Naturopplevelser som ikke koster skjorta

Synes du friluftsutstyr er dyrt? Hans-Petter Frøhaug gir deg gode råd som både holder utgiftene nede og miljøansvaret oppe.

Klokken er 08, og det er langt på dag for 2-barnsfaren og hundeieren Hans-Petter Frøhaug. 31-åringen flyttet fra Oslo til Alta på grunn av friluftslivet. Og han er MYE ute på tur. Både privat og i jobben som arktisk naturguide for Nord Ekspedisjon.

  BARE Å KOMME SEG UT:  Friluftsliv dreier seg ikke om å ha det dyreste og nyeste utstyret. Det handler om å være på tur og kose seg. Det er gratis å tenne et bål, en primus kan du fikse senere, sier naturguide Hans-Petter Frøhaug i Alta, som ofte er på tur med sønnen Herman.

BARE Å KOMME SEG UT: Friluftsliv dreier seg ikke om å ha det dyreste og nyeste utstyret. Det handler om å være på tur og kose seg. Det er gratis å tenne et bål, en primus kan du fikse senere, sier naturguide Hans-Petter Frøhaug i Alta, som ofte er på tur med sønnen Herman.


Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter




Tenk før du kjøper

- Skal du plutselig begynne med helårs-friluftsliv, så hverken bør eller trenger du å kjøpe alt på én gang. Det kan føre til feilinvesteringer. Det er heller ikke sikkert du trenger alt du tror. Du kommer langt med en vindtett jakke, gode sko og en ryggsekk.

  REPARER, IKKE KAST:  Hans-Petter Frøhaug er arktisk naturguide i Alta, så jobbantrekket er ikke akkurat dress. Selv om klærne blir slitt, blir de reparert så langt det går.

REPARER, IKKE KAST: Hans-Petter Frøhaug er arktisk naturguide i Alta, så jobbantrekket er ikke akkurat dress. Selv om klærne blir slitt, blir de reparert så langt det går.

Hans-Petter Frøhaug underviser også ved friluftslinja på Universitetet i Alta. Han er opptatt å lære fra seg naturvett, og at det kan gjøres samtidig som pengeboka har det godt. Her er hans beste råd til innkjøp og vedlikehold. 

- Før du kjøper noe som helst, finn ut behovet ditt og sjekk brukeranmeldelser. Så kan du lete etter tilbud på nett, og unngå å falle for tilbudsfristelser på noe du kanskje ikke trenger. Jeg bruker alltid lang tid før hvert kjøp. 

  LUFTING : Hvis du henger opp telt, sovepose og ulltøy til tørk med det samme etter turen, forlenger du levetiden betydelig.

LUFTING: Hvis du henger opp telt, sovepose og ulltøy til tørk med det samme etter turen, forlenger du levetiden betydelig.


Helårsbruk 

Det er mange årstider i Norge, så Hans-Petter Frøhaug anbefaler at klærne bør kunne brukes mest mulig gjennom året. 

- Det er ikke et stort poeng med en gedigen boblejakke som du bare får brukt noen måneder. Mange som har disse jakkene, har også ankelsokker og er uten lue. Da er varmetapet gedigent uansett.

Tenk flerlagsprinsippet. Gå for en vindtett jakke og en turbukse, og kjør lag på lag-prinsippet. 

-Invester i ullplagg, en fleece og en vindtett ytterjakke. Disse plaggene kan du også bruke hver for seg.

Går du for en klassisk turbukse som for eksempel Fjällräven, koster den litt - men det skal litt til å slite den helt ut dersom du er en normal turgåer. 

- Jeg forsøker å reparere alt av klær. Det er turutstyr vi snakker om, ikke en dress. Så hvem bryr seg om det er sydd og lappet? Ikke jeg, i alle fall. Men jeg får høre fra mora mi at jeg kunne valgt en tråd som er lik fargen på buksen, men det plager ikke meg, sier han og ler. 

b05friluft.jpg

Bruk voks på klær

Hans-Petter Frøhaug vokser gjerne helårs-turbuksa to ganger i året. Det gjør at den blir litt stivere, vindtett og vannavvisende. Dermed tørker den fort etter regnskyll. Den samme buksa er også godt slitt i skrittet, men den syes på fjerde året. Den har også fått ekstra forsterkning på kneet.

