vestertana, med egen rektor og 4 lærere med utdanning. 

- Det ble Boftsa skole, der mine døtre nå går. Da var det grusvei og en gammel buss som tok oss de 30 kilometrene dit. Nå er det en liten bil som henter på bedre veier, og de bruker ikke lengre tid på skoleveien nå enn i Oslo. 

Moren forteller at Helga var pliktoppfyllende, lånte poser med bøker fra bokbussen og satt bøyd over leksene. Hun og broren bidro både i fjøs og hjem fra barnsben.

- Helga har alltid tatt ting raskt og har en stor arbeidskapasitet. Bestemt? Ja, det har hun alltid vært og det er bare positivt, utfyller far Terje.

 

Sjøsamisk oppvekst

Oppveksten var i en sjøsamisk bygd, der fiske og dyrehold er en naturlig kombinasjon. Helga hadde samisk som andrespråk, da moren ikke snakket samisk. 

- I Oslo gikk barna i samisk barnehage, og det ga et godt språkgrunnlag. Det er en viktig kompetanse å ha når en skal bo i en samisk kommune.  

- Mamma, jeg har samisk to ganger i uka med noen fra 3. og 4.klasse!

- Har du? Du, ikke la katten slikke deg på handa. Den har løpetid og du kan få ringorm.

- Det har vært diskusjoner om samisk og skole i Tana?

- Det var livlig i 1997. Det var en reaksjon på at det samiske tok større plass og skulle være obligatorisk for alle, samtidig som flere bygder skiltet på samisk. Det ble skutt på skilt og alt det der. 

- Ikke så mye debatt nå?

- Ja og nei. Vi er en samisk bygd og den samiske skolen i Tana er blitt et flaggskip med gode resultater. Det står ikke like bra til med 2.språkundervisningen, så norskfaget skal styrkes.

Helga ser på klokka, og minner seg selv og Maya på at de må følge med så bollene ikke svir seg. 

Rev som ser tv

Helga og lillebroren var gode venner. Det var bare fire barn her, så det måtte de bare finne ut av.

- Mitt første minne? Jeg er ikke sånn som husker ting fra jeg er 2 år…Noe av det første jeg kan huske er en kveld vi hadde lagt oss, foreldrene våre var gått i fjøsen med åpen dør. Vi hørte en lyd og sto opp. I stua satt en rev og så på tv! 

For de fleste finnmarkinger er naturen en viktig del av hvem man er. 1 av 3 elever Finnmark må  likevel forlate den i perioder for å få videregående utdanning. Helga dro helt til Normandie i Frankrike. Uten å kunne et ord fransk.

Knekt i Frankrike

- Før jeg dro, hadde jeg gode karakterer. I Frankrike måtte ambisjonene nedjusteres.

- Faren din sier du jobbet dag og natt, det var tøft?

- Systemet tok knekken på lærelysten. Forelesninger i 45 minutter og bare notere. Ingen diskusjoner eller noe annet.

- Du fikk med deg noe av den franske kulturen?

- En morsom opplevelse var blodgivning. De tappet på samfunnshuset. Etterpå fikk du et glass rødvin!

Vel hjemme startet hun AUF Tana. Partivalget var en selvfølge. Farmoren var ikke typen som mente at barn skulle tenke seg til slikt selv, så Helga fikk beskjed om at «i denne familien stemmer vi Arbeiderpartiet».

Lærer? Nei takk!

I tenkeåret ble hun vikar på Boftsa skole.

- Det ble et tøft møte. Jeg tenkte «aldri mer skole»

- Hva skjedde?

- Skolen var fin og elevene greie, men det tok utrolig lang tid å få på plass hjelp for de som trengte PPT og spesialundervisning.

- Hvordan opplevdes det?

- Jeg følte meg totalt hjelpeløs. Det var tungt og vanskelig.

"Mitt første møte med læreryrket var en skremmende opplevelse."

Så ble det mellomfag i russisk og historie, og resten er politisk historie. Med 14 år på Stortinget, parlamentarisk leder og nestleder samt medlem i mange komiteer. Fylkesordfører i to år var hun også. Høydepunktet i en så lang karriere bør og er vel utnevnelsen som fiskeriminister i 2005.

