Vakkert og upraktisk
De ansatte på hovedbiblioteket i Rovaniemi setter stor pris på Alvar Aaltos design og eksklusive møbler.
Arbeidsdagen preges likevel vel mye av at bygget er fra 1965.
ROVANIEMI
Er du helt nordfra, er Rovaniemi med sine 60.000 innbyggere et sted som besøkes hele året. Enten for å fikse på bilen, shoppe eller nyte finsk natur. Kommer du sørfra, enten det er fra Østlandet eller Asia, er det mest trolig at du kommer om vinteren. Da øker innbyggertallet dramatisk, med flere hundretusen turister. De kommer for å se nordlyset, sove i glassigloer, dra på skutersafari eller en tur med rein eller hunder i slede. Julenissen er også et stort trekkplaster, og han har åpent hele året. Et sted som også har åpent store deler av året, er Aalto-biblioteket i sentrum.
Kommer bare for biblioteket
Det trekker også til seg mange turister. Noen av dem kommer faktisk også ens ærend for å se den verdensberømte arkitekturen.
- Byens faste turistguider er her flere ganger i måneden. Dersom våre ansatte har tid, hender det at vi også viser besøkende rundt. Mange har sett et bestemt bilde i en bok, og vil vite akkurat hvor det er.
Vikarierende biblioteksjef Pasi Rantanen har jobbet på biblioteket i Rovaniemi i mer enn tjue år. Alvar Aaltos design trekker hele tiden turister. De har derfor brosyrer om arkitekturen hans i hele Finland, samt laget et eget hjørne i biblioteket der bøker og oppslagsverk ligger sammen med noen av hans møbelklassikere.
- De aller fleste av våre ansatte er interessert i Aalto og historien bak. Mange er vokst opp med den, og kjenner godt til den. Vi tvinger ingen til å vise besøkende rundt, sier Rantanen og brummer en godlynt latter.
Verdier på vegger og gulv
Designklassikerene de er omgitt med blir mer og mer verdifulle. Det skaper en og annen utfordring.
- Vi har lamper her som kun er designet for dette biblioteket. Interiøret er selvsagt også unikt. Så har vi noen møbler som er verdenskjente, som Paimino-stolen. Den ble designet i 1932 til et lungesanatorium i Finland, og selges ennå. Vår er fra 1965, og en ekte klassiker. Dine lesere kan jo bare tenke seg hva den er verdt. Heldigvis visste ikke innbruddstyvene vi har hatt her, hvor store verdier vi har her. Selve biblioteket ble grunnlagt i 1960, men den nåværende bygningen ble til i perioden 1961-1965.
En sprek kommune ville ha et kulturelt og borgerlig senter i Rovaniemi og slo på stortromma. Bygget ligger midt mellom konserthuset og kongressentret, som også ble laget av Aalto.
Han ble valgt av kommunen i 1959, og kom raskt i gang. Utenfra ser det beskjedent ut, men ingenting er tegnet tilfeldig. Det er bygd for å slippe inn indirekte, naturlig lys fra ulike steder og vinkler. Fra små, lanternelignende lamper på siden til store vinduer på taket. Lyset innenfra skifter og det skapes et flott lys, et prinsipp som Aalto er kjent for.
- Det lønner seg å se opp når en er i de ulike rommene, det er laget mange nydelige løsninger. Spesielt ses dette i Aalto-rommet, synes Rantanen.
Skranke til besvær
Spennende lys, fine linjer og nydelige møbelklassikere er fint, men i Finland som i Norge har låne- og brukermønstret endret seg. Det påvirker også arbeidshverdagen for bibliotekarene. Da det ble åpnet i 1965, elsket alle bygget. Nå er en glad i det, men ordet upraktisk dukker stadig opp.
- Aller mest upraktisk er nok vår gigantiske skranke. Den var fin i starten, da alt utlån og henvendelser foregikk her. Nå har vi stort sett én person på skrankevakt, og skal en ut av den må en gå en liten runde. Det er litt plagsomt, sier Pasi Rantanen.
I det øvre planet er lesesalene plassert lavere enn resten av biblioteket. I flere av de skjermede stedene sitter studenter og leser. Gratis nett trekker mange, og at det ikke er en «helt stille»-politikk. Lånetakere og turister går nærmest over dem. Bibliotekaren i skranken - den upraktiske - har fra plassen sin utsyn over hele området, da rommet er laget som en vifte.
Strenge regler
- Årlig kommer 250.000 innom her, så vi er godt besøkt. Alle de ansatte trives jobbmessig, og liker kundebehandlingen. Men kontorene våre er i minste laget, det samme er personalkjøkkenet og toalettene - både for de besøkende og oss. For rullestolbrukere er det heller ikke optimalt, med for mange trapper.