- Buksa vil puste mindre, men den er veldig slitesterk. Det skal mye til for å få en rift i den. Jeg har også puttet inn en padding på knærne. Det er mer komfortabelt når du padler og tenner bål.

Mange gjør en stor tabbe og bruker klærne feil. Mange går i skallbekledning hele året fordi det er moderne. Den eneste årstiden Hans-Petter føler at skallbekledning er optimalt, er på høsten i regn og sur vind. 

- En skalljakke holder ute fuktighet og vind. Men jakken slipper ikke ut så mye fuktighet, og har dårlige pusteegenskaper. På sommeren blir du dermed svett og våt fra innsiden, og deretter kald. På vinteren skjer det samme. Når du er i aktivitet så produserer du fuktighet, som blir værende på innsiden av jakken. Du risikerer å få et islag på innsiden av jakken. Så hvis en ikke skjønner hvordan skalljakken fungerer, er det lett å bruke den feil.

Ta vare på skoene

b_E7I7690.jpg

Hvilke sko skal du kjøpe? - Det spørs hva du skal bruke dem til. Fjellstøvler er fint når det blir kaldt, vått og rått og du går utenfor stier. Har du tung sekk, trenger du også støtte på anklene. Legg litt penger i det, og gå for lær og skinn. 

- De fleste klarer seg lenge med en grov og litt høy joggesko, altså en blanding mellom joggesko og fjellsko. Da kan du gå i steinurer uten at det blir slitsomt. Ta vare på skoene og børst dem alltid etter bruk. Ta på lærsmurning, slik at de ikke tørker inn. Det forlenger levetiden på fjellskoene. Mine er like fine etter fire år, og de er mye brukt.

Når billig blir dyrt

Det er mange basiller å bli bitt av, og her kan billige kjøp fort bli dyre. 

- En venn av meg kjøpte en kajakk på salg. Det var feil type for ham, så han endte med å kjøpe en som var mye dyrere. Moralen er å teste dette mer ut. Dreier det seg om kajakk, stikk innom en klubb. Her i Alta har vi for eksempel et naust fylt med ulike typer og modeller. Da finner du både ut hva du liker, og ikke minst om kajakk er noe for deg i det hele tatt. 

Selv brukte han ett år på å finne rett type og om hobbyen var verdt å investere 30.000. Svaret ble ja. Den er på vannet nesten hver uke i sesong, så han får mye igjen for pengene. 

- Det er samme prinsipp med for eksempel toppturer og randonee. En full pakke inkludert skredutstyr koster fort fra 20.000. Bli med i en klubb, og lån utstyr av dem eller venner. Finn ut om dette virkelig er noe du vil. 

b08friluft.jpg

Unngå impulskjøp -og husk Gaffa!

Hans-Petter Frøhaug har ingen jubalongkonto i banken. Så utstyret til friluftsgledene må tas fra lønnskontoen. Dermed er det viktig å unngå feilkjøp og impulshandling. Det får han ved å undersøke hva han egentlig trenger, slik at han er klar når tilbudet dukker opp.

- Jeg var nylig ute etter et oppblåsbart liggeunderlag, da det er mest praktisk å ha med i kajakken. Da måtte jeg finne ut hvor stort og bredt det skulle være, og jeg sjekket også anmeldelser på nett.  Slike underlag kan koste mye. Jeg fant et veldig bra til under 1000 kroner, som passet min bruk. 

Er du på tur med et oppblåsbart underlag, anbefaler han å også ha med et vanlig underlag. Det er kjipt hvis det går hull på det oppblåsbare, som det lett kan gjøre dersom det er kvister og skarpe steiner på bakken. 