 

Ikke gledestårer

Venninnen Laura Kjølås var der da telefonen fra Jens Stoltenberg kom, og ber oss spørre Helga mer om hva som skjedde. 

- Hva tenkte du da han ringte?

- Jeg hadde sagt fra at jeg ikke var aktuell som statsråd, så jeg var helt uforberedt. Jeg var fylkesordfører, og hadde mye så ugjort og trivdes. Jeg hadde ikke lyst til å reise til Oslo.

- Hvor lang svarfrist fikk du?

- Du får ikke tenketid.

- Falt det noen tårer?

- Ja. Jeg følte på plikten. Det var ganske tungt der og da. Jeg tenkte at hvis jeg sier nei, er det ingen andre fra Finnmark som får muligheten.

Mamma, er bollene ferdige nå? spør en utålmodig Maja. Bollene avkjøles på rist, og kommer inn som en pyramide på et fat. 

Lite ante Helga Pedersen at hun 26 år senere igjen skulle stå foran en skoleklasse. Vel hjemme var planen å drive gården, men hun måtte også ha en ekstra inntekt. 100 sauer og Airbnb-utleie er ikke nok. Så svaret var et raskt ja, da rektor på videregående spurte om hun kunne tenke seg å undervise i politikk, historie og samfunnsfag.

 

Føler meg ikke ufaglært

- Har du PPU? 

- Nei, jeg er ufaglært arbeidskraft

- Hvordan føles det?

- Litt både og. Jeg føler meg ikke ufaglært i fagene jeg underviser i. 

- Er det noen ganger du savner det?

- Jeg har jo tenkt «oioi, dette undervisningsopplegget falt jo til jorden med et brak». Erfaringen er at blir det for avansert, detter de av. Elevene skulle lære å begrunne en påstand historisk, men det ble for mange steg dit. Det enkle, som rollespill og diskusjoner, er ofte det beste. 

Hun berømmer mottakelsen fra kolleger og særlig veileder Wenche Wigelius. De diskuterer både vurderingskriterier, tilbakemeldinger og læringsmål.

- Er det fellestrekk med å lede politikere og elever?

- Ja! Du skal passe på at alle blir sett og deltar, og du skal styre tiden. Men mens voksne politikere sitter med mobilen og leser VG og oppdaterer Facebook på møter, er elevene stort sett aktive i timene, følger med og stiller spørsmål. 

Som politiker har hun hatt mye kontakt med Utdanningsforbundet og er ikke overrasket over noe så langt. Hun tror at tidstyvene er flere i grunnskolen enn i videregående.

- For min del er betingelsene greie, men jeg har sympati med norsklærere som har en helt annen hverdag. Mange kompetansemål, og bunker med innleveringer som skal rettes i alle ferier.

Timotei-kunnskap 

Helga Pedersen er innstilt på flere år som lærer.  Å ta PPU kunne vært aktuelt, men det rekker hun ikke. 

- Der er det litt kritikk mot regjeringen altså. Fra neste år må en ha master for å ta PPU. Det rekker jeg ikke, for til høsten starter jeg på landbruksutdanning.

Som oppvokst på gård, må en jo nesten spørre om hun trenger det da. Og svaret er altså ja. Det er et stort regelverk å lære, utregning av fôring, planlegge gjødsling, pløying, harving. Og når er timoteien klar til å høstes? Så var det dette med slåmaskiner, rundballepresse og traktorer.

- Når slåmaskinen er ferdig justert og radioen skrudd på i hørselvernet, da er alt fint. Men bruksanvisninger og dets like…Fy fader!

- Fy fader? Er det slik en finnmarking blir av å bo i Oslo?

- Nei, men det er jo barn her.

Må gi noe tilbake

Helga Pedersen ler. Livet er enklere her enn i Oslo. Savnet etter rikspolitikken var ikke stor når Metoo pågikk. Hun vet at partiledelsen måtte ta vanskelige valg under et høyt press. Uten at hun klager over livet hun har hatt. Mange har tøffe jobber. Det er heller ingen kjære mor å være sykepleier i turnus, sier hun.

- Det konstante presset du lever under, å hele tiden være parat. Det er den største forskjellen fra Oslo til her.

- Men politikk driver du med ennå?