Det er strenge regler for hva kommunen kan gjøre med biblioteket. Det er Alvar Aalto-stiftelsen som har satt disse. En kan endre, men ikke forandre noe. Den kombinasjonen er ikke lett. En tanke å tenke på for bibliotek som bygges i dag altså. Hvor mye av interiøret blir lett å erstatte, og skal det være likt?
- Aalto-stiftelsen gir oss strenge retningslinjer. Det er ikke en krig, men nesten..Vi har heldigvis et stort lager med lamper og stoler som vi kan hente deler fra. For vi kan bare bruke originale deler. Vi har vært nødt til å kjøpe inn nye Artek-stoler (red.anm. Aaltos møbelprodusentfirma), og det er ikke akkurat lavpris.
Egne håndverkere
Rovaniemi kommune har to andre store og tre mindre bibliotek, i en by med 60.000 innbyggere. Det er totalt 50 ansatte, 30 på Aalto-biblioteket. Budsjettet er på 4 millioner euro i året. Mye går til lønn, men vedlikehold er også en stor post.
- Det koster mye å holde bygget i stand. Snart må luftkondisjoneringsanlegget byttes. Vi har ellers jevnlig ting som må fikses. Vi har håndverkere som har blitt veldig flinke til å tenke løsninger, og kan reparere det vi ikke har deler til. Mye er jo laget spesielt til dette bygget. Hyllene er for eksempel håndlaget.
Vi tar turen ut av den store Aalto-salen og inn i det lille magasinrommet. Langs veggene står originale hyller til tidsskrifter. Biblioteket abonnerer på 75 aviser og 800 magasiner, og to eldre herrer studerer hvert sitt.
- I dette rommet er absolutt alt originalt og fra 1965, fra 3-beinskrakken til pulter og leselampene som trolig er laget av Aaltos kone. Jeg tror dette rommet også er her om 60 år, men brukes nok til noe annet, tror Pasi Rantanen.
Biblioteket er for øvrig også regionbibliotek for hele Lappland. De har blant annet 8000 bøker på samisk og om samiske forhold på nordiske språk. Her er ikke innredningen av Aalto, men møbler og lamper finnes også her. Et veldig populært rom ligger en etasje ned. I musikkbiblioteket lånes det ut heavy-cder over en lav sko, alltid en hit i Finland - men her er det bare hyllene som er orignalt interiør.
54 år og like attraktiv
- Jeg er veldig glad i arkitekturen og stolt over å jobbe her, men biblioteket og særlig denne avdelingen trenger en oppgradering. Det er lenge siden 1960-tallet. Jeg håper vi kan få et øvingsrom for piano her, og gjøre det mer moderne, sier musikkbibliotekar Tarja Niemi.
- Kanskje kan dette en gang bli et eget Alvar Aalto-bibliotekmuseum, med design- og arkitekturtema, festivaler og seminarer?
- Det er en god idé, så kan vi bygge et helt nytt bibliotek. For dette bygget kan aldri forsvinne, mener Niemi.
Pasi Rantanen er iallfall klar på at dagens situasjon er todelt.
- 54 år etter åpningen er biblioteket fremdeles en stor attraksjon, og det betyr mye for byen. Men som en tidligere kollega av meg sa: Biblioteket er estetisk, men veldig upraktisk.
Hugo Alvar Henrik Alto (1898-1976)
Hvem: Arkitekt, designer og byplanlegger. En av de mest kjente finske arkitektene gjennom historien, og banebrytende innen moderne arkitektur.
Stil: Kjent som funksjonalist som strever etter enkel, geometriske, vakre og samtidig funksjonelle bygg. Han var også kjent for å leke med lyset.
Kjente bygg: Finlandiahuset i Helsinki og et helt boligområde i Seinäjoki i Finland. Der inngikk både kirke, rådhus, bibliotek, teater og politistasjon.
Møbeldesigner: Han ble like kjent som møbeldesigner og sitt bruk av finsk bjørketre. Møblene ses både i private hjem og institusjoner, og er klassikere. Produseres under navnet Artek. Firmaet ble etablert i 1935 av Alvar Aalto og hans kone Aino Aalto, kunstagent Maire Gullichsen, og kunsthistoriker Nils-Gustav Hahl.
Rovaniemi
Hvor: Lappland, like ved Polarsirkelen i Finland
Innbyggere: 60.000, øker dramatisk om vinteren.
Verdenskjent for: Julenissen og Alvar Aaltos arkitektur, både bolighus og offentlige bygg.
Bibliotek: 6 bibliotek, hvor 2 bare er åpen 1 dag i uka. 2 bokbusser. 50 ansatte.