- På vinteren ved overnatting i lavvo bruker jeg bjørkeris underst, så et underlag som f.eks reinskinn og avslutter med det oppblåsbare. Da skaper du også luft og rom fra bakken, samt at du unngår skader. Ha også med reperasjonstutstyr. Du kommer langt med gaffateip.

Flaske i sovepose-trikset 

Når vi er inne på overnatting ute, er det lett å fryse. En trenger likevel ikke den dyreste soveposen for å holde seg varm. 

- Varmetapet er ned mot bakken, så bruk heller litt ekstra på liggeunderlaget. En annen god investering er en vannflaske. Dropp brusflasken mange bruker. Kjøp f.eks en Nalgene-flaske. Fyll den med varmt vann, skru godt igjen og legg i soveposen. Da blir posen god og varm.

Det siste du trenger for å komme deg ut, er en ryggsekk.

- En dyr ryggsekk kan være bedre for ryggen, men når det kommer til kvalitet på stoff og glidelås, har det ikke like mye å si. Det spørs igjen hva du skal. Ikke kjøp for liten, ikke kjøp for stor - så kan det være du klarer deg med én sekk til de aller fleste typer turer.

 En sotet kaffekjele er et fint syn, men kaffen blir fortere ferdig dersom den er ren. Hans-Petter pusser sin med stålull.

En sotet kaffekjele er et fint syn, men kaffen blir fortere ferdig dersom den er ren. Hans-Petter pusser sin med stålull.

Bærekraftig hos Bergans

Klær og utstyr kan du få tak i mange steder. Besøk en klubb, der du kan teste utstyret før du kjøper det. Gå på Facebooks mange kjøp- og salgsider. Ha byttekveld med venner, se etter lokale turistforeningers arrangment der du kan både få og kjøpe billig utstyr. 

Utstyrsprodusenten Bergans har salg av brukte klær fra flaggskipbutikken i Oslo. Herfra leier de også ut telt, skitøy, skallbekledning og ryggsekker. De har også gode råd om vedlikehold, så du har plaggene lenge. For å ta godt vare på plaggene dine, har det norske turutstyrmerket noen råd.

- Når plagget ikke er i bruk, steng alle glidelåser og heng det bort. Dun bør ikke komprimeres når det lagres. Henger det fritt, bevares dunspensten og de gode egenskapene bedre.

- Før vask, vurder om plagget ditt trenger vask eller om det holder å fjerne flekker eller bare lufte det. Særlig ull har godt av å bli luftet i stedet for vasket hvis det kun er for å fjerne lukt. Vask kun fulle maskiner, så sparer du både penger, vaskemiddel og miljøet.

Forsvarlig pris hos Forsvaret 

En av de klassiske butikkene må heller ikke glemmes. 

- Jeg handler av og til hos Forsvarets overskuddslager på nett. Det siste kjøpet var en mellomlagsbukse, den kjente Annabuksen, for bare 60 kroner. Den er for varm til å gå med, men perfekt da jeg hadde bjørnevakt på Svalbard og skulle stå stille lenge. 

Hans-Petter Frøhaug har system i sysakene og har allerede alt kalrt til skisesongen, som i Finnmark kan starte i november. Stålkanten på skiene er limt, skibuksen er impregnert og nok en gang lappet. Fjällräven-buksa er vokset, lappet og sydd. Han lever nemlig opp til etter et klassisk sitat blant naturguider. 

- Never trust a guide with shiny gear!

  BJØRNEVAKT : Det siste kjøpet var en mellomlagsbukse, den kjente  Annabuksen , for bare 60 kroner. Den er for varm til å gå med, men perfekt da jeg hadde bjørnevakt på Svalbard og skulle stå stille lenge.

BJØRNEVAKT: Det siste kjøpet var en mellomlagsbukse, den kjente Annabuksen, for bare 60 kroner. Den er for varm til å gå med, men perfekt da jeg hadde bjørnevakt på Svalbard og skulle stå stille lenge.

Alf Ove Hansen1 Comment