- Jeg har aldri sagt jeg skulle helt ut. Nå er jeg leder av Tana AP, med 70 medlemmer. Jeg ser det nesten som en plikt å bidra. Mens jeg var betalt heltidspolitiker, har gjengen i Tana stekt vafler til valgkamper, arrangert 1.mai og stilt opp på frivillig basis. Nå er det min tur å gi noe tilbake.

- Du er ikke helt uten andre verv heller?

- Nei, jeg er medlem i Tana bondelag, FAU og Idretttsrådet.

 

Det er ikke størrelsen det kommer an på, for selv med få medlemmer så gjør Helga Pedersen seg bemerket. Hun gikk hardt ut mot sammenslåingsavtalen fylkestinget i Finnmark hadde gjort med Troms, og mente avtalen måtte nedstemmes. Det fikk hun medhold i. Hun var den som fikk en halvtime hos Torp på NRK. Og nå blir det folkeavstemning i Finnmark 14.mai. 

- Jeg har fått en enorm positiv respons, til og med fra ungdomsskolelæreren min som er KrF-er. Jeg håper finnmarkingene er tydelige når de stemmer. Blir det et stort nei, tror jeg det blir vanskelig å gå videre med prosjektet. 

Nei til styreverv

- Blir du å se i Finnmark Arbeiderparti?

- Jeg har sagt nei til å sitte i styret. Helgene skal brukes til skiturer, bærplukking, sauer og barn.

- Og mann? 

- Jada! Han er for øvrig fotballdommer, så nå er det han som er borte i helgene.

De traff hverandre på et politisk møte, hvor ellers kan en nesten spørre seg. Et par som venninnene mener kler hverandre godt. Erik fra Hadeland har vært bra for henne, for Helga kan være litt skarp. Han er det motsatte. Rund og veldig sindig, og tar ikke alt så bokstavelig. 

- Erik er en snill og tålmodig person, og veldig snill med ungene våre. Jeg lager planer og strategier, Erik gjennomfører dem. 

- Laura sier også at du er raus, men veldig bestemt og ikke en særlig god taper. 

- Dårlig taper? Nei, det synes jeg ikke!

- Noe i blikket sier at vi ikke går videre ned den veien. Eldstedatteren kommer ut med dyna godt pakket rundt seg. Øyene lyser av lykke. 

- Hvem har bakt de bollene?

- Det har jeg... Overrasket?

- Litt!

Helga Pedersen (45)

Yrke: Sauebonde, årsvikar som lærer i historie, samfunnsfag og politikk på Tana videregående skole.

Bakgrunn: Fiskeriminister, nestleder i Arbeiderpartiet i åtte år, parlamentarisk leder i fire år. På Stortinget for Finnmark fra 2009 til 2017.

Aktuell som pågangskvinne for et nei til fylkessammenslåing mellom Finnmark og Troms. Folkeavstemning 7.-14.mai i Finnmark.


Skrevet for bladet Utdanning - 6 april 2018

Sykepleie i havgapet

Sykepleiere tar seg av nesten 10 prosent av innbyggerne i Måsøy kommune. Spredt på tettsted, bygder og øyer. Enkelte har liten forståelse for avstandene og måten det jobbes på.

 Rykende fersk morgenkaffe i koppen. Anne Giæver kikker kikker bort på bommen. Er den nede, må hjemmebesøk avlyses. Da er også ambulansetransport til Hammerfest uaktuelt. For her er det improvisering som gjelder, ikke innlærte sykepleie-prosedyrer.

Rykende fersk morgenkaffe i koppen. Anne Giæver kikker kikker bort på bommen. Er den nede, må hjemmebesøk avlyses. Da er også ambulansetransport til Hammerfest uaktuelt. For her er det improvisering som gjelder, ikke innlærte sykepleie-prosedyrer.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for fagbladet Sykepleien og iFinnmark


 Kvelden før besøket på Rolvsøy pakkes sekken med blodtrykksmåler og annet vanlig utstyr. Denne gangen er også en tidsbryter til en kaffetrakter med. Mange eldre bor alene, og noen blir glemske.

Kvelden før besøket på Rolvsøy pakkes sekken med blodtrykksmåler og annet vanlig utstyr. Denne gangen er også en tidsbryter til en kaffetrakter med. Mange eldre bor alene, og noen blir glemske.

Det er ikke lenge siden alle veier og luftrommet ut fra Havøysund var stengt. Da sto hun med en pasient som ikke fikk luft, og følte på en enorm hjelpesløshet. Minuttene og timene gikk.

- Sent på kvelden ringte ambulansesjåføren til alle brøytemannskap han kjente. De laget en plan, og ryddet hver sin del av veien i kommunene Måsøy og Hammerfest slik at ambulansen kunne kjøre på åpne strekk. Pasienten kom frem etter fire timer og ble lagt i respirator, men døde dessverre en uke etterpå. Kunne det endt annerledes? Det får vi aldri svar på, svarer en fattet Anne Giæver.

Hjemmetjenesten i distriktene er mer enn bare å kjøre langt i bil. Vi blir med en dag på jobb, og vi skal først til havs. 

- Det er meldt nordøst. Det betyr tung sjø med dønninger etter stormen i går. Trolig må vi innom Ingøy også. Jeg blir ikke sjøsyk, men gruer meg til den vanskelige leia inn når de går tett langs med skjærene.

Skeptisk

Anne har hentet den nye turnuslegen Therese Nypan, og rygger ombord på «MS Årøy». Bilene stroppes rutinert fast. Mannskapet sier at det vil «humpe litt» på turen ut til Rolfsøy. Førstereis-legen setter seg bakerst. Anne på seteraden foran, vil se ut, ha kontroll. I starten da hun dro ut med lege, var noen av innbyggerne skeptiske. 

- Flere var bekymret for at vi skulle tvinge dem til å flytte. Skal de herfra for godt, er det i kiste. Når enkelte så båten legge til kaia, forsvant de fra huset. Bare en rykende kaffekopp sto igjen når jeg kom, forteller Anne.

Katamaranen har kommet ut av det rolige farvannet og duver godt med dønningene der Norskehavet og Barentshavet møtes. Legen har musikk på øret og blikket stivt på snøbygene ute på det åpne havet. Èn passasjer sluppet av på Ingøy, og ingen akutte hendelser.

- Det skjer mye provisorisk og ikke alt er innen kontortid. Vi må være i forkant og tenke annerledes, da vi kan ikke trekke inn hjelp fra andre steder. Vet folk at jeg er på hytta hender det de spør om hjelp. Vi må bruke hverandre der vi kan.

«Ulønnsomt arbeid»

Når vi kjører av, kommer skoleklassen med alle Rolfsøys 9 elever ombord for skoletur til fastlandet. Om sommeren mangedobles antallet fra de 70 fastboende og husene fylles med jakt- og naturglade gjester. Nå ligger vinterteppet fortsatt. På øyas østside bor noen få eldre fast, som ekteparet Pedersen.

- Hei Bjarne, hvordan har du det? 

- Jeg har litt ubehag i brystet, men det er nok fordi jeg jobber for lite. I dag har jeg bare måket snø. Snakk om ulønnsomt arbeid! sier 91-åringen og ler godt mens han ser ut på den gjenblåste gangveien.

- Du har nettopp vært på sykehuset i Hammerfest?

- Ja, på «torturkammeret»!

- Du mener på syklingen?

- Ja, og de sa at alt var bra.

- Jeg sjekker blodtrykket ditt nå, for sikkerhets skyld. Det er 185/85. Ett trykk for mye, men ikke i forhold til alderen…

- Jeg er da ikke gammel! 

Stemningen er humørfylt, og kona Astrid gjennom mer enn 60 år følger med. Familien hennes har bodd her i mange generasjoner. De føler seg trygge og setter ekstra pris på at sykepleieren kommer. Vaffellukta kjæler godt med smaksløkene, og kaffen er nytrukket. 

- Her er doktor, prest og alle andre velkomne. Vi trives så godt her, og trenger vi lege så kommer de jo. På større plasser må de også vente på hjelp.

Alt ser bra ut for 91-åringen med ny hjerteklaff og hofte. Bjarne kan fortsette med å fiske fra båten og gå på ski. Det er nok en av grunnene til at han er så sprek.

Mer enn en hjemmetjeneste

Anne Giæver er spesialsykepleier. Før hun fikk den tittelen var hun helsesøster, på sykehus, sykestue, helsesenter samt et år i Montenegro. Nå er hun 1 av 7 sykepleiere i Hjemmetjenesten i Måsøy som skal ta seg av 100 innskrevne pasienter.

Flere kommer til å bo lengre hjemme, og de vil også trenge mer hjelp. De skrives også tidligere ut fra sykehus enn før, så Anne Giæver mener kommunene trenger flere spesialsykepleiere og mer kompetanse til mer krevende oppgaver. 

- Vi må løse utfordringer som at sykehuset kan sende pasienter hjem en fredag kveld uten medisiner. Før ringte en når pasienten skulle hjem, nå er det en elektronisk melding. Medisinen fikses etter at de har dratt. Altså er det for sent for oss. Da må vi gjerne hente og låne på helsesentret, eller kontakte ambulansen og andre som er i Hammerfest.

Kan ikke ta en pause

Fiaten startes og ser puslete ut i snøføyka - men den har firehjulstrekk, smiler sjåføren. Hun kjører mot mot øyas andre tettsted Tufjord som er neste besøk.

- Vi har hatt sykepleiere som sier «jeg kan ikke gå til henne, det er tanta mi». Det duger ikke. Vi er så få, at den luksusen kan vi ikke unne oss. Det betyr også at vi pleier døende svært lenge. Det er ikke mulig å ta en timeout, som andre sykepleiere jeg kjenner på større steder kan.

Anne Giæver har ekstra utdanning i smertelindring, og vet hvor tøft det kan være mot slutten. Hjemmetjenesten tar også noen av oppgavene etter døden.

- Vi er til syvende og sist også begravelsesbyrå. Det kan være vi henter avdøde, noen ganger så avsidesliggende at det er uten bilvei. Vi steller, legger i kiste og står for syning. Det har også hendt at sykepleieren har kjørt begravelsesbilen. Nøklene henger i skapet vårt.

I Tufjord har Judith Josefsen har gruet seg til denne dagen. Hun skal ta en kognitiv test, som eldre med sertfikat må ta en gang i året. 84-åringen hilser besøket bekymret i døra.

- Huff. Dette er den store skrekken. Mister jeg sertifikatet, må jeg flytte! Det er 10 kilometer til butikken, og jeg trenger bilen dit. 

De setter seg på kjøkkenet. Eldre kan score bedre på testen hjemme, fremfor hos lege.

- Hvordan er helsa?

- God! Jeg er selv forfær over hvor frisk jeg er. Holder meg i form med å løfte ved! Så du sekken ved døra?

Et hjem i 60 år

Judith synes det er flott at Anne kommer innom. Det er noe annet å se et levende menneske enn å prate på telefon. Billappen henger nøye sammen med livskvalitet. Flytting var allerede et tema ved et legebesøk nylig. 

- Han ville jeg skulle søke leilighet i Havøysund. Jeg og alle mine ni søsken er født her. I  dette huset har jeg bodd siden 1958, og har hatt fire hjemmefødsler. Så jeg blir så lenge jeg kan. Bare jeg får beholde sertifikatet.

Etter en times tid er testen over. Vi kjører tilbake til skolen på Gunnarnes som er provisoirisk lege/sykepleier-kontor. Resultatet gis til lege, som tar den endelige beslutningen. Å komme tett på livsavgjørende hendelser er en del av hverdagen.

- Jeg har vært her i ni år nå. Det er mange tøffe tak, og noen ganger mangel på forståelse fra sykehusansatte, kommune og egne innbyggere på hva jobben faktisk går ut på. Hvorfor jeg blir i yrket?  Det gir meg noe tilbake som menneske.

Meteorologisk institutt

Anne Gievær vil også få frem at alt ikke er krevende. Det er også positivt å vite hvem alle er, du får tillit hos pasientene fordi de kjenner deg. Det samme gjør de pårørende.

- Hverdagen byr også på overraskelser og latter. For eksempel strekker vi oss langt når det gjelder folks kjæledyr mens de er på sykehus. På arbeidslistene har oppgavene vært å lufte hunder og gi en katt p-piller. Vi har også målt snømengden for Meteorologisk institiutt, men det har vi sluttet med, sier Anne Giæver og ler godt

Langt fra alt

På ettermiddagen er det retur med «MS Årøy», skoleklassen kommer tilbake, bilene stroppes. Vel fremme ruller Fiaten til helsesenteret, hvor det skal skrives rapport. Anne Giæver vet at hun er langt fra hvor som helst og temmelig nært ingen steder. For eksempel er et langt strekk på ruta hennes uten mobildekning. Å være sykepleier i distriktet er ikke enkelt.

- Både kommunikasjon, post og transport med pasientreiser er blitt verre. Så vi må bli bedre til å formidle hva jobben vår består av!

Rolfsøy16.jpg
Rolfsøy17b.jpg
  Rapportskriving. - Hvordan gikk det med Judith Josefsen? Hun besto testen, og får beholde sitt dyrebare sertifikat minst ett år til.

Rapportskriving. - Hvordan gikk det med Judith Josefsen? Hun besto testen, og får beholde sitt dyrebare sertifikat minst ett år til.

FAKTA

Måsøy kommune består av Ingøya, Rolvsøya, Hjelmsøya, Måsøya og Havøya, der kommunesenteret Havøysund ligger. På fastlandet ligger bygdene Snefjord, Slåtten og Lillefjord.

Kommunen har 1 204 innbyggere (pr. 1. januar 2017).

Hvis været tillater det er det bussforbindelse fra Havøysund til Olderfjord, med korresponderende forbindelse til Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Lakselv og Karasjok. 

Hurtigruten har daglige anløp i Havøysund. 

Nærmeste lufthavn for reisende, er Lakselv lufthavn, Banak, 154 km fra Havøysund.

Internettside: www.masoy.kommune.no

 

Nyrud politistasjon - helt på grensen
image.png

24 timer i grenseland

 

150 meter fra Russland ligger Norges mest spesielle politistasjon. På Nyrud både bor og arbeider to menn tett i et halvt år. Vi var ett døgn med Einar Ingilæ og Tor Røislien, som har kontroll på alt fra grensen til kjøttkaker.

 
image.png

Tekst: Ann-Mari Gregersen. Foto: Alf Ove Hansen

for Stavanger Aftenblad våren 2013, oppdatert september 2018


Kl. 08.00.

Håper det blir like spennende og mangfoldig som sist. Kanskje får jeg se bjørn igjen? På Lillehammer er jeg inne 90 prosent av tiden, her er det omvendt. Det er godt med en slik forandring. Som leder er det også nyttig å se hvordan andre distrikt jobber og driftes. Vi samarbeider også vi tett med for meg helt nye instanser som Forsvaret, Statens naturoppsyn og Grensekommisæriatet.

En fornøyd Tor Røislien tok pause som avdelingsleder på Lillehammer og sa ja til en ny runde da telefonen kom. Ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Jeg sa «på gjensyn» til kollegaer, kastet ut tre potteplanter, skjøt katta og låste døra.
— Tor Røislien

Svanene spiller på Pasvikelva. Bisamrotta hopper på vannkanten. En oter er også i farvannet. Orrhane og tiur er stille. Rein er på vei til sommerbeite. I skogsdypet vet vi at iallefall én av de rundt 50 brunbjørnene jakter proteiner. Vi er i enden av fylkesvei 885, stedet er Nyrud politistasjon. Nærmeste matbutikk er 50 km. unna, Kirkenes 100 km.

Ro, fravær av kø, vill natur og dyrene er noen av grunnene til at politifolk søker seg til et halvt år øverst i Pasvik. For å få ja, må du være praktisk anlagt, selvstendig, trives i ditt eget selskap, men også kunne leve tett på en fremmed, og selvsagt være glad i skog, fjell og vann. Under den kalde krigen på 50- og 60-tallet var det helårsbemanning, og enkelte ble beordret mot sin vilje. Nå kommer det to hit frivillig i april, og forlater stedet i oktober. 

Finnmarkingen Einar Ingilæ har pause fra lensmannsjobben i Lebesby i Kjøllefjord. Nyrud er ren medisin.

- Du får være mye ute, oppleve alle årstidene, samtidig som det er faglig interessant. Her kontrolleres Schengens yttergrense. Så vi jobber tett med Garnision Sør-Varangers grensevakttjeneste på Svanvik, Skogfoss og Gjøkåsen. De har begrenset politimyndighet. Dersom grensevaktene ser noen som krenker grensen, etterforskes saken av oss. 

Politiet informerer også om bjørn, opplyser om fiskekort-regler (nei, alle kan ikke fiske fritt. Utlendinger får ikke fiskekort). Avviser alle som vil telte eller tenne bål, da området er naturreservat. Duoen ser også til at ferdsel på elv og i utmark går etter boka. Fart og hjelm-mangel slås hardt ned på. Røislien har lang erfaring som teknisk etterforsker. Ingilæ er ekspert på avhørsteknikker. Så er du advart.

09.00

image.png

Egg, bacon, baconfett og tomat er fortært. En klassisk Nyrud-frokost som skal holde lenge for utegående tjenestemenn. Kaffekoppen er tom, loggen fra Øst-Finnmark politidistrikt sjekket og dagens plan skal settes i verk. Grensekontroll er nemlig ikke noe du tuller med. Langs hele grensen mot Russland står Norges gule stolper. På russisk side er stolpene i rødt og grønt. De skal respekteres. Det betyr at sender du så mye en snøball over til den andre siden, kan en sak opprettes på deg. Du skal heller ikke snakke til noen.

- Vi får selv bare lov til å hilse dersom vi ser russiske grensevakter, forteller Ingilæ.


image.png
image.png

10.00 til 17.00

Vi er meldt inn i den operative loggen, slik at Kirkenes vet hva vi gjør. Med er bøteblokk, kikkert, kamera, kniv, øks, fyrstikker, GPS, pepperspray og håndjern. Det er april og så vidt greie scooter-forhold.  Ingilæ og Røislien er ett med sin Lynx-er, og de 600 kubikkene suser gjennom skog, over myr, landskapsvern, nasjonalpark, naturreservat, små topper med forsvarets observasjonsposter og helt opp til Treriksrøysa, som er grensepunktet mellom Finland, Russland og Norge. Det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes. Finland kan du besøke uten stress, men det er strengt forbudt å gå over til Russland. Noen turister virrer likevel over om sommeren. Bøtene svir. 

- I fjor fikk 20 bot, forteller Ingilæ. 

image.png
image.png
image.png
image.png

Grensevakten er her alltid om sommeren, på vinteren noen timer av gangen. Men kameraer ser deg uansett hele tiden. Videre på tur sjekkes både dyre- og menneskespor. Trafikken over grensen foretas på mange vis. Låsen inn til det russiske kraftverket Hestefoss kontrolleres også en gang i døgnet, normalt av grensevakten. Når snøen smelter, kommer også båttrafikken. Da skal du kjenne din grense.

- Elva er delt mellom Russland og Norge. Derfor må alle norske båter ha flagg og nummerskilt på hver side, som de får gratis av Grensekommisæren, forteller Tor Røislien.

image.png
image.png
image.png
image.png
 Trafikken over grensen foretas på mange vis. Låsen inn til det russiske kraftverket Hestefoss kontrolleres også en gang i døgnet av grensevakten.

Trafikken over grensen foretas på mange vis. Låsen inn til det russiske kraftverket Hestefoss kontrolleres også en gang i døgnet av grensevakten.


17.00 til 18.30

Nyrud er et bureisningsbruk fra 1919 med verneverdig hovedbygg, anneks, badstue og utedo, overtatt av Staten i 1955. På stasjonen er det tre soverom, stor stue og kjøkken. Fredag er vaskedag, og ansvaret har vakthavende. Det er ikke en veldig detaljert plan for medboerskapet utover det.

 Utedoen er forøvrig det minste bygget i Statsbyggs portefølje. Det brukes ved nødstilfeller i dag.

Utedoen er forøvrig det minste bygget i Statsbyggs portefølje. Det brukes ved nødstilfeller i dag.

- Vi handler sammen for 14 dager av gangen. Tor er gjerne mer på Toro-siden, mens jeg liker å lage mat fra bunnen av. I dag blir det mors kjøttkaker til middag, og fromarsj til kaffen da Tor har bursdag. Jeg har også tenkt å begynne å bake selv, da det er greit å være så selvstendig som mulig, sier Ingilæ.

- Jeg har aldri bakt kake, og kommer ikke til å gjøre det heller. Den slags ligger ikke for meg. Gi meg plank og jeg skal bygge, gi meg en skiftnøkkel og jeg kan skru på både bil, båt og scooter. Men jeg kan jo også lage mat, helst av noe selvskutt som går på fire bein i skogen, eller noe selvfiske, opplyser Røslien.

image.png
image.png
image.png

- Siden du står der å skryter, kan du jo få tømme oppvaskmaskinen! kommer det kjapt fra benken. - Det er ikke skryt, det er fakta! repliseres det, mens maskinen tømmes i ekspressfart.

Tonen er altså allerede god, etter bare en uke sammen. Det er få som kjenner hverandre før de skal bo sammen, så levesettet må gå seg til.

- Det faller seg naturlig hvem som skal lage mat og hvem som skal ta oppvasken.

I går skrelte han potetene, mens jeg stekte abboren. Det blir et samarbeid. Det å leve så tett på en annen, gjør at du ikke kan være for prippen. Du må være diplomat, og det er vi begge. Vi kommer fra ulike kulturer, men har blant annet felles naturinteresse, mener Einar Ingilæ.

- Det er klart det er en mental utfordring å forholde seg til en person så tett over så lang tid. Du må være tolerant, forståelsesfull og tilpasse deg. En blir som et gammelt ektepar. Suldrer og ordner på dagtid, men vi har vært vårt soverom, sier Røislien.

image.png

18.30 til 21.00

Kaffe, fromasj, TV2 Nyhetene. Rolig ettermiddag. Enkelte ganger har tidligere Nyrud-ansatte følt at det ble for stille, så noen ville sjekke om russerne fulgte med på dem.

- De tok med seg kokken ut på tunet, fyrte av en salve og slepte så «liket» etter seg inn. De hørte ikke noe. Men en tid senere i et møte mellom norsk og russisk grensekommisæriat ble det påpekt fra russernes side at det var greit at vi skjøt kokken, men skuddet ble avfyrt litt for nær grensen.

forteller en munter Ingilæ.

Så langt bare en bil på tunet. Om sommeren øker det med biler, syklister og turfolk snur på gårdsplassen. Noen stopper for en prat. «Det er bare hyggelig», er tonen - men vi driver ikke café med matservering. Dette er et hjem og en arbeidsplass, er svaret. 

En kaffekopp i ny og ne spanderes selvsagt om det passer, og noen får også overnatte. 

I gjesteboken står kjente politi- og politikernavn, som vår nåværende kulturminister. Dronning Sonja har også krøllet seg sammen under en Nyrud-dyne.

image.png

21.00 til 22.30

Badstutradisjonen står sterkt i Finnmark, særlig i de kvenske områdene. Einar Ingilæ har finsk blod i årene, og Tor Røislien setter også pris på varmebehandlingen. Badstu har de begge også hjemme.

- Det blir badstu i kveld, ikke sant? Vi trenger noen liter vann! Jeg setter i gang. Bjørkefyrt badstu er bra. Rask som en røyskatt forsvinner Røislien ut døra.

For det er ikke bare jobb, selv om de opplever at de er PÅ jobb hele tiden.

- Kjernearbeidstiden vår er 8-16. Så har vi hjemmevakt på stasjonen. Så du er politi hele tiden her. Vi er 8,5 dager på og har 5,5 dag fri. Einar har familie i Kirkenes, så han drar jo dit på fritiden. Jeg blir nok mest her i Pasvik, sier Røislien. 

Uten at det ser ut til å plage ham.

- Snart kan vi ta ut båten og fiske. I elva er det gjedde, abbor, sik, harr, lake, lågasild og for ikke å glemme storørreten!

23.00. God natt.

 En kveldssamtale med familien.

En kveldssamtale med familien.


06.00

En liter vann i trakteren, fem toppede skjeer kaffe. Niste smøres. Uniform på.Toyota Hilux med henger ut porten. 196 kilometer grensekontroll ned til Grense Jakobselv på scooter fra Storskog grensestasjon med befal. En ny Pasvik-politidag er igang.

image.png